FORSKNING OG NÆRINGSLIV
Mener NHH-rektor snakker usant om avtale med Norgesgruppen
Norgesgruppen kan bestemme langt mer i forskningsgruppen Food enn det rektor ved Norges handelshøyskole har sagt, mener professor Kristian Gundersen. Rektor svarer at samtlige påstander fra Gundersen er feil.
De siste ukene har det stormet rundt Norgesgruppens finansiering av forskningsgruppen Food ved Norges Handelshøyskole (NHH), etter en serie kritiske artikler i Nettavisen.
Norgesgruppen eier blant annet Meny og Kiwi og er en av de dominerende aktørene i dagligvarebransjen, som Food-gruppen forsker på.
NHH-rektor Helge Thorbjørnsen har bedyret at Norgesgruppen ikke får bestemme hva forskningsgruppen forsker på. Det er feil, mener professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (UiO), som har lest avtalen mellom NHH og Norgesgruppen.
— Jeg mener NHH-rektoren har uttalt seg uriktig. Kontrakten viser at Norgesgruppen har veldig stor innflytelse på hva det skal forskes på, sier Gundersen til Khrono.
NHH-rektoren avviser kritikken. Se hans svar lenger nede i saken.
Velger halve styringskomiteen
Kontrakten det siktes til, er avtalen NHH inngikk med Norgesgruppen i 2022 (se faktaboks).
Gundersen skrev nylig på Facebook at han mener NHH-rektor snakker usant når han sier at Norgesgruppen ikke kan legge føringer på selve forskningen eller forskningsspørsmålene som undersøkes.
Han peker på at det i kontrakten står at samarbeidet innebærer en styringsgruppe, der tre av seks medlemmer blir valgt fritt av Norgesgruppen. Styringsgruppen skal årlig «revidere og fastsette satsningsområdene».
— Det er det samme som å si hva man skal forske på, sier Gundersen.
Styringsgruppen skal hvert år møtes flere ganger og har autoritet til å revidere og fastsette satsingsområder, gi innspill til forskningsakiviteter, gjennomgå og følge opp fremdriftsplaner og evaluere prosjekter. I budsjettet er det satt av penger til et gaveprofessorat, flere stipendiatstillinger og mulige postdoktorstillinger over fem år.
Gundersen er kritisk til at Norgesgruppen får innflytelse over hvem som er ansatt på NHH gjennom gaveprofessoratet. Avtalen med Norgesgruppen varer i fem år, som vil si at den er ferdig på slutten av inneværende år, men professoren i prosjektet vil fortsatt være ansatt på NHH. Gundersen spør om dette betyr at Norgesgruppen får bestemme at noen er professor ved NHH.
– Jeg sier ikke at vi ikke skal drive forskning med næringslivet, men jeg tror det må gå fram tydeligere i kontraktene hvordan makten er fordelt, så vi andre i samfunnet kan lese.
— Samtlige påstander er feil
NHH-rektor Helge Thorbjørnsen avviser kritikken.
— Det er veldig stor forskjell på om giver kan gi innspill til tematikken det skal forskes på, versus det å legge føringer på forskningsspørsmål, tilnærming og metodisk innretning, sier han.
Thorbjørnsen forteller at styringsgruppen identifiserer overordnede tema som er særlige relevante for gruppen å forske på. Han mener det både er naturlig og ønskelig å involvere representanter fra giver og fra bransjen, og mener Kristian Gundersen bommer med kritikken sin.
— Samtlige påstander er feil og tyder på at vedkommende ikke har lest avtalen godt nok og heller ikke forstår hvordan et samarbeid om et gaveprofessorat fungerer.
NHH-rektoren viser til at det innledningsvis i avtalen står at forskningen skal være i henhold til god forskningsetikk, uavhengighet og akademisk frihet.
— Det er en ufravikelig kjerneverdi i forskning, uavhengig av om den er eksternt finansiert eller ikke.
Når det gjelder gaveprofessorater, så varer disse kun så lenge det er finansiering.
— Når et gaveprofessorat utløper, vil vedkommende professor igjen være en «ordinær professor» på det relevante instituttet og gjerne jobbe med andre temaer og problemstillinger, sier Helge Thorbjørnsen.
