1. mai

Finner fram fanene: Slik blir 1. mai i akademia

Forskningen må være fri, forskere fortjener fast jobb og nei til nedbygging av offentlig sektor. Det er noen av fanesakene for norske akademikere i årets 1. mai-tog.

Person står ved et bord med plakater og et banner med politiske budskap i et lyst rom.
Joar Flynn Jensen, organisasjonssjef i Forskerforbundet, gjør seg klar til årets 1. mai. Her er parolene klare.
Publisert Sist oppdatert

1. mai, en dag mange håper kommer enten på mandag eller fredag, med godt vær, og for noen: den samme forpliktelsen år etter år, nemlig 1. mai-toget. Så hva gjør akademikerne denne dagen?

Forskerforbundet fortsetter med samme paroler som i fjor: 

  • Forskningen må være fri — akademisk frihet inn i Grunnloven
  • Kunnskap er samfunnsberedskap — stans kuttene i kunnskapssamfunnet
  • Også forskere fortjener fast jobb
Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL, Norsk Tjenestemannslag.

— Vi har tre fine paroler, og jeg kan godt gå under alle tre, sier nestleder Hilde Gunn Slottemo i Forskerforbundet til Khrono. 

Norsk Tjenestemannslag (NTL) har mange ulike paroler. Forbundsleder i NTL Kjersti Barsok sier verden trenger breie, solidariske fellesskap når den frie verden ser ut til å gå av hengslene.

— Vi trenger godt organiserte arenaer for debatt, vi trenger rettsorden og spilleregler, vi trenger fellesskap og samhold og vi trenger demokrati. Ikke minst trenger vi fellesskapet for å motivere til handling, sier hun. 

Vil stoppe nedbygging

Tillitsvalgt for NTL ved Universitetet i Bergen, Jørgen Melve, trekker fram «Stopp nedbygging av offentlig sektor!» og «En dag å leve med, en lønn å leve av», som aktuelle faner for ham å gå under. 

Tillitsvalgt i NTL ved Universitetet i Bergen Jørgen Melve går i år som i fjor i 1. mai-tog.

— Det er mange gode paroler! Stopp nedbyggingen av offentlig sektor gjelder jo også oss i akademia, som opplever stadige kutt. Jeg får se hva jeg går under, men det er godt mulig jeg må bære en fane, sier Melve til Khrono. 

For NTL sine medlemmer i akademia kan parolen om nedbyggingen av offentlig sektor være aktuell å gå under, men også for eksempel hovedparolen til NTL, «Boikott Israel — fritt Palestina!». 

— 1. mai er en festdag og en tradisjon. Det er arbeidernes kampdag, og det hjelper både åndens og håndens arbeidere å gå i toget. Det er viktig og riktig å være med på, også for internasjonal solidaritet. I de fleste andre land har arbeidere det verre enn i Norge, så det er et viktig perspektiv å ta med seg, sier Melve. 

Person legger ut en stor duk eller banner med trykt tekst på et bord i et innendørs rom.
Norsk Tjenestemannslag gjør seg klare til 1. mai-tog.

NTL NTNU har sin egen fane med parolen «Offentlige tjenester i egenregi — stopp privatiseringa!»

— Vi er opptatt av å ha tjenester i egen regi. Når det blir lavere budsjetter og vi skal spare, så tror noen av man får billigere tjenester ved å konkurranseutsette dem. Erfaringen er at dette ikke er tilfellet på NTNU, sier Sturla Søpstad, hovedtillitsvalgt for NTL NTNU.

Viktig å forsvare akademisk frihet

Kvinne står foran Stortinget i Oslo en solrik dag
Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, sier det er viktig å løfte blikket og se hvordan forskere har det i andre deler av verden.

Slottemo i Forskerforbundet trekker fram at det er viktig å løfte fram akademisk frihet, både på grunn av situasjonen internasjonalt og fordi Forskerforbundet ønsker å grunnlovsfeste det. 

— Vi har undersøkelser som Academic Freedom Index som viser at det er en bekymringsfull utvikling i Europa. Selv om Norge ikke står i en akutt situasjon, er det viktig å vise internasjonal solidaritet. Men vi bør også være i beredskap i Norge, for det kan skje her også — vi må bokstavelig talt holde fanen høyt, sier hun. 

Selv om det ikke kommer noen dramatiske endringer i den akademiske friheten i Norge, bør man være på vakt for små skritt og endringer.

— Det kan være den store trusselen i norsk sammenheng. Da er det viktig med kontinuerlig debatt om hvorfor vi må forsvare akademisk frihet, hva slags utfordringer vi ser og hva man må være bevisst på, sier Slottemo.

I forkant av toget i Oslo arrangerer Forskerforbundet en frokost, som ifølge Slottemo har vært svært populær de siste årene. Der skal Scholars At Risk-forskerne Iryna Fyshchuk fra Ukraina og Rawia Awadallah fra Gaza forteller om sin situasjon som forskere.

 Slottemo tenker det er viktig å løfte blikket og se hvordan man kan være solidarisk med forskere i andre deler av verden. 

— Vi må ikke ta den akademiske friheten for gitt, og vi må være villige til å forsvare den hver dag. 

Powered by Labrador CMS