Stipendiatenes psykiske helse krever at vi snakker om veiledning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Jeg gruet meg til veiledning», sa en stipendiat jeg intervjuet. Ikke fordi arbeidet var for vanskelig og stressende, men fordi møtene med veileder gjorde hen utrygg. Nedsettende kommentarer, lite lytting og skiftende forventninger gikk etter hvert ut over søvn, humør og konsentrasjon. 

Til slutt handlet doktorgraden mest om å komme seg gjennom arbeidsdagene. Legen insisterte på sykmelding. Først etter lang tid fikk stipendiaten bytte veileder.

Debatten om stipendiatenes psykiske helse har på nytt blusset opp etter NIFUs ferske rapport om arbeidsmiljø og psykisk helse blant vitenskapelig ansatte. Rapporten bygger på svar fra 3 550 vitenskapelig ansatte, og rekrutteringsstillingene skiller seg tydelig ut. 

psykisk helse

Statsråd bekymret for stipendiatenes helse, men tror de vil få det bedre

Blant stipendiatene oppgir 42 prosent at de den siste måneden har vært ganske eller svært plaget av angst, nervøsitet eller rastløshet. 30 prosent oppgir det samme for nedtrykthet eller depresjon, og 31 prosent for søvnproblemer. Mange knytter plagene direkte til arbeidet.

Dette støttes også av forskningsresultater fra andre land. I en svensk studie av over 20 000 stipendiater, basert på registerdata om resepter og sykehusinnleggelser, fant forskerne at bruken av psykiatriske legemidler økte med rundt 40 prosent under doktorgraden sammenlignet med nivået før oppstart. Før doktorgraden lå kandidatene på samme nivå som andre med mastergrad. Etter fullføring falt bruken, men forble forhøyet i flere år. 

Forskerne finner at den mentale helseeffekten, målt ved medisinbruk, av å være stipendiat både er større og mer langvarig enn effekten av å brått og uventet miste en forelder.

psykisk helse

Nær halvparten av stipendiater og postdoktorer sliter med depresjon eller nedtrykthet

Statsråden etterlyser i Khrono mer kunnskap om hva som ligger bak funnene til NIFU, og nevner både pandemiettervirkninger og strukturelle forhold. NIFU peker også på midlertidighet og usikkerhet, men nevner samtidig vanskelige veilederforhold som en mulig faktor som kan påvirke psykisk helse negativt.

Det sporet fortjener mer oppmerksomhet. Veiledning er en av de mest avgjørende faktorene for å lykkes med doktorgraden, og kvaliteten på veiledning henger systematisk sammen med progresjon, tilfredshet og fullføring. Når veiledning fungerer dårlig, kan konsekvensene bli store, både for helse og gjennomføring.

De fleste stipendiater opplever veiledningen som god. Likevel viser studier at mellom 10 og 25 prosent opplever problemer. 

veiledning

«Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg» Stipendiater forteller om hvorfor de byttet veileder

I en norsk studie var 12 prosent noe eller svært misfornøyde, men bare en liten andel hadde byttet veileder. I Storbritannia svarte 23 prosent at de ville byttet veileder hvis de skulle startet på nytt, mens bare 18 prosent mente de kunne ta opp mobbing eller trakassering uten frykt for personlige konsekvenser.

I intervjuer med over 100 stipendiater ved 25 norske universiteter og høyskoler om veilederbytte fant jeg ut mer om hvordan stipendiater opplever krevende veilederforhold: fravær og likegyldighet, detaljstyring, nedbrytende kommunikasjon, og i en del tilfeller mobbing og trakassering. 

Mange beskriver en høy terskel for å si ifra og be om endring. Flere fikk høre at et veilederbytte ville skape for mye bråk. Avhengigheten til veileder er stor. Du kan miste referanser og nettverk, tilgang på data, bli sosialt isolert, eller stemples som vanskelig.

Debatt ● Rannveig Beito Svendby

Nødhjelp til desperate doktorstudenter

Forsinkelser og frafall i doktorgraden er et samfunnsproblem. 

I Norge fullfører 35 prosent innen fem år, og 23 prosent avbryter før fullføring. Internasjonalt ligger frafallsanslag ofte mellom 30 og 50 prosent. Når et finansiert doktorgradsløp ikke fullføres, taper stipendiaten tid og inntekt, institusjonene mister forskningskapasitet, og samfunnet taper kompetanse og store offentlige investeringer.

Statsråd Aasland, når du nå oppretter en ekspertgruppe for doktorgradsutdanningens framtid, håper jeg veiledning blir løftet tydelig inn som en del av mandatet. 

doktorgradsutdanninger

Hun skal lede utvalget som skal gi råd om doktor­grads­utdanningene

Jeg vil særlig peke på fire grep som kan gjøre det tryggere å stå i doktorgraden, og lettere å handle tidlig når noe ikke fungerer:

1. Gjør veiledning til et tydelig institusjonelt ansvar i arbeidsmiljøarbeidet, med systematisk oppfølging over tid, ikke bare når konflikter har låst seg.

2. Etabler uavhengige støttekanaler og trygge prosedyrer for veilederbytte, med frister, tydelige rettigheter og beskyttelse mot represalier.

3. Profesjonaliser veilederrollen med krav til kompetanseutvikling og reell oppfølging, også når veiledning ikke fungerer.

4. Endre insentiver som gjør stipendiaten til karrierekapital. Veiledning, medforfatterskap og gjennomføring må ikke bli en del av et opprykksløp som skyver ekstra press og ansvar over på stipendiaten.

Skal vi ta stipendiatenes psykiske helse på alvor, må vi også ta den viktigste arbeidsrelasjonen på alvor. Veiledning skal ikke gjøre stipendiater syke.

Debatt ● Karl Henrik Storhaug Reinås

Vi står i fare for å miste en generasjon forskere