Hun skal lede utvalget som skal gi råd om doktor­grads­utdanningene

Regjeringen oppnevner i dag en ekspertgruppe som skal vurdere framtidas doktorgradsutdanning i Norge. Ekspertgruppen skal både se på lengde på stipendiatåremålet, ulike finansieringsordninger- og -kilder samt lovregulering av ansettelse i stipendiatstilling.

«Ekspertgruppens arbeid skal dekke de fire forskningsutførende sektorene; universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, næringsliv og offentlig sektor inkludert helseforetakene. Ekspertgruppen skal basere seg på et bredt kunnskapsgrunnlag, og skal vurdere dagens rammer for forskerutdanningen og dens samlede bidrag til samfunnet», heter det i mandatet (se også faktaboks). 

Les også: Mandatet til ekspertgruppen

Doblet antallet på 20 år

— Vi har doblet antallet doktorgradsstudenter på 20 år. Vi er opptatt av at de har et godt utdanningsløp og en relevant jobb i den andre enden. Den jobben kan være innenfor forskning — disse kandidatene er utrolig viktige i norsk forskning — det kan være innenfor offentlig sektor og det kan være innenfor næringslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Khrono.

Hun legger til:

— Samtidig er det litt uklart hvordan denne veksten treffer de behovene vi har for utvikling, verdiskaping og kompetanse, både i akademia og i arbeidslivet ellers, og det skal vi nå få kartlagt, men også få gode anbefalinger om veien videre for doktorgradsutdanningene.

— Vi trenger en helhetlig vurdering av hvordan framtidens forskerutdanning bør se ut for at den skal komme hele samfunnet til gode, sier Aasland.

forskerutdanning

Doktorgradene under lupen. Flere skeptiske til «arbeidsrelevans»

Ni medlemmer i gruppen

Ekspertgruppen består av åtte personer og skal ledes av professor Silje Haus-Reve. Viserektor Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet blir nestleder.

Haus-Reve er professor i innovasjon og regionale studier ved Handelshøgskolen UiS i Stavanger. Hun er samfunnsøkonom, utdannet fra NTNU fra 2010 og har doktorgrad fra Handelshøgskolen UiS fra 2019.

I tillegg til sju norske medlemmer får gruppen med seg en dansk professor, Lene Tanggaard Pedersen ved Aalborg Universitet.

— Dermed blir det lett for gruppen også se til våre naboland og hvordan denne type utdanning er organisert og dimensjonert der, sier Aasland.

— Gleder meg

— Vi har satt sammen en bred faglig gruppe. Der er det medlemmer som har bakgrunn og erfaring fra forskning innenfor ulike temaer, medlemmer som har erfaring fra offentlig sektor og fra næringslivet, sier Aasland.

Silje Haus-Reve sier hun ser fram til det arbeidet hun nå skal lede, som hun tror blir veldig spennende.

— Jeg har doktorgrad innen innovasjon og regional utvikling, og jeg er også samfunnsøkonom. Doktorgraden har jeg tatt i Norge, så jeg har egne erfaringer som kan være nyttig i utvalgsarbeidet. Jeg har også jobbet i instituttsektoren, og i mitt arbeid ved UiS har jeg personalansvar for flere stipendiater, sier Haus-Reve.

— Jeg gleder meg veldig til arbeidet. Det er en bredt sammensatt gruppe, og det er helt nødvendig med tanke på det mandatet vi har fått, og for å kunne gjøre en god jobb med de utfordringer vi skal besvare.

Komme samfunnet til nytte

— Det vektlegges at doktorgradsutdanningene skal komme samfunnet til nytte. Skal forskerutdanningene bli mer målretta, og hva da med grunnforskningen?

— Jeg mener at samfunnet i aller høyeste grad har bruk for grunnforskning, så det er ingen motsetning mellom grunnforskning og nytte, sier Aasland.

Debatt ● Kyrre Lekve

Forsker­utdanningen treffer ikke godt nok

Hun sier det er viktig at de som bruker tid og ressurser på å ta en doktorgradsutdanning, faktisk får en relevant jobb etterpå, enten som forsker innen akademia, i næringslivet eller i offentlig sektor. 

— Vi har store forskningssatsinger og forskningsmiljøer som har rekrutteringsbehov. Jeg er opptatt av at doktorgradsstudentene skal bidra til å løfte norsk forskning for at den skal bli enda bedre, og så er jeg i tillegg opptatt av å knytte doktorgradsutdanningene og studentene tettere på brukerne av forskning ute i forvaltningen og næringslivet, sier Asland.

