Internasjonal stipendiat i Norge: – Føler meg isolert

Flere internasjonale doktorgradsstudenter i Norge sliter med sosial isolasjon og språkbarrierer, viser en fersk studie fra Universitetet i Innlandet. 

«Jeg føler meg isolert eller på en måte ekskludert fra det som foregår på universitetet», svarte en av de åtte deltakerne i studien på spørsmål om hvordan de opplever å ta doktorgraden i Norge.

– Det var kjempesterkt å høre historiene om hvor vanskelig det var for enkelte, sier Rannveig Beito Svendby, førsteamanuensis i pedagogikk ved universitetet, til Khrono. 

Det er hun som står bak studien som har undersøkt erfaringen internasjonale doktorgradsstudenter har med isolasjon. 

– Noen sitter isolert på en hybel i flere år mens de gradvis blir mer deppa og fortvilte. Det er ikke sånn det skal være å ta doktorgrad i Norge, fortsetter hun.

psykisk helse

Nær halvparten av stipendiater og postdoktorer sliter med depresjon eller nedtrykthet

Sliter med sosiale koder

Andelen internasjonale forskere i norsk akademia har økt de siste årene. I 2024 var det 1850 som fikk avhandlingen sin godkjent i Norge. Av disse var 778 utført av internasjonale doktorstudenter, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Førsteamanuensen sier at det spesielt er to utfordringer som går igjen: språkbarrierer og problemer med sosialisering.

– Dette begrenser seg ikke til dem som i utgangspunktet er stille eller tilbakeholdne, sier hun, og forklarer at også kandidater som beskriver seg selv som utadvendte og sosialt trygge i hjemlandet, forteller om lignende erfaringer.

En ph.d.-kandidat fortalte i studien at vedkommende ikke møter kollegaer bortsett fra et ukentlig opplegg på jobb. Selv om stipendiaten har delt kontor med en kollega i over ett år, har de fortsatt ikke klart å komme forbi høflighetsfrasene. Vedkommende forstår ikke hva som gjøres feil, og føler seg isolert og ensom.

– Flere forteller at de har problemer med å forstå de norske sosiale kodene. Spesielt studentene fra utenfor Europa, sier Svendby.

Dobbel belastning

Stipendiater har høyt stressnivå og er særlig utsatt for overarbeid og psykiske belastninger, viser en undersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Problemstillingene er spesielt bekymringsfulle for internasjonale doktorgradsstudenter, som ofte står i en mer utsatt posisjon i akademia, mener Svendby.

 I tillegg til kravene i doktorgradsutdanningen må de forholde seg til et nytt land, en ukjent forskningskultur, et annet arbeidsspråk – og i mange tilfeller avstand til familie.

Svendby mener at støtten til de internasjonale stipendiatene spesielt, er altfor dårlig. Dette bør tas tak i, mener hun:

– For det første vil det kreve lite av norske utdanningsinstitusjoner å tilby parallellinformasjon på engelsk, og det kan være avgjørende for dem som ikke snakker norsk. For det andre bør institusjonene etablere sosiale og faglige arenaer der stipendiater kan bli kjent over tid, og styrke opplæringen i tverrkulturell forståelse og arbeidskultur i administrasjonen og ledelsen.

Forskeren viser til at tematikken er godt undersøkt internasjonalt, men i mindre grad i Norge. Hun mener man bør være forsiktig med å generalisere problemet til alle universiteter, men påpeker likevel at funnene tyder på et mer generelt mønster.

– Resultatene fra denne studien samsvarer med litteraturen internasjonalt, og det generelle bildet på hvordan internasjonale stipendiater har det. Derfor er det sannsynlig at problemet er større enn bare ved dette universitetet, hevder hun.

– Et veldig polart bilde

Stipendiat og leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), Karl Henrik Storhaug Reinås, mener mengden krav og forventninger til stipendiater gjør at mange sliter.

– Det er et veldig polart bilde. På den ene siden opplever mange det som givende å få ta en doktorgrad og fordype seg i noe de brenner for. Samtidig preges hverdagen til mange av høye forventninger og betydelig stress, sier han til Khrono.

Han understreker at internasjonale ph.d.-studenter er i en spesielt sårbar situasjon, da de ikke har etablert nettverk, venner, møteplasser, hus og språk som mange etniske nordmenn har.

– Det er mye tøffere å komme som stipendiat fra utlandet på grunn av alle de ekstra barrierene. 

Reinås mener det er viktig å tilrettelegge for et parallellspråksett, altså at informasjon kommer ut på både norsk og engelsk.

– Bare i går var jeg i et møte på universitetet der en stipendiat fra Kina falt utenfor fordi administrasjonsspråket var norsk. Da hun senere ønsket at det ble snakket engelsk slik at hun kunne forstå og delta i diskusjonen, ble det møtt negativt.

psykisk helse

Statsråd bekymret for stipendiatenes helse, men tror de vil få det bedre

8-10 milliarder i året

Hver femte doktorgradsstudent har ikke fullført forskerutdanningen åtte år etter oppstart, viser tall fra SSBs forskerrekrutteringsmonitor. 

Førsteamanuensis Svendby mener at dette er et veldig høyt frafall, og peker på at det har konsekvenser som går utover det individuelle nivået. Det reiser også spørsmål om ressursbruk og gjennomføring.

Kunnskapsdepartementet anslår at det i Norge brukes 8-10 milliarder kroner i året på doktorgradsutdanninger.

Svendby mener det er behov for forebyggende tiltak for å sikre høyere gjennomføring, noe som også er en av hovedgrunnene til at hun startet studien.

– Det er snakk om enorme summer og år av folks liv, sier hun.

Debatt ● Johan Kristian Andreasen

Stipendiatenes psykiske helse krever at vi snakker om veiledning

– Nyttig innsikt

Marit Sletmoen, prorektor for forskning og professor ved Universitetet i Innlandet, sier at studien nyttig innsikt som de er glade for å få.

– Sammen ønsker vi å identifisere områder hvor vi kan bli bedre. Det gjelder også hvordan vi kan jobbe systematisk med inkludering, oppfølging og tilhørighet.

Spørsmål om trivsel, tilstedeværelse og tilknytning årlig opp i kvalitetsrapportene til de fem ph.d-programmene deres.

– Informasjonen som kommer frem i rapportene blir diskutert blant annet i samarbeidsutvalg for ph.d.-utdanningene, og har ført til tiltak som vi mener har hatt effekt, sier hun og forteller at de for eksempel jobber målrettet med å skape gode møteplasser mellom ulike grupper av stipendiater, og mellom stipendiater og fagmiljøer. Blant annet er alle stipendiater tilknyttet en forskergruppe.

Selv om det kan være utfordrende å være stipendiat, mener professoren at mange gjennomfører som planlagt og at de generelt er fornøyde med gjennomføringsprosenten.

Hun opplever dessuten at flertallet av stipendiatene trives godt i miljøene.

– Vi forsøker å skape strukturelle rammer rundt alle stipendiater, og sikre sosial tilhørighet også til det som skjer utenfor det akademiske fellesskapet. Det er ikke minst viktig for internasjonale stipendiater som ofte ikke har den samme tilhørigheten som norske stipendiater.