Varsler om vedvarende belastning på NTNUs ansatte. — Helt vanvittig

Når NTNUs styre samles onsdag 29. april, skal det blant annet diskutere årsrapporten for helse miljø og sikkerhet (HMS) for 2025. Der står det: 

«Resultater fra årsrapporteringen peker på vedvarende belastning i deler av organisasjonen. Særlig trekkes høy og/eller ujevn arbeidsbelastning, endringstrøtthet, usikkerhet i omstillingsprosesser og uklar organisering fram som sentrale risikofaktorer. Risikoen øker når arbeidsmengde og tidspress kombineres med uklare prioriteringer, hyppige endringer, sårbar bemanning og begrenset lederkapasitet».

Følg NTNUs styremøte fra kl. 09.00.

— Ansatte må jobbe mer

Eli Smeplass mener beskrivelsen i årsrapporten passer godt til noen av enhetene ved Institutt for lærerutdanning. Hun er professor ved dette instituttet og sitter i NTNUs styre. Instituttet har noen tøffe år bak seg med nedbemanning og sluttpakker. Det var også snakk om oppsigelser, men dette ikke ble aktuelt likevel. 

— Vi unngikk oppsigelser, noe jeg er kjempeglad for. Det er noe ingen hadde vært tjent med, og det ville vært forferdelig for de ansatte. Men dette førte samtidig til at prosessen ble dratt ut i tid. Nå er vi i en situasjon der flere stillinger ikke blir erstattet, og vi får ikke bruke vikarer ved sykdom. Alt dette gjør at ansatte må jobbe mer. 

Én av årsakene til den økonomiske miseren, var at instituttet ansatte flere folk med forventning om en framtidig bevilgning som ikke kom. I dag sliter de med at det er for mange ansatte ved noen fagseksjoner, mens andre har for få. 

Det var flere fakulteter som måtte stramme inn og kutte i virksomheten ved NTNU. Rektor Tor Grande sa i 2024 at det ble arbeidet godt ved hele NTNU med omstillingstiltak for å få økonomien på rett kjøl. Samtidig har han flere ganger gjentatt:

— Rektor er bekymret for at omstillingsarbeidet skaper usikkerhet, men også fører til overbelastning for enkeltansatte. 

oppsigelser

Instituttleder: Får vi ikke til dette, går instituttet konkurs

— Ekstremt press

I årsrapporten fra Institutt for lærerutdanning for 2025 slås det fast at lønnskostnadene er for høye, noe som begrenser handlingsrommet. Samtidig ble de lavere enn forventet blant annet på grunn av lite vikarbruk. 

— Ved instituttet har vi fortsatt overbemanning, og spisskompetanse blir ikke erstattet. Vi vet allerede at sykmeldingene går opp. Jeg tror og frykter at vi vil se langvarige negative konsekvenser av det ekstreme presset vi sto overfor i 2024 da oppsigelser ble lagt fram som et alternativ, sier Smeplass.

Hun tilhører en fagseksjon som har stått i dette presset i lang tid. Fagseksjonen yrkesfag, skoleutvikling og utdanningsledelse har per definisjon underbemanning, mener hun.

— Vi får ikke erstattet de ansatte som slutter. Dette er et problem vi ikke får løst på en enkel måte når vi ikke får ansatt nye kolleger. Ingen har en plan for hvordan dette skal løses, det har bare stoppet opp. Man sier bare at man er bekymret, men mangler tiltak. Dessuten gjør rammefordelingsmodellen at enkeltfakultet og enkeltinstitutt blir overlatt til å finne ut av dette selv. 

Det er et gap mellom retorikk og handling, slik Smeplass ser det. 

— Og så tror man at man løst problemene ved å sende lederne på kurs. Men den økonomiske ubalansen er et problem som vil vedvare i lang tid framover, tror jeg. 

NTNU

Ikke aktuelt med oppsigelser på NTNUs lærer­utdanning

— Mangler tillit

Sykefraværet ved instituttet lå i 2025 samlet på samme nivå som NTNU-snittet på 4,5 prosent. Fra 2019 til 2025 har imidlertid sykefraværet økt kraftig for fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, som instituttet er en del av. I 2019 var fakultetets sykefravær på 4 prosent, i 2024 gjorde så sykefraværet et hopp opp til 5,50, mens det var på 4,9 prosent i 2025. Sykefraværet for stipendiater er på hele 9,50 prosent. 

— Økningen fra 2019 til 2025 er urovekkende, skriver fakultetet og konstaterer at det er et av fakultetene med høyest sykefravær ved NTNU. 

Ifølge Smeplass har NTNU gått bort fra krisebeskrivelsen, men har langt fra løst rota til problemene. 

Å være en ansatt midt i en økonomisk krise som det ILU var, var ekstremt krevende, sier hun. 

