Vil at doktorgrader bedre skal dekke samfunnets behov

På kontaktkonferansen i januar varslet daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel omlegging av doktorgradsprogrammene, slik at de i større grad møter samfunnets behov.

I stortingsmeldingen om forskningssystemet følger regjeringen dette opp og sier at det trengs flere arbeidstakere med forskerkompetanse innenfor områder med store omstillingsbehov. 

Et av tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen er å sette ned en ekspertgruppe som skal vurdere dimensjonering av doktorgradsutdanningene i lys av samfunnets behov for kompetanse.

Ber om innspill

Nå tas dette et skritt videre. På tampen av juni kom invitasjonen til en innspillsmøte, der universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og andre relevante aktører inviteres med for å diskutere sammensetning og mandat for ekspertgruppen. 

Ekspertgruppen skal settes ned i løpet av høsten, og vil bestå av et mindre antall medlemmer med inngående kjennskap til framtidens kompetansebehov og universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren, samt ulike deler av arbeidslivet, ifølge invitasjonen.

kontaktkonferansen

Vil legge om doktorgrads­utdanninger

Aasland: Må prioritere riktig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland påpeker at doktorgradsutdanning er en svært viktig investering for å sikre at Norge har den kompetansen samfunnet trenger for å håndtere store oppgaver framover.

— Det har vært en stor økning i antall doktorgradsstudenter, og det er bra. Det har ikke vært like god gjennomstrømming, og det er viktig at vi framover både prioriterer riktig og sørger for høy kvalitet, sier hun i en kommentar til Khrono.

— Regjeringen skal derfor sette ned en ekspertgruppe som skal komme med anbefalinger for hvordan framtidas doktorgradsutdanning bør se ut. Målet er å sørge for at vi utdanner bredden av kompetanse vi trenger også på doktorgradsnivå, sier hun.

Ifølge Tilstandsrapporten for 2025 har andelen som fullfører og har disputert innen seks år gått ned fra 70 prosent i 2020 til 64 prosent i 2024.

Rekord i 2024

I 2024 ble det avlagt 1849 doktorgrader i Norge. Det er 237 flere enn i rekordåret 2023, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning (HK-dir). Aller flest var det innen naturvitenskapelige, fag, håndverksfag og tekniske fag (724), etterfulgt av helse- sosial og idrettsfag (577).

I tillegg til å sette ned en ekspertgruppe, er andre tiltak som varsles i stortingsmeldingen å gå gjennom hvordan institusjonene bruker sine rammetilskudd til å finansiere doktorgradsutdanninger. Denne gjennomgangen skal også inkludere en analyse av effekten av dagens arbeidslivsrettede doktorgradsutdanninger, heter det.

Et annet tiltak er allerede vedtatt, det er å fjerne kravet til at stipendiater og postdoktorer skal gjennomføre norskopplæring.

forskning

Rekordmange doktorgrader i 2024

Ønskes velkommen

Prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes, ønsker gjennomgangen av doktorgradsutdanningene i Norge velkommen. 

I 2024 ble det avlagt 495 doktorgrader ved NTNU, sammenlignet med 429 året før.

— Denne gjennomgangen av doktorgradsutdanningen er viktig. Selv om vi har hatt rekordmange ph.d.-kandidater uteksaminert ved NTNU de siste årene, så ser vi nå en betydelig nedgang i antall nye ph.d.-avtaler. Vi ser derfor frem til innspillsmøtet. Det blir viktig at ekspertgruppen som nedsettes har tilstrekkelig bredde og dybdekompetanse. Metodikk for dimensjoneringsarbeidet blir også viktig for å kunne utvikle et kunnskapsgrunnlag med høy legitimitet, sier hun.

Hernes påpeker at man må ta hensyn til mange perspektiver, når gjennomgangen gjøres. Et av dem er samfunnets framtidige behov for kompetanse.

— Vi erfarer at bedrifter og offentlig sektor som samarbeider med oss og som selv har ansatte med doktorgrads- og forskningskompetanse, har stor evne til å omsette kunnskap fra forskningsmiljøene til innovasjon i egen bedrift. De er også gode «bestillere» av forskning og har god kunnskap om hvordan de selv skal videreutvikle forskningen for at den skal gi verdi til egen bedrift eller i offentlig sektor. Dette er viktig for omstilling og økt konkurranseevne, sier hun.

