222 utsatt for uakseptabel oppførsel. — Beklagelig og alvorlig

222 ansatte, som tilsvarerer 8,8 prosent av respondentene, oppgir å ha blitt utsatt for minst én form for uakseptabel adferd de siste seks månedene.

Det viser den ferske Ark-undersøkelsen ved Universitetet i Bergen. Universitetsstyret får en orientering om saken senere denne uken.

I begrepet «uakseptabel oppførsel» ligger både diskriminering, mobbing, trakassering, seksuell trakassering og vold/trusler. Går man inn i tallene, er det seks av de 222 som rapporterer å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. 109 har svart trakassering og 95 diskriminering.

Det var mulig å svare «ja» på flere alternativ. For de 95 som har svart diskriminering, er det 31 som har svart at de har opplevd diskriminering på grunn av etnisitet eller rasisme, 23 har svart kjønn, og seks har svart alder. 30 har svart faglig uenighet.

Det er til sammen 4147 årsverk ved Universitetet i Bergen.

Tilsvarende undersøkelser ved andre universiteter viser samme trend. Til sammen oppgir 2000 ansatte ved norske universiteter og høgskoler at de har opplevd uakseptabel oppførsel.

likestilling og trakassering

Ho varsla om seksuell trakassering. Den mannlege professoren mista både jobben og ein isbre

Flest unge

Det er unge forskere som i størst grad rapporterer å ha vært utsatt for uakseptabel adferd. Blant ansatte i utdannings- og rekrutteringsstillinger svarer 10,3 prosent at de har vært utsatt for dette, mens tallet er 9,8 prosent for ansatte i forsknings-, undervisnings- og formidlingsstillinger.

De fleste som oppgir å ha blitt utsatt for denne typen adferd, sier at en kollega eller leder står bak. Noen få sier at det er studenter.

Bare halvparten av dem som har opplevd uakseptabel oppførsel, sier at de har sagt ifra om forholdet.

Opplever lite støtte fra ledelsen

I saksframstillingen til universitetets styremøte heter det at opplevelsen av konflikthåndteringsklimaet ved UiB varierer, ved at ansatte som har opplevd uakseptabel oppførsel rapporterer om lavere trivsel og svakere opplevelse av støtte og håndtering fra ledelsen.

— Det er med andre ord et forbedringspotensial i at de som opplever konfliktfylte forhold ser at hendelser håndteres raskt og direkte av ledelsen, og at det er trygt å si fra, heter det.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier til Khrono at hun tar resultatene i Ark-undersøkelsen på det største alvor.

— Det skal være trygt og fint å være ansatt ved Universitetet i Bergen.

— Det er det ikke alle som mener det er?

— Nei, og det er beklagelig og alvorlig at ansatte har slike erfaringer. Vi må jobbe kontinuerlig med arbeidsmiljø på alle nivåer i organisasjonen, og sikre at vi har gode varslingsrutiner og kanaler slik at ansatte kan melde fra med en gang de opplever uheldige episoder. Vi må også sørge for at alle ansatte vet hvor og hvordan de kan varsle om uheldige opplevelser, svarer rektoren.

seksuell Trakassering

Mener arbeidsmiljøundersøkelse ikke vil gi nok kunnskap om seksuell trakassering

Skal ha ekstra fokus på de unge

Hagen peker på at det generelle arbeidsmiljøet ved UiB anses for å være godt, og trekker også fram at utviklingen har vært relativt positiv innenfor de fleste områdene siden Ark-undersøkelsen startet tilbake i 2014.

— Nesten en av ti ansatte sier de har blitt utsatt for uakseptabel adferd det siste året, og for de yngre ansatte er tallet enda høyere. Hvordan angriper dere det?

— Vi kommer selvsagt til å ha et ekstra fokus på de yngre forskerne i tiden som kommer, og vi har en viserektor som skal arbeidet spesielt med dette. Det handler i første omgang å øke bevisstheten rundt hvordan de kan si ifra eller varsle om uønskede opplevelser. Når det gjelder de yngste vil vi også gjøre tiltak som retter seg mot karrieremuligheter, svarer Margareth Hagen.

UiB-rektoren peker på at det ikke er store forskjeller på landsbasis, men anerkjenner samtidig at det er leit at UiB ligger såpass dårlig an i forhold til flere andre.

— Vi løfter dette arbeidet inn i relevante arenaer i organisasjonen, som for eksempel instituttlederforum og blant dekanene, men det viktigste arbeidet skjer på den enkelte enhet mellom ledelse og ansatte, sier Hagen.