— Det var helt forferdelig å måtte vurdere seg selv og finne ut om man var god nok for arbeidsgiver eller ikke. Det var en særdeles krevende periode, men problemene vedvarer. Oppsigelsene truer ikke lenger, men mange mangler tillit til egen arbeidsgiver, som tross alt bommet på kapasitetsvurderingene i utgangspunktet.

Debatt ● Torberg Falch

Situasjonen ved Institutt for lærerutdanning på NTNU viser problemene med det statlige økonomistyringssystemet

— Stadig økt belastning

Siden 2024 er det en ny ledelse ved instituttet. Smeplass sier det heller ikke kan være lett å ta over et institutt som står i minus i langtidsbudsjettet uten å ha noen virkemidler eller plan for å håndtere dette. 

— Pengene har hopet seg opp på toppen, og vi ser ikke noe til dem lenger nede. Når det hele tida er et press for å få ned kostnadene, blir løsningene større undervisningsgrupper og en gradvis reduksjon av antall ansatte. Over tid gir dette en stadig økt belastning. Mange ansatte vil føle at de ikke klarer å levere den kvaliteten i undervisninga de mener er nødvendig. En matematiker kan naturlig nok ikke erstatte en yrkesdidaktiker. Det er et kompetanseproblem. 

Eli Smeplass mener instituttet kunne vært en spennende case over hvordan man takler en krisesituasjon med mange ekstraordinære møter og fare for oppsigelser.

— Hva er langtidskonsekvensene av å utsette fagmiljøene for disse stressfaktorene? Foreløpig virker det som vi prøver å se framover, men det er ille at vi ikke får erstattet stillinger ved et så stort institutt. Det er også helt vanvittig at vi ikke får vikarer ved sykdom og at de andre ansatte må gjøre jobben for dem uten å få ressurser til det. Det vitner om manglende forståelse for hvordan slike påkjenninger sliter på staben, sier hun.

lærerutdanning

NTNU går mot strømmen: Er eneste lærer­utdanning med karakter­opptak

— Institutt med gjeld

Instituttleder Mari Nygård sier seg enig med Eli Smeplass i at arbeidet med omstilling og trusselen om oppsigelser ble opplevd som dramatisk. 

— Hvis jeg skal beskrive dagens situasjon, er det et institutt med gjeld som må tilbakebetales. Vi har fortsatt høye lønnskostnader i forhold til inntekter. Samlet sett har vi lite handlingsrom til både ansettelser og omstilling, og vi må holde det generelle utgiftsnivået nede, noe som gjør at det er færre muligheter for blant annet faglige samlinger og reiser, sier hun. 

Alt er ikke bare negativ for tida, ifølge instituttlederen. Hovedbildet er at instituttet har god kapasitet til å utføre oppgavene i de fleste fagmiljøene. Hun trekker fram at ARK-undersøkelsen tegner et positivt bilde av arbeidsforholdene og at ansatte alt i alt gir god tilbakemelding på arbeidsmiljøet. 

— Samtidig har vi enkelte miljø med dårligere kapasitet, som derfor også kjenner mer på den trange økonomien. Da blir man så klart også mer sårbare for sykmeldinger og annet fravær. Eksempelvis må fravær dekkes opp mer internt, selv om Institutt for lærerutdanning fortsatt bruker noe midlertidighet for å kunne holde forpliktelsene overfor studentene.

— Berømmer de ansatte

Nygård sier at det ikke er noen enkel oppgave de står overfor, ikke minst når det gjelder å holde pågangsmotet oppe. 

— Jeg vil berømme de ansatte, som tar imot stramme rammer og svært nøktern ressursbruk på en veldig konstruktiv måte. Som leder opplever jeg at det er en felles forståelse for det uføret vi står i, og at både ansatte og ledere på ulike nivå strekker seg til å bidra og finne løsninger. 

Samtid er det viktig, understreker hun, at de ikke går på akkord med kvalitet i forskning og utdanning. Ambisjonene om faglig kvalitet i den undervisninga de leverer er høye.

— Hva sier du til etterlysninga fra Smeplass om å få en plan og tiltak for å bedre arbeidsforholdene for de ansatte ved instituttet?

— Utfordringene er ikke helt nye, og på instituttet har vi over tid jobber med flere ulike tiltak. 

Nygård sier de eksempelvis har bidrag på tvers av fagmiljø, kompetanseutvikling og styrking av BOA-aktiviteten. 

— På instituttet rår vi i liten grad over inntektene våre, som for eksempel at myndighetene har redusert satsinga på videreutdanning av lærere, og det legger selvsagt begrensninger på hva vi kan gjøre. Nå har vi fokus på faglig utvikling som ledd i omstillingsprosessen. Det er en spennende tid for lærerutdanning, med flere ulike utviklingsprosesser på gang nasjonalt, sier instituttleder Mari Nygård. 

Khrono har også bedt fungerende hovedverneombud Gerd Inger Sætrom ved NTNU  om å kommentere årsrapporten, men hun hadde ikke anledning til å svare.