58 av verdens 200 fremste universiteter ledes av kvinner

En kartlegging gjort av Times Higher Education i forkant av kvinnedagen 8. mars viser at 58 av verdens 200 høyest rankede universiteter, eller 29 prosent, har en kvinnelig toppleder. Det er tre flere enn i 2025 og sju flere enn for to år siden.

Avisen har tatt utgangspunkt i 2026-utgaven av sin egen World University Rankings, en rangering av verdens beste universiteter. Kåringen toppes av Oxford University, som siden 2023 har blitt ledet av Irene Tracey. 

Hun er kun den andre kvinnen til å lede universitetet, som har røtter tilbake til år 1096. 

Om å være kvinnelige leder for et av verdens mest kjente og respekterte universiteter, har Tracey tidligere sagt at forventningene til kvinnelige ledere er ofte større enn til menn. 

— Jeg har observert at litt andre regler gjelder for kvinnelige ledere. De blir vurdert noe strengere, og noe av det jeg legger vekt på, er at en kvinne ikke trenger å forandre seg og bli mer som en mann i lederrollen fordi man tror det vil gjøre det enklere, sa Tracey til Prothom Alo, en bengalskspråklig dagsavis i Bangladesh.

Storbritannia

Slik velger Oxford sin nye frontfigur: — Ta meg, jeg lover at du skal få alt du ønsker deg

Tre kvinner topp 10

Også to andre universiteter på topp-ti-listen ledes av kvinner, Sally Kornbluth ved Massachusetts Institute of Technology og Deborah Prentice ved University of Cambridge. 

Førstnevnte var i 2023 og 2024 i hardt vær etter at den amerikanske kongressen inviterte til høring om antisemittisme på campus i kjølvannet av demonstrasjoner mot den israelske krigføringen i Gaza. 

Sammen med de kvinnelige rektorene ved Harvard University og University of Pennsylvania svarte Kornbluth, ifølge kritikerne, avvikende på spørsmål om hun fordømte folkemordet som utspilte seg i Palestina. 

Både Claudine Gay, daværende rektor ved Harvard og Liz Magill, daværende rektor ved University of Pennsylvania, gikk av i etterkant av kongresshøringen.

REKTOR

Harvard-rektoren gikk av: — Ikke overraskende

Ingen i Kina

Av de 28 landene som har universiteter blant de 200 høyest rangerte i verden, er det 11 land der ingen av universitetene ledes av kvinner. 

Det tydeligste eksempelet er Kina, som har 13 universiteter på listen. Landet er det eneste med minst ti institusjoner på rangeringen uten en eneste kvinnelig rektor.

I andre enden av skalaen finner vi Nederland. Her ledes 55 prosent av de nederlandske universitetene på listen av kvinner. Også Australia (40 prosent), Tyskland (33 prosent) og Storbritannia (31 prosent) har en høy andel kvinnelige rektorer. 

For Norges del er det kun Universitetet i Oslo, ledet av Ragnhild Hennum, som er inne på topp 200-listen. 

I et intervju med Khrono i 2025 fortalte Hennum at det har en symbolsk verdi utad at hun ble valgt til å være UiOs andre kvinnelige rektor i dens historie. 

Hun er én av 10 kvinnelige rektorer på Norges 21 statlige universiteter og høgskoler. 

Intervju

Slet med å lese og skrive til hun gikk i 8. klasse. Så opp­daget hun western­romaner

To nordiske kolleger

Med seg på listen har hun sine nordiske kolleger ved Karolinska institutet, Annika Östman Wernerson og Sari Lindblom, rektor ved Helsingfors universitet. 

Sistnevnte er første kvinnelige rektor i universitetets historie. Lindblom tiltrådte som rektor i 2020. 

Da Khrono intervjuet henne i 2024, forklarte hun at hennes bakgrunn som psykolog er viktig for henne i rektoryrket. 

— Jeg hever aldri stemmen og jeg tar ikke ulike reaksjoner personlig. Jeg bruker heller aldri argumentet om at folk må lytte til meg, fordi jeg er rektor. Jeg vet at ulike folk kan reagere veldig forskjellig på den samme situasjonen. Men jeg tenker mye på reaksjonene for å lære og forsøke å forstå de andre, sa hun.