Ansatte på Politihøgskolen melder om mobbing og diskriminering 

En arbeidsmiljøundersøkelse blant ansatte ved Politihøgskolen (PHS), som ble gjennomført på slutten av fjoråret, viser at: 

• 7,6 prosent av medarbeiderne (19 personer) svarte at de hadde vært utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen i løpet av de siste 12 månedene. 
• 10 prosent (25 personer) sa de hadde vært utsatt for diskriminering de siste 12 månedene.

Undersøkelsen, som er en del av en arbeidsmiljøundersøkelse for hele politiet, viser også at mange opplever at sakene om mobbing og diskriminering ikke blir fulgt opp på en god måte. 

Til sammen 250, personer, rundt 60 prosent av de ansatte på høgskolen, svarte på undersøkelsen. 

— Hva vet du om sakene der 19 personer sier de har blitt mobbet?

— Man kan ikke bryte tallene noe mer ned. Jeg må bare si at jeg tar det på alvor. Jeg vet ikke hvor i organisasjonen dette er, bare at det er på vår institusjon, sier rektor Nina Skarpenes. 

Hun legger imidlertid til at hun kjenner til noen av sakene der det er meldt om mobbing, men vil ikke si noe mer om innholdet i sakene.

Sier at sjefen mobber oftest 

I undersøkelsen ble respondentene spurt om hvem som utførte mobbingen eller trakasseringen, og flere svar var mulige. 

• Flest svarte at det var en overordnet (67 prosent), etterfulgt av sideordnet (50 prosent).
• Det skjedde oftest muntlig (68 prosent) eller gjennom kroppsspråk (47 prosent).
  
• Rett under halvparten av de som svarte ja på spørsmålet, sa det hadde skjedd mindre enn fem ganger. 
• En av fire, tilsvarende fem personer, sa det hadde skjedd fem ganger eller flere. 
  

Kjersti Tokstad, som er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Politihøgskolen, sier dette om mobbetallene:

— Jeg må uttale meg med forsiktighet, for man vet aldri hva som kan ligge bak slike tall. Men det kan ligge en slags faglig uenighet bak. Mobbing og trakassering kan ofte forkles som faglig uenighet.

Tokstad sier at det er mange ulike miljøer på høgskolen.

— Jeg vil ikke kalle det en hard akademisk kultur, men det er jo mange ytringer og dels sterke meninger blant mange fagpersoner. Akademiske ytringer og akademisk uenighet skal vi absolutt tåle. Men ingen skal være nødt til å finne seg i trakassering.

Som eksempel nevner hun at det før hun startet på høgskolen var ganske hissige debatter om Norsk Narkotikapolitiforening.

Mobbing er et problem i norsk akademia generelt, ifølge den såkalte ARK-undersøkelsen (Arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen) for 2023 til 2025.

Ifølge undersøkelsen, som spør på en litt annen måte enn undersøkelsen på Politihøgskolen, sa 5,5 prosent av de ansatte ved 25 universiteter og høgskoler at de hadde opplevd mobbing og trakassering det siste halve året.

Diskriminering: Lønn og andre goder 

ARK kartla også diskriminering. 3,6 prosent i sektoren generelt hadde opplevd dette det siste halvåret.

På Politihøgskolen oppga altså 10 prosent at de har opplevd diskriminering det siste året. Her oppga flest at diskrimineringen hadde kommet til uttrykk ved at de ble «dårligere stilt ved tildeling av lønn, tillegg eller andre goder» (52 prosent) og ved «manglende anerkjennelse fra ledere eller kolleger» (44 prosent). Flere svar var mulig.

— Det er bare å registrere at det er en del som opplever dette. Denne undersøkelsen ble sendt ut rett i etterkant av lokalt lønnsoppgjør. Jeg kan ikke si om det har hatt noe å si, men det kan jo ha noe å si, sier rektor Nina Skarpenes. 

— Men jeg synes det er forferdelig å se at 44 prosent sier de opplever mangel på anerkjennelse fra leder eller kolleger. Så dette er jo ting vi absolutt følger opp. Vi setter i gang en del tiltak nå for at det skal være trygt å være på jobb og at folk skal føle seg som en del av fellesskapet, sier hun.

trakassering og mobbing

2000 ansatte opplevde uakseptabel oppførsel

Kjønn og alder 

Fire av deltakerne i undersøkelsen krysset av på at de hadde blitt diskriminert på grunnlag av sitt kjønn, fem på bakgrunn av alder og seks for «måten jeg ytrer meg på». 