Kan bestemme gjesteforelesere
Gundersen er skeptisk til at kontrakten inneholder mulighet for undervisere fra Norgesgruppen. Formuleringen i kontrakten er at samarbeidet blant annet «vil kunne inkludere» gjesteforelesninger ved Norgesgruppen-medarbeidere på NHH sine fulltids- og deltidsprogrammer og utvikling av kurssekvens rundt dagligvareøkonomi.
— Jeg er nokså sikker på at ingen av foreleserne fra Norgesgruppen kommer til å si at profitten i dagligvarebransjen er for høy, for eksempel. Det er en veldig inngripende kontrakt, sier Gundersen.
NHH-rektor mener at Gundersen snur problemstillingen på hodet.
— Dette er listet som et eksempel på hva Norgesgruppen kan tilby til NHH som en del av samarbeidet, ikke en rettighet Norgesgruppen har. Det er alltid NHH og kursansvarlige som bestemmer pensum, pedagogisk opplegg og eventuelle gjesteforelesere, sier Thorbjørnsen.
— Norgesgruppen kan selvfølgelig ikke velge undervisere til, eller på andre måter legge føringer på undervisning ved NHH.
Uavhengige professorer dør ut
Gundersen mener det ikke er mulig for forskerne å være upåvirket av en slik avtale.
— Hvis du ser på legemiddelforskning, så gjøres nesten alt sammen med industrien. Det er gjort undersøkelser hvor man sammenligner resultatene fra industribetalt forskning og fra fri forskning, og uavhengig forskning viser ofte at pillene ikke virker, sier Gundersen.
Økonomi er ikke en eksakt vitenskap, påpeker han, og dermed mener han det er mye større fare for skjevheter i NHHs Food-prosjekt.
Gundersen hevder samtidig at nesten all forskning nå på en eller annen måte enten er politisk bestemt eller næringslivsbestemt:
— Forestillingen om den uavhengige professoren som har en gruppe rundt seg og forsker på det som han mener er viktigst, er en utdøende rase.
Det taper samfunnet på, mener han.
– Jeg tror også at forskningen taper på det, fordi folk har etter hvert fått lavere tillit til forskningen, sier Gundersen.
Han har selv takket nei til et samarbeid på grunn av betingelser i kontrakten.
— Det sto at de hadde rett til å se forskningsresultatene eller publikasjonene på forhånd, og be om «rimelige endringer». Jeg er ganske sikker på at vi kunne endt opp i en lang diskusjon om hva som er rimelig, sier Gundersen.
Mange uenigheter
Det er steile fronter i debatten om Handelshøyskolens samarbeid med Norgesgruppen. SV-politiker Ingrid Fiskaa har kalt det et skoleeksempel på korrupsjon, noe Forskerforbundet har tatt sterk avstand fra.
Forbundsledelsen skrev i Khrono at oppdragsforskning er «et åpenbart gode for samfunnet. Den bidrar til ny kunnskap, til bedre politiske beslutninger, til næringsutvikling og til finansiering av viktige forskningsmiljøer.»
Deretter rykket Abelia ut til forsvar for NHH og Norgesgruppen, og etterspurte i samme slengen mer samarbeid mellom forskning og næringsliv. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringslivets investeringer i forskning falt med 6 prosent fra 2023 til 2024.
— Jeg mener ikke at vi ikke skal drive industrisamarbeid, det er bare spørsmålet om hvordan man gjør det, og hvor mye det skal være av det, sier Gundersen.
— Er det mulig, da, å få noe legitimitet som forsker, hvis du forsker på noe og snakker positivt om et felt som sponser forskningen din?
– Jeg tror det er vanskelig hvis du er sponset av gruppen som drar nytte av et bestemt utfall. Man må lage sikkerhetsmekanismer. Kontrakten bør inneholde, i veldig generelle termer, hva som er forskningstema, altså økonomiske forhold knyttet til dagligvarehandel. Og så må det være forskerne selv som i styringsgrupper bestemmer de konkrete temaene, sier Kristian Gundersen.
