samordna opptak
Disse studiene har bare kvinner satt øverst på listen
26 studier har bare kvinnelige førstevalgssøkere. For de store profesjonsutdanningene er kvinneandelen fortsatt høy.
Årets søkertall fra Samordna opptak viser at 26 studier kun har kvinnelige førstevalgssøkere. Blant disse er tre grunnskolelærerutdanninger, tre utdanninger på deltid for å bli barnehagelærer, en lektorutdanning i fransk og fire språkfag.
I 2026 er det 92.741 kvinnelige søkere, noe som utgjør 61,5 prosent av søkermassen i det samordnede opptaket til universitet og høgskoler.
Kjønnsfordelingen blant søkerne til universitet og høgskoler er forholdsvis stabil over tid, med kun et par-tre prosentpoeng økning i andelen kvinnelige søkere siden 2017.
Bare kvinner i fire år
Enkelte studier har vært helt kvinnedominerte over tid, slik som grunnskolelærer for trinn 1—7 innen mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Her har hundre prosent av søkerne vært kvinner de siste fire årene.
Andre steder er den totale kvinnedominansen ny av året, for eksempel ved årsstudiet i journalistikk ved NLA Høgskolen i Kristiansand. I år er alle søkerne kvinner, mot 75 prosent i fjor. Går man tilbake til 2021 var kjønnsfordelingen 50/50 blant søkerne til dette studiet.
Det er totalt 231 utdanninger som har 80 prosent eller mer kvinnelige førstevalgssøkere, viser årets søkertall.
Tre lærerretninger uten menn
Tre studieretninger ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har ingen mannlige førstevalgssøkere. Det er retning for kunst og håndverk, både trinn 1—7 og trinn 5-10, samt mat og helse for trinn 1—7.
Bodil Kjesbo Risøy er studieprogramleder for grunnskolelærerutdanningen ved HVL. Først av alt forteller hun at HVL både i fjor og i år har et godt oppsving i søkertallene for grunnskolelærer ved campus Bergen.
— Vi er utrolig glade for det oppsvinget vi nå ser i søkertallene, sier Risøy.
Mens snittet i landet er stillstand for grunnskolelærerutdanningene har HVL vekst også i år.
— Vi har som regel noen få mannlige studenter ved de utdanningsretningene du nevner, men aldri mange, sier Risøy.
Hun påpeker at svarene man får nå ikke er fasiten. Studentene kan ombestemme seg fram til 1. juli, og ofte får de inn studenter etter opptaket i juli.
— Når det er sagt er det svært viktig at vi får utdannet flere menn som lærere, og vi har jobbet mye med å rekruttere flere menn. Gutter i grunnskolen trenger gode mannlige rollemodeller. Det gjør jentene også for den del. Det gledelige er at det generelt sett ser ut til at vi får litt flere menn som studenter nå, enn vi har hatt tidligere, sier Risøy.
— Hvorfor er de mannlige søkerne ikke interessert i kunst- og håndverk?
— De har vel et bilde av at dette bare er «jentefag». Men vi har flere mannlige lærere i disse utdanningene, og vi har stor bredde i de uttrykkene studentene lærer om i våre utdanninger, sier Risøy.
Generelt flest kvinner
Tallene fra Samordna opptak viser at det generelt innenfor pedagogiske fag, helsefag og samfunnsfag er et stort flertall av kvinnelige førstevalgssøkere. Til pedagogiske fag har kvinneandelen vært høy og stabil over tid, og i år er det en videre økning i andelen kvinnelige førstevalgssøkere fra 75,5 prosent i fjor til 79,5 prosent i år.
For helsefag er kjønnsfordelingen uendret fra i fjor. Innenfor samfunnsfag er det derimot en svak, men stabil nedgang i andelen menn, og i år har 25,7 prosent av menn et studium innenfor samfunnsfag som førstevalg.
Selv om andelen menn har gått ned til pedagogiske fag og samfunnsfag, har det totale antallet mannlige førstevalgssøkere til disse utdanningsområdene økt sammenlignet med i fjor. Det samme gjelder helsefag, der antall mannlige førstevalgssøkere også er høyere i år enn i fjor, til tross for en uendret kjønnsfordeling.
