Rektor vil ha mindre negativt snakk om ledelse 

Leiden (Khrono): — Å være rektor er en enda mer givende jobb enn jeg forventet, sier Sarah de Rijcke.

Siden januar har hun sittet i rektorstolen ved en av Nederlands eldste og mest anerkjente høyere utdanningsinstitusjoner: Leiden Universitet. 

— Mange snakker nedsettende om ledelse i akademia. Det spøkes med at å gå inn i universitetsstyret, er å gå til den mørke siden. Og det er mange antagelser. Men det er en fin jobb, som gir mulighet til å skape endringer, sier hun. 

Sarah de Rijcke føler at hun er på rett sted. 

— Jeg vet at det selvfølgelig også vil bli mange tøffe tak i denne jobben, men vi kan ikke bare snakke om det negative ved å lede.

Mye av de Rijckes egen forskning har handlet om universitetsstyring og ledelse. 

— Som dekan og rektor har jeg kunnet ta med disse perspektivene inn i diskusjonene om ledelse.

Stereotypier om forskere

Det var på ingen måte gitt at de Rijcke skulle ende opp som dekan eller rektor, eller forsker for den saks skyld. Hennes karrierevalg har vært preget av en rekke tilfeldigheter.

— Som student hadde jeg stereotypiske forestillinger om forskere. Jeg så for meg at de satt bak bøkene sine og samlet støv, forteller hun Khrono inne på sitt lyse og romslige kontor i vakre Leiden.

Planen var å bli psykolog, men skjebnen ville det annerledes.

— Jeg ønsket å gjøre en forskjell i samfunnet ved å hjelpe folk, forteller hun. 

— Men da jeg studerte psykologi var det en gruppe som stilte spørsmål ved psykologien som system og metode. Spørsmålet tok pusten fra meg: Det faktum at metoder ikke er konstante og at det vi lærer endrer seg over tid og sted. 

Så ballet det på seg og snart begynte de Rijcke å forske og skrive sammen med sine veiledere. Hun jobbet også en periode som journalist, men ønsket å gå mer i dybden og begynte på sin doktorgrad, som hun fikk med høyeste utmerkelse.

Søkte ERC for å ufarliggjøre å feile

Senere i sin karriere skulle hun også få ytterligere et kvalitetsstempel som fremragende forsker, et høythengende stipend fra det europeiske forskningsrådet (ERC). Heller ikke det var en del av karriereplanen. 

— Jeg søkte opprinnelig for å vise teamet mitt at det ikke er farlig å feile, men så endte jeg opp med å få stipendet.

— Du kunne ha valgt å fortsette en fremragende forskningskarriere. Hvorfor gjorde du ikke det? 

Khrono-serie

Khrono tar tempen på europeisk akademia

I en serie artikler vil Khronos Europa-korrespondent Kristin Jonassen Nordby intervjue rektorer fra ulike høgskoler og universiteter i Europa.

Vi er blant annet opptatt av hvilke utfordringer de står i og hvordan de jobber for møte dem. 

Les noen av de andre intervjuene her:

• Rektor ved Universitetet i Lille Régis Bordet har trykket på den store røde knappen. Universitetet har en halv million i underskudd. 
• Rektor ved Copenhagen Business School Peter Møllgaard diskuterer ledelsesdilemmaer med KI.
• Rektor ved Helsingfors universitet Sari Lindblom sier de ansatte må vokte seg mer for hva de sier.
• Anders Hagfeldt som gikk fra å være toppforsker til rektor ved Uppsala.
•  Les som hva som gjorde at daværende rektor ved Amsterdam universitet Peter-Paul Verbeek ikke fikk sove om natten.
  
• Henrik Wegener tidligere rektor ved Københavns universitet fortalte om den store reformen for å effektivisere administrasjonen.
• Under Luc Sels ledelse ved KU Leuven pekte alle pilene oppover og han hadde ansvar for et budsjett på 35 milliarder.

 Send gjerne tips og innspill til kristin.nordby@khrono.no

Hun ler litt og stopper opp et øyeblikk før hun svarer.

— For meg har anerkjennelsen aldri vært drivkraften, men det å gjøre en forskjell for samfunnet. 

Rektoren er lett å like. Hun er tydelig engasjert. Hun har en trillende latter og et inkluderende vesen.

Engasjement, åpenhet og inkludering er også blant hennes verdier som rektor. 

Belgia

Fra rektor til president for det belgiske senatet

Vil ha flere kvalitetsmål

Sarah de Rijckeer kjent for å ha et mer moderne syn på hva et universitet skal være, forteller en av instituttlederne ved universitetet til Khrono: Mindre hierarkisk og mindre ensidig vekt på vitenskapelige prestasjoner. Mer vekt på at forskere skal utvikle et bredere sett av ferdigheter med tanke på undervisning, ledelse og samfunnspåvirkning.