Hun legger til at det har vært viktig for regjeringen å få midlertidigheten ned og gi større trygghet for forskerne. 

— Når både studentene og samfunnet bruker mye tid og ressurser på denne utdanningen vil jo at dette er forskere som enten blir i akademia eller tar med seg ekspertisen sin ut i samfunnet ellers.

— Universitetene rekrutterer tradisjonelt stipendiater, men jeg ønsker også at næringslivet og offentlig sektor i større grad ansetter mennesker med doktorgrad. Jeg tror det er lurt for at man skal få bedre evne til å forske selv, men også dra nytte av forskning.

Doktorgrader

Vil at flere utlendinger som tar doktorgrad i Norge skal bli igjen

Ikke bare negativt at forskere reiser ut

— Innenfor teknologiområdet er det mange doktorgradsstudenter med utenlandsk bakgrunn som reiser tilbake til hjemlandet. Skal dette adresseres av utvalget?

— Vi trenger mye kompetanse i Norge. Næringslivet er kanskje ikke alltid like gode på å ansette forskere med utenlandsk bakgrunn. Jeg skulle ønske meg at de ble bedre på det. Vi har gjort noen ting for å gjøre det lettere for nyutdannede forskere fra andre land å bli i Norge, sier Aasland. 

— Men det er ikke ubetinget en ulempe at forskere er her og tar utdanningen sin, for så å reise ut i verden. Det gjør at vi i Norge får et sterkt internasjonalt nettverk, som også er viktig, legger statsråden til.

Haus-Reve understreker at doktorgradsutdanningen er selve ryggraden i norsk forskningsstruktur. Hun ser de internasjonale nettverkene man får ved at studenter utdannet i Norge flytter ut som viktig, både med tanke på at man er dynamisk nok, men også med tanke på de omstillinger man står overfor i de ulike sektorene, både i offentlig og privat sektor og i selve universitetssektoren.

— Når vi har mange utenlandske studenter som går tilbake til jobb i andre land, er det på den ene siden en ulempe fordi vi mister dem som arbeidstakere i Norge, men med at de drar ut så får jo Norge også et nettverk av forskere både i privat sektor, men også innenfor universitetssektoren, noe som jo også er veldig viktig både for oss ved universiteter i Norge og som også næringslivet kan dra nytte av, sier Haus-Reve. 

ansatte

Andelen med innvandrer­bakgrunn i akademia øker

Rapport klar mars 2027

Ekspertgruppen skal gi konkrete anbefalinger til myndighetene, forskningsinstitusjonene og privat og offentlig arbeidsliv om tiltak som kan styrke kvalitet og relevans i doktorgradsutdanningen. Den skal levere rapporten sin til Kunnskapsdepartementet innen 1. mars 2027.

Ekspertgruppen skal også vurdere de nåværende rammene for forskerutdanningen og hvilket bidrag den gir tilbake til samfunnet. Gruppen skal gi råd om konkrete tiltak for å innrette framtidens forskerutdanning slik at forskerkompetansen kommer samfunnet best mulig til gode. 

Tiltakene gruppen foreslår kan enten være videreføring av dagens virkemidler eller etablering av nye virkemidler. 

Aasland poengterer at det er kvalitet i forskerutdanningen som skal være et førende prinsipp for arbeidet til ekspertgruppen. Ekspertgruppen er bedt om å dele vurderinger og anbefalinger separat for disse tre fagområdene: Helse, Samfunnsfag og humaniora og teknologi og naturvitenskap.

Kunnskapsdepartementet er allerede i gang med å lage et faktagrunnlag for ekspertgruppen. I et brev som ble sendt universiteter og høgskoler før jul ble de bedt om å svare på en rekke spørsmål om sine utdanninger. Departementet har også bestilt en rapport fra Nifu som de opplyser også blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Nifu ser blant annet på hvordan institusjonene prioriterer finansiering av stipendiatstillingene innenfor rammen av sin basisfinansiering.

Fra og med statsbudsjettet for 2023 ble finansieringen endret, slik at finansiering av stipendiatstillinger ikke lenger er øremerket, men blir gitt som en del av basisfinansieringen av universiteter og høgskoler.

Stipendiater

Roper varsko om nedgang i antall nye stipendiater