Et pedagogisk problem eller føre-var-prinsippet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I debatten om studenters skjermbruk i undervisningen leser vi i Khrono, 28.04.2026, at prorektorer fra UiT, UiB, OsloMet og NMBU sier nei til et skjermforbud. Hvis studenter i undervisningssituasjoner forsvinner ned i skjermen, kan det nemlig være et tegn på at underviseren har et pedagogisk problem, både i undervisningsform og evne til å engasjere studentene, blir det påstått. 

Der fikk vi den, vi som står i undervisningssituasjoner år ut og år inn, og gir alt vi har av faglig engasjement og pedagogisk klokskap for å få studentenes oppmerksomhet, deltakelse og aktivitet i undervisningsøktene våre.

skjermbruk

Prorektorer sier nei til skjerm­­forbud i undervisning

Ut fra saken kan det se ut til at prorektorene mener at psykologspesialist og universitetslektor, Lars Dehli, samt hjerneforsker, lege og førsteamanuensis Ole Petter Hjelle, ser verden for enkelt når de foreslår å forby, eller begrense skjermbruk. Det er nemlig ikke noe garanti for at alt plutselig skal ordne seg på best mulig vis for studenter som bruker penn og papir, blir det hevdet. 

Så langt jeg har lest sakene, er det imidlertid ingen som har garantert noe. Det er kun pekt på forskning som viser at bruk av penn og papir kan øke læringsutbytte.

Med over 30 års undervisningserfaring som lærer i skolen, som førsteamanuensis i høyere utdanning og med utdanning fra et gammelt grunnfag til doktorgradsnivå i pedagogikk, må det være lov å påpeke at de fleste undervisere jeg har møtt har innsikt i varierte undervisningsformer. 

skjermbruk

Kaster ut alle som bruker skjermer under forelesningene

At studenter som bare sitter der og noterer for hånd blir veldig passive, og at folk lærer på veldig ulike måter, er heller ikke ukjent pedagogisk kunnskap hos universitets- og høyskoleundervisere.

Prorektorene uttrykker at vi definitivt skal ha forelesninger, men at studentene også må aktiviseres på ulike måter — og at skjerm kan være ett av verktøyene. Her tenker jeg at prorektorene kan ha misforstått situasjonen noe. Det er nemlig ikke studentenes aktivitetsnivå som er for lavt i undervisningsøktene. Aktiviteten er helt på topp den – ikke med skjerm som ett av verktøyene – men med skjerm som det eneste verktøyet! 

Utfordringen er imidlertid at aktiviteten og variasjonene som etterlyses foregår på opptil flere skjermer samtidig og handler om alt annet enn det undervisningsøktene legger opp til.

skjermbruk

Mener akademia må våkne: — Skjermene er vårt nye folke­helseproblem

Det er fint å bli minnet på grunnleggende pedagogiske prinsipper, men siden prorektorene synes å ha bedre løsninger enn skjermforbud, og ser ut til å ignorere både psykologspesialisters og hjerneforskeres råd, ville det være fint om de også kunne antyde hvordan vi kan inviterer til dialog, tenkning og oppgaveløsning. For det er en realitet at studentenes oppmerksomhet ofte, om enn til studentens forsvar – ikke alltid, er rettet mot skjermen og utenomfaglige aktiviteter. 

Slik jeg forstår utfordringene med for mye skjermbruk, kan det være avhengighets­skapende – på linje med tobakk og andre rusmidler som gir belønnings- og nytelsesresponser i hjernen og som – over tid –trekker oss alle bort fra gode læringsprosesser, dialog og sosial samhandling, også i undervisningsøkter. 

Dersom skjermene kan vise seg å være vårt nye folkehelseproblem, skal vi ikke da ta det inn over oss også i akademia?

Skjermbruk

Politikere støtter foreleseren som forbyr skjerm. — Veldig fornuftig

«Jeg har veldig høy terskel for å skulle forby eller påby noe som skal gjelde i alle undervisningsrom», hevder en av prorektorene. Ja, vi vil vel alle at studentene skal ha autonomi, handlingsrom og demokratisk medvirkning. 

Men dersom vi møter utfordringer med et så stort og alvorlig omfang og konsekvenser som skjermbruk har, eller kan vise seg å få, må det kanskje være visse reguleringer og begrensninger vi kan forhandle oss frem til? 

Et føre-var-prinsipp, liksom? Mange aktiviteter er jo også allerede forbudt i undervisningsøktene. Å røyke, innta rusmidler, eller utøve seksuelle aktiviteter – er i alle fall eksempel på forhold som vil falle inn under forbud.

digitalt vs. fysisk

4 av 10 studenter vil ha mest fysisk undervisning. — Enklere å følge med

Vi skal selvsagt ikke avvise skjermene helt, eller innføre totalforbud mot å bruke dem. Men som prorektor i UiT så klokt hevder, må vi kunne snakke om utfordringen. 

Å avvise diskusjonen med et nei, er lite fruktbart. 

Et bedre utgangspunkt vil kunne være å engasjere studentdemokratiet og alle undervisere i diskusjonen om mulige kjøreregler og begrensninger rundt skjermbruk i undervisningsøkter – der talens åpenhet og det beste argument kan vinne frem – til vårt felles beste!

Debatt ● Emil Berger og Mette Skaldehaug

Skjermforbudet stenger studenter ute