Brudd i lønns­forhandlingene i staten

– Avstanden mellom partene var for stor og det kom aldri nok penger på bordet, oppsummerer Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther i en pressemelding.

Sent fredag kveld ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom staten og Akademikerne, LO Stat, Unio Stat og YS Stat. 

– Staten tilbyr en tariffavtale som er dårligere både for våre medlemmer og for rekrutteringen til staten. Det kan vi ikke akseptere, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat i deres uttalelse etter bruddet.

Også NTL og LO Stat var skuffet etter bruddet fredag kveld. 

– Det har vært krevende. Vi forventet større forhandlingsvilje på kravene våre selv om ikke alle partene deler målet om like rettigheter for alle statens ansatte. Et press for stadig mer lokalt handlingsrom innebærer en flytting av makt til et nivå hvor vi ikke har streikerett og det er krevende for oss, sier forbundsleder i NTL Kjersti Barsok. 

Mekling i mai

Brudd i forhandlingene betyr at saken havner hos Riksmekleren. Meklingen starter opp 7. mai, og fristen for å bli enige er 28. mai ved midnatt. Blir de ikke enige, blir det streik.

Siden 16. april har fagforeningene og staten sittet i lønnsforhandlinger.

Det er fire hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden i staten: Unio (blant annet fagforeningene Forskerforbundet og Utdanningsforbundet), Akademikerne (blant annet Tekna og Sykepleierforbundet), LO (Norsk Tjenestemannslag) og YS (blant annet Parat og Befalets fellesorganisasjon).

Da disse overleverte sine hovedkrav, var alle enige om at de ønsker reallønnsvekst, altså høyere lønnsvekst enn prisstigningen.

En gordisk knute?

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at man ikke bare diskuterer lønn, men hele tariffavtalen.

En vanskelig floke er nettopp hvor mange tariffavtaler man skal ha i staten.

Dette spørsmålet førte til streik i 2024.

Staten vil tilbake til én tariffavtale i staten, slik det var før 2016. Eller mer presist fire likelydende avtaler. Innholdet i Unios og Akademikernes avtaler er i dag identisk. Det er også avtalene til LO og YS. Det er altså to sett med likelydende avtaler.

Dette ønsker også hovedsammenslutningene LO og YS, men Unio og Akademikerne motsetter seg dette sterkt. Dette var også medvirkende til at lønnsforhandlingene ikke kom i mål fredag.

– Det er ikke enighet om avtalestrukturen, og vi har heller ikke fått den nødvendige økningen i kjøpekraft for våre medlemmer. Nå må vi ha bistand fra Riksmekleren til å komme oss videre, sier leder i YS Stat Jens B. Jahren i en pressemelding.

Lokalt vs. sentralt

Et viktig hovedskille er at Unio og Akademikerne vil at all lønnsvekst skal fordeles gjennom kollektive forhandlinger lokalt, for eksempel på det enkelte universitet. Slik er det i Unio/Akademikerne-avtalen.

I den andre avtalen har mye av lønnsveksten blitt fordelt sentralt. Men de siste to årene har det vært en vridning, og mesteparten har blitt fordelt lokalt også i LO/YS-avtalen.

Særlig LO ønsker store sentrale tillegg for å jevne ut lønnsforskjeller.

YS nyheter lønnsforhandlinger LO Akademikerne Unio lønnsoppgjør