Flest krysset av på at de ikke kjente årsakene eller at det var andre grunner enn alternativene oppgitt i undersøkelsen.

 Ifølge respondentene var det deres overordnede som oftest sto for diskrimineringen.

— Flest sier det kommer til uttrykk gjennom tildeling av lønn og andre goder. Har du noen idé om hva som ligger bak dette? Hva sier folk?

— Undersøkelsen er så grov at den ikke sier noe om det. Den deler heller ikke på avdelinger. Det er veldig vanskelig å bryte ned, sier rektor Skarpenes. 

Stor omorganisering 

Hovedtillitsvalgt Kjersti Tokstad synes det er «veldig høyt» når 10 prosent oppgir at de har vært utsatt for diskriminering, men er usikker på årsaken.

— Jeg opplever at Politihøgskolen forsøker å være en inkluderende institusjon. Men det betyr ikke at de som tilhører en minoritet, nødvendigvis opplever mangfold eller at det er en mangfoldskultur. Det er interessant hvis vi klarer å finne ut akkurat hva som ligger bak dette tallet.

Hun tror imidlertid at dårlige tall i undersøkelsen kan henge sammen med en større omorganisering ved høgskolen.

Fra 2025 gikk Politihøgskolen over fra en organisering med egne avdelinger for bachelor, forskning og etter- og videreutdanning til tre fagbaserte institutter. Ansatte er nå plassert i nye fagmiljøer på tvers av tidligere skiller mellom utdanning, forskning og studiested.

— Mange har opplevd at det har vært veldig positivt, og endelig føler de at de har kommet hjem, mens andre opplever det motsatte. En uheldig konsekvens er også at mange har blitt plassert unna hverandre. Nå kan du sitte i Oslo og ha en leder i Bodø og aldri se lederen din fysisk. Og medarbeiderne er også spredt. Jeg tror nok det skaper en del misnøye og utrygghet, sier Tokstad. 

Rektor Nina Skarpenes er enig i at omorganiseringen kan ha spilt inn.

arbeidsmiljø

Vitenskapelig ansatte er minst fornøyd med arbeidsmiljøet

Over halvparten mener saken ble dårlig fulgt opp 

Ansatte som hadde opplevd mobbing, trakassering og diskriminering, ble spurt om hvordan de syntes saken ble fulgt opp.

57 prosent av de som hadde opplevd mobbing og trakassering, opplevde at saken i liten eller svært liten grad ble fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

For dem som hadde opplevd diskriminering, var tallet 50 prosent. 

— Det er jo veldig leit. Sånn skal vi ikke ha det. Tar man mot til seg og melder fra, så skal det bli fulgt opp på en god måte. Jeg kan egentlig ikke si noe mer enn det, bortsett fra at vi følger opp dette i lederlinjen. Og vi ønsker jo at folk som blir utsatt for mobbing og trakassering, skal melde ifra om at de blir utsatt for mobbing eller trakassering, at de skal melde ifra, sier rektor Skarpenes. 

Ifølge undersøkelsen har de fleste som har opplevd mobbing eller diskriminering,  sagt fra eller snakket med noen om problemet, oftest nærmeste leder eller kolleger. 

Rapporten gir imidlertid ikke svar på hvor mange som formelt har varslet om hendelsene.

Flere tiltak 

Skarpenes sier Politihøgskolen allerede har satt i gang flere tiltak.

— Vi jobber inn mot alle som sitter i lederstillinger. Vi har ukentlige teamsmøter for alle ledere der blant annet tema som berører arbeidsmiljø tas opp, i tillegg til lederseminarer. Vi har satt i gang en ytringskulturkampanje for alle ansatte, med både foredrag, ulike seminarer og øving på å gi og få tilbakemeldinger. Vi har også utviklet sju prinsipper for god ytringskultur som er hele kollegiets ansvar å følge. Og det er tema sammen med vernetjeneste og tillitsvalgte, sier hun.

— I tillegg setter vi nå i gang en risiko- og sårbarhetsanalyse på alle campusene våre for å se hva som er svakhetene og sårbarhetene våre, for å kunne sette inn gode tiltak der. Så jeg opplever at vi tar dette veldig på alvor og nå virkelig prøver å bygge et trygt arbeidsmiljø for alle.

Debatt ● Kristian Gundersen

Det er lite trakassering i akademia