— En intern analyse ved NTNU viste dessuten at en stor andel av våre doktorgradskandidater går ut i privat og offentlig sektor, utenfor akademia, etter endt studium, så jeg anser at dagens utdanning absolutt er relevant for behovene i samfunnet, sier Hernes.

Ifølge analysen blir 78 prosent av alle stipendiater, utenlandske og norske igjen i Norge og jobber her etter endt doktorgradsutdanning ved NTNU. 

Debatt ● Margareth Hagen

Rekken av tiltak, ambisjoner, kutt og pålegg peker i én retning: redusert antall stipendiater

Behov for fri forskning

Et annet perspektiv som Hernes trekker fram er behovet for et tilstrekkelig omfang av ph.d.-kandidater i Norge som utfører fri og uavhengig forskning, og som favner bredden av fagmiljøer. 

— Hva morgendagens behov i et 5—10 års perspektiv faktisk er, kan være vanskelig å definere i dag. Dette gjelder selvfølgelig innenfor teknologiområdene, men også innenfor viktige områder som kan gi ny og viktig kunnskap om klima, miljø og geopolitikk, og som favner de samfunnsvitenskapelige, humanistiske og kreative fagmiljøene, som jeg tror blir viktigere sett i et flerfaglig perspektiv framover, sier hun.

Videre understreker hun at doktorgradsutdanningene er viktige i internasjonalt samarbeid og mobilitet av personell mellom landene. 

— Vi ser at konkurransen om talentene øker, og flere land mobiliserer for å rekruttere dyktige unge forskere til sine respektive land. Det er også viktig for Norge å rekruttere dyktige talenter. Dette gir verdifull import av både kunnskap og kompetanse til norsk arbeidsliv og til kunnskapsmiljøene. At noen som er ph.d.-utdannet i Norge, fortsetter sin karriere i et annet land, gjør at vi forsterker den internasjonale samarbeidet, sier hun.

Og til sist påpeker Hernes at forsvarets behov for høykompetent personell på doktorgradsnivå er et moment å vurdere i gjennomgangen.

Må samarbeide mer

I stortingsmeldingen skriver regjeringen at den forventer at norsk næringsliv og universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter styrker samarbeidet om doktorgradsutdanningen.

Universiteter og høgskoler må dessuten styrke arbeidet for å finne ut hvorfor mange kandidater ikke fullfører ph.d.-utdanningen, og de må legge til rette for at flere skal fullføre.

Ikke minst forventer regjeringen at de går gjennom den faglige dimensjoneringen av ph.d.-utdanningene ved egen institusjon, både med hensyn til egne behov for forskerrekruttering, organisering av forskningsaktiviteter og med hensyn til arbeidslivets behov for forskerkompetanse.

dansk akademia

Reform­tsunami i dansk akademia: — Ikke prøv dette i Norge

Vil granske dansk ph.d.

Også i Danmark er doktorgradsutdanningene oppe til debatt. Danmarks Forsknings- og Innovationspolitiske Råd (DFIR) ønsker en kritisk gransking av utdanningenes nåværende form, skriver medlem av rådet, professor Lene Tanggaard ved Aalborgs Universitet i et innlegg i Forskningspolitikk.

I innlegget, som har tittelen «Er den danske ph.d.-uddannelse tidssvarende?», spør hun om disse utdanningene gir nok igjen for investeringene, eller om det er behov for en oppdatering. Ifølge rådets anslag investeres cirka 9 milliarder danske kroner årlig i ph.d.-utdanningene, og det var 10.052 ph.d.-studenter i Danmark i 2023.

Tanggaard skriver at rådet i sin analyse vil arbeide med tre spørsmål. 

Det ene er om doktorgradsutdanningene er for ensidig fokusert på en karriere på universitetene, og om man kan styrke dem med tanke på andre avtakere utenfor universitetene. I forlengelse av dette er et annet spørsmål om utdanningene forbereder godt nok på offentlig og privat innovasjon og entreprenørskap, og et tredje spørsmål om de kan gi bedre rammer for kreativitet.

tildeling

208 mill. til doktor­grader i næringsliv og offentlig sektor. — Skrekk­blanda fryd