Universitetet i Stavanger

Seks prosent opplevde uakseptabel oppførsel

Flere hundre ansatte

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF-komiteen) har tidligere bedt Universitets- og høgskolerådet (UHR) ta initiativ til en ny kartlegging av seksuell trakassering ved universiteter og høgskoler. UHR sa nei til ny kartlegging og gikk i stedet inn for å bruke Ark-undersøkelsene, som høsten 2023 ble utvidet med et batteri spørsmål om opplevd uakseptabel oppførsel, der seksuell trakassering er en undergruppe.

Khrono har tidligere skrevet at 7,85 prosent av de ansatte ved både Universitetet i Oslo og ved NTNU rapporterte om uakseptabel oppførsel da de gjennomførte Ark-undersøkelsen i fjor.

Universitetet i Agder hadde en prosentandel på 8,56 da de presenterte tall i sommer. Det utgjorde 101 ansatte. Ved OsloMet var det på samme tid 7 prosent og 121 ansatte som rapporterte om uakseptabel oppførsel.

Da OsloMet-styret drøftet saken i mai, sa rektor Christen Krogh at han spesielt hadde merket seg at mange av sakene gjelder opplevd uakseptabel oppførsel fra ledere.

— Det andre er at mange ikke har sagt fra eller vet ikke hvordan de skal si fra. Dette kan vi ta opp på virksomhetsnivå, men den største jobben må skje på enhetene, sa han.

Bibliotek

Økende vold og trusler på bibliotekene. Omfanget kartlegges

Nasjonale tall: 8 prosent

Samletall fra Ark-sekretariatet viser at det første halvår i 2025 er 25.000 ansatte ved universitet og høgskoler som har svart på en Ark-undersøkelse.

2.000 av disse, tilsvarende 8 prosent, melder om et eller flere tilfeller av uakseptabel oppførsel. De har til sammen rapportert om 2.756 opplevelser av uakseptabel oppførsel siste halvår. Flest har opplevd trakassering (941 tilfeller), etterfulgt av diskriminering (899), mobbing (720), vold og/eller trusler (124) og seksuell trakassering (72 tilfeller).

Som ved både Universitetet i Bergen og OsloMet er det mange som ikke har sagt fra om hva de har opplevd.

I 2019 ble det gjennomført en stor spørreundersøkelse med over 17.000 respondenter. Den viste at 13 prosent av de ansatte ved universitet og høgskoler hadde blitt utsatt for mobbing eller trakassering.

Tallene i den undersøkelsen kan ikke uten videre sammenlignes med tallene fra 2025, sa Silje Faldmark, seniorrådgiver i Ark-sekretariatet, til Khrono i vår. Men hun pekte på at det ser ut til at det nå er færre som rapporterer om trakassering.

— Maktmisbruk

Nestleder i Organisasjonen ferske forskere (OFF), Oda Elisabeth Wiese Tvedt, kaller Ark-tallene fra UiB for bekymringsfulle.

— Samtidig er de ikke unike for UiB, påpeker hun overfor Khrono.

Hun mener at sektoren er preget av lagdeling og hierarkier, som gjør at ferske forskere står i en særlig utsatt posisjon.

— De ønsker seg jobber i akademia og må strekke seg langt for å tekkes sine overordnede, som i svært mange tilfeller er døråpnere til fremtidige karrierer og muligheter i faget, sier Wiese Tvedt.

— Dessverre åpner dette for muligheter til maktmisbruk med lav risiko for konsekvenser for dem som er villige til å gå over streken, legger hun til.

Nestlederen i forskerorganisasjonen forteller at de har foreslått at veiledere bør kurses i veilederrollen og i uenighets- og konflikthåndtering.

— Vi ser likevel at et slikt forslag ved mange institusjoner ser ut til å tolkes som å stå i motsetning til faglig autonomi for veilederne. Dette synes vi er en gammeldags tenkemåte, sier Wiese Tvedt, som tror at deler av problemet kan knyttes til at universitetene og høgskolenes tradisjonelle organisering delvis står i motsetning til den profesjonaliseringen av arbeidslivet som forventes i dag.

— Tallene viser tydelig at universitetene må iverksette tiltak, fastslår hun.

— Hva kan de gjøre?

— Som arbeidsgivere har de og andre aktører i sektoren en lovpålagt plikt til å jobbe for likestilling, mot trakassering og diskriminering og for et godt arbeidsmiljø for alle.

— Det er på tide at sektoren tar innover seg at dens særegne organisering og kultur — med interne hierarkier, stor frihet og en stor andel arbeidstakere som står i prekære arbeidssituasjoner — er noe som krever særlige tiltak, sier Oda Elisabeth Wiese Tvedt.