Vitenskapelig ansatte er  minst fornøyd med arbeidsmiljøet

For første gang foreligger det nå tidsserier som viser hvordan ansattes opplevelse av arbeidsmiljøet ved universiteter og høgskoler har utviklet seg siden 2013.

— Det vi ser er at det er en positiv utvikling i allerede gode resultater, men lederne skiller seg ut med en konsekvent og betydelig mer positiv opplevelse av arbeidsmiljøet enn de ansatte, sier Silje Fladmark. Hun er seniorrådgiver ved ARK-sekretariatet ved NTNU, der arbeidsmiljøundersøkelsen ARK forvaltes.

På Arbeidsmiljøkonferansen for universitets- og høyskolesektoren som ble holdt 27.- og 28. august, la hun fram en oversiktsrapport med tall fra de 25 universitetene og høgskolene som har gjennomført siste versjon av ARK-spørreskjemaet.

I alt er det nesten 100.000 som har svart på ARK-undersøkelsene siden 2013. Av disse har 25.000 svart på den nye versjonen som ble lansert høsten 2023. Når dataene nå er samlet, er det mulig å se hvordan oppfatningene om arbeidsmiljøet har utviklet seg over tid.

Totalt sett bedring

Når det gjelder opplevelsen av arbeidsmiljøet samlet, skårer lederne i sektoren 4,3 på en skala fra 1 til 5, der 5 er mest fornøyd. Vitenskapelig ansatte skårer lavest med 3,9 og teknisk/administrativt ansatte skårer 4,1. Dette er gjennomsnitt av undertemaer innenfor alle de åtte hovedtemaene i undersøkelsen.

For alle tre grupper har det vært en positiv utvikling siden 2013. Da svarte lederne 4, mens vitenskapelige lå på 3,65 og de teknisk/administrative på litt over 3,7.

Når det gjelder opplevelsen av medvirkning og involvering ligger lederne langt over de to andre gruppene. 

Vitenskapelig ansatte ligger også her lavest og svarer 3,5 på en skala til 5.

— ARK-undersøkelsene viser at ledere generelt har en annen opplevelse av arbeidsmiljøet enn de ansatte. Samtidig er det lederne som har ansvaret for å følge opp arbeidsmiljøet, overfor ansatte som har en ganske annen opplevelse enn dem, påpeker Silje Fladmark.

trakassering og mobbing

2000 ansatte opplevde uakseptabel oppførsel

Uakseptabel oppførsel

I den nye versjonen av ARK-undersøkelsen er det for første gang spørsmål som handler om uakseptabel oppførsel, og som Khrono tidligere har omtalt, svarer 2000 at de har opplevd trakassering, mobbing diskriminering, vold og/eller trusler, eller seksuell trakassering siste seks måneder. 

Svarene viser at en mye høyere andel ansatte enn ledere sier at de har opplevd uakseptabel oppførsel, i snitt åtte prosent av de ansatte, sammenlignet med rett under fem prosent for ledere. 40 prosent svarer at de som har utsatt dem for uakseptabel oppførsel, er en leder.

Av de 2000 som sier at de har opplevd uakseptabel oppførsel, er det 200 som har krysset av for de alvorligste kategoriene, som er vold og/eller trusler og seksuell trakassering. Av disse er det 72 personer som rapporterer om opplevd seksuell trakassering, tilsvarende 0,29 prosent.

Hvis man ser på underkategoriene mobbing og/eller trakassering, er det totalt 5,5 prosent som svarer at de har opplevd dette.

seksuell Trakassering

Mener arbeidsmiljøundersøkelse ikke vil gi nok kunnskap om seksuell trakassering

Subjektiv beskrivelse

Fladmark understreker at svarene i ARK-undersøkelsen ikke er en objektiv beskrivelse, men at det hele tiden handler om en subjektiv opplevelse av for eksempel uakseptabel oppførsel.

