Doktorgradene under lupen. Flere skeptiske til «arbeidsrelevans»

På kontaktkonferansen i januar varslet daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel omlegging av doktorgradsprogrammene, slik at de i større grad møter samfunnets behov.

I stortingsmeldingen om forskningssystemet, «Sikker kunnskap i en usikker verden», fulgte regjeringen dette opp og sier at det trengs flere arbeidstakere med forskerkompetanse innenfor områder med store omstillingsbehov. 

kontaktkonferansen

Vil legge om doktorgrads­utdanninger

Et av tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen er å sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere dimensjonering av doktorgradsutdanningene i lys av samfunnets behov for kompetanse.

I september arrangerte Kunnskapsdepartementet et innspillsmøte i sakens anledning, og i etterkant har deltakerne kunnet sende inn flere innspill, både til mandat og til ekspertgruppens sammensetning.

Kunnskapsdepartementet opplyser at gruppen vil bli nedsatt i løpet av høsten.

Ønskes velkommen

De fleste innspillene er positive til etableringen av ekspertgruppen. Kyrre Lekve, direktør for Institutt for samfunnsforsking skriver at han mener prinsippene som ble skissert i stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden» er gode og bør være førende for ekspertgruppens arbeid. 

forskning

Rekordmange doktorgrader i 2024

— Ekspertgruppen må se på forskerutdanning som den mest spissede delen av kunnskapsoverføring fra universitets- og høgskolesektoren til samfunnet, og adressere der denne kunnskapsoverføringen ikke fungerer godt nok i dag, skriver Lekve, som konklusjon på sine innspill.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, skriver på Facebook i etterkant av møtet at doktorgradsutdanningene er ryggraden i forskningssystemet, og ekstremt viktige for de store breddeuniversitetene, som tar et stort ansvar i å utdanne nye forskere med internasjonal faglig tyngde til hele bredden av norsk arbeidsliv.

Hagen viser til at regjeringen i systemmeldingen ønsker at doktorgradsutdanningene må bli «mer arbeidsrelevante» og «i større grad møte samfunnets behov». 

— Forskerutdanningen handler om langsiktighet, grunnforskning og internasjonal kvalitet. Å redusere verdien av en ph.d. til en snever «arbeidsrelevans» målt i stillingsutlysninger, er å overse hva graden faktisk gir: utholdenhet, evne til å tåle og bruke kritikk, ferdigheter i å kommunisere komplekse ideer, og evnen til å organisere, samarbeide og bygge brede nettverk, skriver hun.

Frykter for humaniora

Akademiet for yngre forskere (AYF) oppfordrer ekspertgruppen til å betrakte ph.d.-utdanningen som en styrke for samfunnet, ikke som et problem som skal dimensjoneres ned.

AYF peker på flere problematiske sider ved dimensjoneringsarbeidet. For det første advarer akademiet mot å marginalisere humaniora og samfunnsvitenskap og er også bekymret for at det vil bli økt press på grunnforskningen.

— Dersom arbeidslivsrelevans tolkes snevert, risikerer vi at grunnforskningen svekkes. Forskningens frihet og bredde er avgjørende for å kunne møte framtidens ukjente utfordringer, skriver AYF, som også påpeker at framtidens kompetansebehov er vanskelig å forutsi.

— For ti år siden ville få ha forutsett dagens behov for kompetanse innen kunstig intelligens eller kompetanse på ukrainsk og russisk samfunnsliv, heter det i AYFs innspill.

doktorgrader

Vil at doktorgrader bedre skal dekke samfunnets behov

Slottemo: — Vi må investere mer

Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo deltok også på innspillsmøte i regi av Kunnskapsdepartementet, og hun ønsker regjeringens ekspertgruppe velkommen.

— Det er bra at regjeringen vil se nærmere på doktorgradsutdanningen. Både fordi den er avgjørende for framtiden til norsk forskning, og fordi mange stipendiater i dag ikke får god nok støtte og oppfølging, sier Slottemo ifølge forskerforbundet.no.

Slottemo mener utvalget både må gjennomføre en behovsanalyse basert på helhetlige politiske prioriteringer om økt forskningsinnsats, og samtidig en analyse av gjennomføringsgraden og mulige tiltak for å styrke den. Hun er opptatt av at institusjonene og myndighetene i fellesskap må sørge for bedre arbeidsbetingelser.

— Gode doktorgradsutdanninger er avhengige av stabil og solid finansiering, og at institusjonene får frihet til å planlegge langsiktig. Samtidig er det viktig at regelverket legger til rette for mindre midlertidighet og uforutsigbarhet i den tidlige forskerkarrieren. En av fire fullfører aldri doktorgraden og mange forskere vil ikke anbefale andre unge å satse på en forskerkarriere. Hvis forskertalentene skal søke seg mot en doktorgrad, må forskning oppleves som en attraktiv karrierevei. Det gjelder både i og utenfor akademia, sier Slottemo.

UHR: Kvalitet må være førende

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har også kommet med innspill i etterkant av møtet 10. september.

UHR skriver at kvalitet må være det førende prinsippet for gjennomgangen av doktorgradsutdanningene. UHR har merket seg at statsråden i sitt innlegg på innspillsseminaret slo fast at dimensjonering ikke handler om å nedskalere forskerutdanningen, men om å vurdere det helhetlige behovet for forskerutdannede og sørge for at kvaliteten blir best mulig. Denne tilnærmingen støtter UHR. 

— Mandatet til ekspertgruppen må være i stand til å fange opp den store kompleksiteten i ph.d.-utdanningen. Det er forskjeller mellom fag og institusjoner, og de internasjonale stipendiatene er heller ikke en ensartet gruppe, skriver UHR.

Om arbeidslivsrelevans spesielt skriver UHR at en doktorgrad ikke bare gir spesialisert kunnskap om det doktoranden har forsket på, men også et bredt sett av ferdigheter og kompetanse som er nyttig for arbeidslivet både innenfor og utenfor akademia. 

UiT: Bør vurdere hva vi har behov for

I sine innspill skriver UiT Norges arktiske universitet at ekspertgruppen bør utvikle en organisering av doktorgradsutdanningen som kan justeres over tid, ikke en fast modell. Balansen må kunne tilpasses endringer i fag, samfunnsoppdrag og nordområdepolitikken.

— Mandatet bør inkludere et punkt om forskjeller i behov mellom ulike fagområder og bransjer. Ekspertgruppen bør vurdere/analysere hvilke områder vi i tiden framover vil trenge mer ph.d.-kompetanse innenfor, skriver UiT.

UiT legger til:

— Ekspertgruppen bør vurdere balansen mellom grunnbevilgning, konkurranseutsatte midler og finansiering fra arbeids- og samfunnsliv. UiT er opptatt av at rekrutteringsstillinger også skal kunne knyttes til regionale behov og samfunnsoppdrag.

UiT er også opptatt av frafall.

— Mandatet bør inkludere tiltak for å redusere frafall og sikre at flere kandidater fullfører innen finansieringsslutt og bidrar med kompetanse i akademia og arbeidslivet, skriver UiT.