Debatt ● Kristian Gundersen
Det er lite trakassering i akademia
At tallene for trakassering i akademia er lave har ingen av oss turt å si.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono rapporterte nylig fra en ARK-undersøkelse om trakassering i akademia.
Er det politisk mulig å si at tallene fra denne undersøkelsen er lave? Kun 8 prosent av de ansatte i høyere utdanning har hatt opplevelsen av å bli utsatt for noe ubehagelig siste året. Og kun 0,3 prosent rapporterer seksuell trakassering.
Tall for vår sektor har vært lave ved tidligere undersøkelser også, og dette er ganske imponerende tatt i betraktning av at uenighet og faglig konflikt er noe vi dyrker og bør dyrke. I arbeidslivet for øvrig er tallene for trakassering dobbelt så høye (ca. 16 prosent).
Men at våre tall er lave har ingen av oss turt å si.
Det er også typisk at når tallet fra Bergen er ørlite høyere, nemlig 8,8 prosent (neppe statistisk signifikant), så må rektor Margareth Hagen si at hun tar det «på største alvor», for sådan er narrativet og sådan må en moderne leder tale. Min egen rektor har gått lenger og vil bruke enda mer ressurser på dette.
Det er slik i offentligheten at narrativet sjeldent lar seg endre av data.
Ellers representerer tallene selvrapportering fra de som gadd svare. Rent metodologisk er det derfor grunn til å anta at tallene i virkeligheten er lavere enn de som fremkommer.
Et interessant funn er at mange føler seg trakasserte av ledere. Det blir nok slik fordi akademikere som er vant med å være frie etter hvert er blitt utsatt for tung lederisme.
Det burde vi kanskje se mer på?
Det er en truisme at ett tilfelle av virkelig trakassering er ett for mye, men kanskje er andre problemer større og fortjener ressursene? Og kanskje «The Economist» har rett i at HR-industrien har tatt over verden?
Innlegget er basert på en tekst på Facebook.