Hun vil at mer enn bare publiseringer og fremragende forskning skal gjelde ved forfremmelser ved Leiden universitet.

— Hvordan måler vi kvalitet? Hvordan kan våre forskere, undervisere og administrative ansatte bidra til å øke kvaliteten? Hva er universiteter til for? Jeg jobber for en bredere forståelse av hvilke muligheter vi har til å bidra, sier hun.

Leiden er et tradisjonelt forskningsuniversitet som er kjent for sin fremragende forskning. 

— Det har vært mye fokus på fremragenhet og Leiden gjør det veldig bra i det systemet, men det har også noen ulemper. I vårt system har vi kultivert et veldig begrenset syn på hva som regnes som høy kvalitet, sier hun og utdyper: 

— Dette usynliggjør aktiviteter som bidrar til samfunnsutvikling og kjerneoppgaver som undervisning. Det påvirker hva vi spør om og hvordan vi evaluerer det vi gjør.

Sarah de Rijcke viser til gatelyktmetaforen. Lykten lyser opp et bestemt punkt, men det kan være viktige detaljer som skjuler seg i mørket der lyset ikke treffer. 

— Jeg ønsker å synliggjøre mer av det som skjer i skyggene av dagens aktiviteter. Vi har mange aktiviteter med stor betydning for samfunnet, men vi har ennå ikke satt søkelyset på det.

Ekskluderende tradisjoner

— Hvordan balanserer du det å bevare Leiden universitetets stolte tradisjoner mot behovet for og ønsket om reform? 

— Det er en balanseøvelse. Vi skal ikke stoppe å være fremragende, men vi skal vise at det er flere måter å skinne på.

— Det blir spennende å se hva jeg sier etter noen år i denne stolen, sier hun ettertenksomt.

I starten av 2025 hadde Leiden universitetet 450-årsjubileum. Det ble feiret med den tradisjonelle prosesjonen i gatene og svarte hatter og kapper. Da de Rijcke startet som rektor, skjedde det ved en svært formell seremoni med hatter, kapper og overrekkelse av rektorkjedet.

— Jeg har et ønske om å bevare og respektere tradisjonene, men samtidig gjøre dem mindre ekskluderende. Ikke alle kjenner seg igjen i disse tradisjonene. Det gjelder også våre studenter, sier hun.

Kvinnedagen

58 av verdens 200 fremste universiteter ledes av kvinner

Økt uro og usikkerhet

Verden er i endring. Universiteter i hele Europa må forholde seg til geopolitiske utfordringer og større polarisering i samfunnet. Dette har vært spesielt merkbart i Nederland. 

Forrige regjering i Nederland, med ytre høyre i spissen, lanserte kutt på 20 prosent til høyere utdanning. Dette førte til massive protester og tusenvis tok til gatene for å demonstrere. Kuttene ble delvis reversert. Ny regjering vil igjen satse på universitetene og forskningen, men det har skapt en usikkerhet.

— Det har endret universitetenes forhold til politikerne. Det har endret hvordan vi tenker langsiktig, sier Sarah de Rijcker og legger til:

— Samfunnskontrakten mellom universitetene og politikerne er blitt mye mer skjør. Vi kan ikke lenger være sikre på at vi vil få tilnærmet samme budsjetter dersom det blir regjeringsskifte.

Rektoren understreker at situasjonen er seriøs, men håndterbar, og at Leiden har god økonomi. 

— Det er fortsatt stor tillit til akademia i befolkningen, men polariseringen må tas på alvor. 

— Vi må være modige

Rektoren mener universitetene i større grad må vise sin relevans. 

— Det er skremmende når politiske partier sår tvil om hvorfor vi i det hele tatt trenger universiteter. Vi må til bunns i hva som skaper denne avstanden til store deler av samfunnet og hvordan vi kan reparere forholdet.

Sarah de Rijcke tror vi er kommet til et vendepunkt.

— Vi må være mer modige når det kommer til å ta standpunkt om hva som er vår samfunnsverdi, også det som ikke kan måles i kroner og øre. Den siste tiden har vist at universiteter er mye mer skjøre i et demokrati enn jeg noensinne har trodd.

Både den økonomiske og den geopolitiske situasjonen øker faren får at effektivitet for forrang foran alt annet.

— Det er viktig at vi ikke mister det viktige samarbeidet mellom kolleger. 

— Hvordan ønsker du å bli husket som rektor? 

— Jeg håper at jeg som leder blir forbundet med ordene åpenhet og troverdighet. Til tross for alle utfordringene og polariseringen, så håper jeg at vi lykkes med å åpne opp for å engasjere oss mer i samfunnet. Jeg håper også at vi vil ha et bredere mål for suksess for våre ansatte, som blir gjenspeilet i hvordan vi forfremmer folk.

europeiske universiteter

Rektor diskuterer ledelses­dilemmaer med KI