Prøver å lokke menn
Profesjonsfagene som sykepleie, lærer og barnehagelærer er utdanninger der man gjennom flere år har hatt oppmerksomhet rundt å få flere menn til å søke seg til disse utdanningene.
Rett før søknadsfristen til universitet og høgskoler var forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland på besøk på OsloMet og prosjektet «Menn i sykepleie» nettopp for å rette oppmerksomheten mot mulighetene for menn til å søke seg til sykepleierutdanningen.
Ved OsloMet er andelen mannlige søkere til sykepleierutdanningen i Oslo 17,4 prosent i år. På OsloMet studiested Kjeller heltid er andelen mannlige søkere 15,6 prosent og på deltidsstudiet i sykepleie 20,8 prosent.
Totaltallet for alle sykepleieutdanninger nasjonalt viser at det er 16,3 prosent mannlige søkere, mens hvis man går tilbake til 2021 var den på 15,8.
Går veldig sakte
— Det er positivt at andelen mannlige søkere til sykepleierutdanningen har økt svakt siden 2021, men utviklingen går veldig sakte. At andelen i praksis har ligget rundt 16 prosent i flere år, viser at vi fortsatt er langt unna en kjønnsbalanse i sykepleierutdanningen, sier leder av NSF Student, Henriette Karlsen Brenna.
— Gjøres det nok for å få flere menn til å søke? Ut ifra tallene ser det ikke ut som det hjelper så mye?
— Det gjøres en del gode tiltak, både lokalt og nasjonalt, for å rekruttere flere menn til sykepleie, som blant annet «Menn i Sykepleie «ved OsloMet. Samtidig må vi tørre å stille spørsmål ved om tiltakene er tilstrekkelig finansiert og godt nok organisert til å gi den effekten vi ønsker. Ut fra tallene ser vi foreløpig begrensede effekt, sier Brenna.
Hun viser også til andre initiativer som Ole-Nettverket og Menn i helse.
— Skal vi klare å møte sykepleiermangelen i årene som kommer, er vi helt avhengige av å rekruttere bredere enn i dag. Det handler både om kjønn og mangfold generelt. Da må rekrutteringsarbeidet styrkes og gis forutsigbar finansiering, slik at viktige initiativer som Menn i Sykepleie, Ole Nettverket og Menn i Helsefag kan få reell effekt på søkertallene over tid.
Barnehage og lærer
Tallene fra Samordna opptak viser at kvinneandelen for de som har barnehagelærerutdanning som førstevalg er 84,2 prosent. For grunnskolelærerutdanningene er tallet 79,8 prosent for trinn 1—7 og 59,4 for de ulike trinn 5—10-utdanningene.
Det er liten endring å spore i tallene hvis man ser tilbake til 2021 og fram til i dag. Både trinn 1—7 i lærerutdanningen og barnehagelærer har en nedgang på et par prosentpoeng i andel menn siden 2021.
Kvoter og kjønnspoeng
Det er vedtatt nye opptaksregler for høyere utdanning i Norge. Fra og med studieåret 2027/28 kan lærestedene søke om å innføre egne kvoter for det underrepresenterte kjønnet.
Fra studieåret 2028/29 forsvinner kjønnspoengene. dette var poeng utdanningene kunne søke om å bruke, hvis de hadde under 20 prosent av det underrepresenterte kjønnet. Nå skal kvoter eventuelt erstatte disse poengene.

Nylige artikler
Skjermforbudet stenger studenter ute
Drastisk nedgang i antall tidligere studenter som får relevant jobb
26.000 brudd på regler om arbeidstid på tre år. — Massivt press
Kan kreve tilbakebetaling på 27,8 millioner fra fagskole
Varsler om vedvarende belastning på NTNUs ansatte. — Helt vanvittig
Mest leste artikler
Foreleseren kaster ut alle som bruker skjermer under forelesningene
Stor vekst i søkertallene
Mener akademia må våkne: — Skjermene er vårt nye folkehelseproblem
Studien hevdet at ChatGPT ga bedre læring. Nå er den trukket tilbake
Student innrømmer bruk av forbudt hjelpemiddel. Saksøker staten