Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg
Vi trenger mer privat forskningsfinansiering, ikke mindre
Når politikere omtaler privat finansiert forskning som korrupsjon, undergraver de norsk kunnskapsutvikling. Det er ikke næringslivets engasjement i forskning som er problemet — det er fraværet av det.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forskningsprogrammet Food ved Norges Handelshøyskole (NHH), har møtt besk kritikk fra ledende politikere fordi det mottar finansiering av næringslivet. Arbeiderpartiets Tobias Hangaard Linge mener Norgesgruppen bruker NHHs gode navn og rykte for å gjennomføre forskning som fremmer deres interesser. SVs Ingrid Fiskaa går enda lenger og mener dette er et skoleeksempel på korrupsjon.
For Akademikerne er akademisk frihet grunnleggende. Forskere skal fritt kunne stille spørsmål, velge metoder og formidle resultater uten politisk, økonomisk eller ideologisk styring. Dette gjelder uavhengig av hvem som finansierer forskningen.
Fiskaa og Linge synes mest opptatt av hvem som betaler for forskningen enn om forskningsprogrammet faktisk ivaretar forskningens uavhengighet. Det er synd.
For næringslivets engasjement i forskning er både legitimt, verdifullt og ønskelig.
En av de store utfordringene innen forskningspolitikken er at næringslivet samarbeider for lite med universiteter og forskningsinstitutter, ikke for mye. I Danmark utgjorde FoU-investeringene over 3 prosent av BNP i 2023. I Sverige 3,64 prosent. Dette er dobbelt så mye som Norge.
Forskjellene skyldes blant annet at næringslivet og private stiftelser i våre naboland i langt større grad finansierer forskning ved universiteter og høyskoler enn hva tilfellet er i Norge.
Det er mange fordeler ved slike samarbeid. Forskningen får tilgang til relevante problemstillinger, data og langsiktige ressurser. For næringslivet gir dette tilgang til forskningsbasert kunnskap, kritisk analyse og høykompetent arbeidskraft.
Jeg har selv møtt akademia, stiftelser og næringsliv i København og Göteborg og sett hva man får til i nabolandene og gevinstene det gir for samfunn, næringsliv og sysselsetting.
Sverige og Danmark høster gevinster i form av sterke fagmiljøer, solid internasjonal rekruttering og tettere kobling mellom forskning, innovasjon og verdiskaping. Dette er gevinster Norge i for liten grad får ta del i.
I Norge trenger vi mer samarbeid mellom universiteter og høyskoler på den ene siden og næringslivet på den andre siden for å øke den samlede FoU-innsatsen, men det må gjøres med klokskap.
Næringslivsinteresser må aldri utfordre forskningens resultater og uavhengighet. Derfor må institusjonene være sitt ansvar bevisst når de inngår avtaler med eksterne partnere.
Ekstern finansiering skal alltid kombineres med full åpenhet, publiseringsfrihet og uavhengig faglig styring. Forskerne har alltid både rett og plikt til å publisere funn — også når de er i strid med bidragsyterens interesser.