— Det understreker jeg når jeg er rundt på universitetene og høgskolene og snakker om undersøkelsen. Det gjelder alle svarene på ARK-undersøkelsen, men så er det jo de subjektive opplevelsene folk blir syke av, sier hun.

I 2019 viste en mobbe- og trakasseringsundersøkelse som ble gjennomført i sektoren at 13 prosent hadde opplevd mobbing og trakassering i løpet av de siste 12 månedene. Tallene vakte stor oppsikt i 2019.

I 2023 ba Kif-komiteen Universitets- og høgskolerådet (UHR) ta initiativ til en ny kartlegging av seksuell trakassering ved universiteter og høgskoler.

UHR sa nei til ny kartlegging og gikk i stedet inn for å bruke ARK-undersøkelsene, som så ble utvidet med om opplevd uakseptabel oppførsel, der seksuell trakassering er en undergruppe.

— Det er stor forskjell i forekomst av mobbing og trakassering mellom undersøkelsen i 2019 og samletallene fra ARK-undersøkelsen?

— Ja, men det er forskjellige typer undersøkelser. ARK er en omfattende arbeidsmiljøundersøkelse der vi spør om flere sider ved arbeidsmiljøet og der fokus er på lovens krav til et godt arbeidsmiljø. Vår undersøkelse har en svært høy svarprosent, opptil 70—80 prosent, og her er det svært mange flere som svarer, sier Fladmark.

Hun understreker at undersøkelsene derfor ikke er helt sammenlignbare.

— Det er tenkelig at ansatte som har opplevd noe ugreit er mer tilbøyelig til å svare på en egen undersøkelse om mobbing og trakassering enn ansatte for øvrig. Og at en større andel av de som svarer dermed sier de har opplevd noe. Men dette er spekulasjoner fra min side, legger hun til.

arbeidsmiljø

Forskningsleder anklages for makt­misbruk og trakassering av stipendiater

Rekorddeltakelse

På arbeidsmiljøkonferanse i Oslo i slutten av august var deltakelsen rekordstor. 350 deltakere og mange flere ledere fra sektoren enn tidligere.

— Det var mye entusiasme om hvordan undersøkelsene skal følges opp. Et av spørsmålene er hvordan man skal få flere til å melde fra om uakseptabel oppførsel, i og med at litt over halvparten sier at de har meldt fra om hendelsene, sier Silje Fladmark.

I presentasjonen hun holdt på konferansen, oppsummerte hun det slik:

— God ledelse er helt sentralt. Vi må jobbe for å skape arbeidsmiljø der alle opplever at de er akseptert og verdsatt. Da blir det tryggere å si sin mening og vi blir bedre på å håndtere arbeidsmiljøproblemer umiddelbart og direkte. Et slikt miljø danner også grunnlag for læring og utvikling i sektoren og det vil kunne gjøre oss bedre rustet for å utføre vårt samfunnsoppdrag.

arbeidsmiljø

Nå skal de kartlegge arbeidsmiljøet for over 6000 ansatte

Økt bevissthet

— Hva blir viktig å finne ut av i neste runde av ARK, fra neste år?

— Vi har opplevd at inkludering av spørsmål om uakseptabel oppførsel i ARK-spørreskjemaet har ført til økt engasjement rundt arbeidsmiljø og arbeidsmiljøarbeid, kanskje spesielt blant ledere, sier Fladmark.

Hun ser for seg en økning i antall rapporteringer om uakseptabel oppførsel framover.

— Vi må imidlertid være forberedt på en oppgang i rapporteringer av uakseptabel oppførsel på grunn av økt bevissthet og oppmerksomhet rundt temaet, det er over tid det blir interessant å følge utvikling. Kanskje i en 10-årsperiode. Det er først da vi kan si noe om utvikling og hva som kan være årsakene, sier Fladmark.

Hun sier videre at det skal bli spennende å følge hvordan engasjementet i arbeidsmiljøspørsmål utvikler seg framover, et engasjement hun påpeker har ført til at så mange nå jobber systematisk og deler erfaringer på tvers av institusjonene.