Debatt ● Emil Berger og Mette Skaldehaug

Skjermforbudet stenger studenter ute

For mange av oss er skjermen ikke en distraksjon, men en forutsetning for å lære.

To unge voksne står side om side foran grå studiobakgrunn
Mange av oss hadde aldri kommet oss gjennom skolen uten digitale verktøy, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dysleksi Ungdom er en organisasjon for unge mellom 13 og 30 år med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.

Det er med stor forundring vi leser saken hos Khrono 22. april, der førstelektor i psykologi Lars Dehli forteller at han i åtte år har kastet studenter ut av forelesninger for å bryte et skjermforbud.

For oss er dette ikke bare en prinsipiell diskusjon. Det er noe vi har kjent på kroppen.

Vi vet mye om hvordan det er å kjenne seg utenfor. Vi vet hvordan det er å sitte i et klasserom som ikke er tilpasset alle. Når tempoet blir for høyt, når ordene ikke fester seg, og når det ikke finnes noen verktøy som hjelper deg å henge med. 

Vi vet hvordan det er å bruke all energi på å prøve å følge med — og likevel sitte igjen med følelsen av ikke å strekke til.

For mange av oss var det først da vi fikk bruke digitale hjelpemidler at noe endret seg. Plutselig kunne vi ta notater på vår måte. Få teksten lest opp. Strukturere informasjon. Delta.

Derfor er skjerm for oss ikke en distraksjon, den er en forutsetning for å lære.

Vi er enige i at mange husker godt ved å skrive for hånd. Men det gjelder ikke alle.

For oss handler dette ikke om hva som er best, men om hva som gjør læring mulig.

Mange av oss hadde aldri kommet oss gjennom skolen uten digitale verktøy. Vi hadde neppe sett for oss høyere utdanning hvis skjerm ikke var et alternativ. Derfor reagerer vi når studenter blir kastet ut for å bruke hjelpemidler de er avhengige av.

Ja, vi forstår at skjerm kan være forstyrrende. Men det betyr ikke at løsningen er å forby den for alle. For noen av oss er skjermen selve forutsetningen for å kunne være student. Da blir et totalforbud et spørsmål om hvem som får delta. 

Å fjerne skjerm for disse studentene er litt som å be noen legge igjen brillene sine utenfor forelesningssalen, og samtidig forvente at de skal følge med.

Et generelt skjermforbud uten rom for tilpasning reiser også prinsipielle spørsmål. Ifølge likestillings- og diskrimineringsloven § 21 har studenter rett til individuell tilrettelegging i utdanning. I tillegg slår universitets- og høyskoleloven fast at læringsmiljøet skal være tilgjengelig for alle studenter.

Når studenter risikerer å bli kastet ut for å bruke nødvendige hjelpemidler, utfordrer det disse prinsippene og vil ikke være i tråd med lovverket.

Utdanning skal være for alle. Vi vet hvordan det føles når den ikke er det. Derfor kan vi heller ikke akseptere løsninger som stenger noen ute.

Powered by Labrador CMS