Lektorstudenter bruker mindre tid på studier, skylder på jobb i skolen

— Lektorstudiet består av mange aktiviteter med obligatorisk oppmøte. Mye av tiden som kunne gått til lesing blir brukt på det istedenfor, sier lektorstudent Magnus Gjerlaug ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Tall fra Studiebarometeret viser at lektorstudenter som Gjerlaug bruker langt mindre tid på å studere på egen hånd. 

Den siste undersøkelsen ble lagt fram i februar og viser at lektorstudenter oppgir å bruke i snitt 14,82 timer i uken på det som blir kalt «egenstudier». Det vil si studietid som ikke er en del av organiserte læringsaktiviteter. 

Til sammenligning oppga lektorstudenter i 2014 at de brukte 19,09 timer i uken på egenstudier, altså 4,27 flere timer. 

Studiene det er snakk om er heltidsstudier, og studentene heltidsstudenter.

Gjerlaug mener årsaken til nedgangen er sammensatt.

— Veldig mange bruker kunstig intelligens for å få oversikt over artikler og fagstoff, og dette minsker tiden brukt på egenstudier. Samtidig må mange lektorstudenter jobbe som lærervikar ved siden av studiet for å få endene til å møtes, sier lektorstudenten.

850 timer tapt

Nedgangen på 4,27 timer i uken, eller 854 timer fordelt over et femårig studieløp med 40 studieuker, gjør at lektorstudenter er blant utdanningsgruppene som har størst nedgang i tiden de bruker utenom organiserte læringsaktiviteter.

Leder i Lektorstudentene, Anne Aurora Ekeland Bjørkly, mener det er en bekymringsverdig utvikling. 

— Lektorstudenter bør ha god tyngde i faget før de skal stå i et klasserom, og da er det å bruke tid på fag avgjørende. Når man ikke setter av tilstrekkelig tid til læring, særlig når det gjelder vitenskapelig metode og generelle fagkunnskaper, kan det gå på bekostning av hvor trygg man føler seg i klasserommet etter man er ferdig utdannet, sier Bjørkly. 

Hun legger til: 

— Samtidig er det veldig forståelig at mange velger å heller jobbe enn å være på universitetet eller høyskolen når man i det store bildet potensielt kan lære mer gjennom å ha vikartimer, hvor man underviser i et klasserom.

Faglig leder av Lektorsenteret ved UiB, Endre Brunstad, mener det er vanskelig å se en målbar konsekvens av at studentene oppgir å bruke mindre tid på egenstudier. 

— Vi har i løpet av denne perioden sett at gjennomføring i lektorutdanningen har hatt en positiv tendens. Det er flere som fullfører utdanningen, flere gjør det på normert tid og det er mindre frafall enn tidligere. Ved UiB har jeg heller ikke oppfattet en generell negativ tendens når det gjelder kompetansen til lektorstudentene, sier Brunstad.

studiebarometeret

Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016

Langt unna europeisk standard

Lektorstudent Gjerlaug oppgir at han bruker cirka 25 timer i uken på egenstudier, og sånn sett skiller seg ut fra statistikken. 

Han mener at den synkende tidsbruken kan henge sammen med hvordan lektorstudenter faktisk forstår begrepet «egenstudie».

— Hva som er «egenstudie» er nok uklart for mange. En del oppfatter det å studere som å lese og å fordype seg i ting. Tiden vår går til å skrive arbeidskrav, og i mindre grad til lesing. Slik er studieløpet vårt lagt opp. Det kan være en vesentlig grunn til at statistikken ser ut som den gjør, sier Gjerlaug.

Den totale tidsbruken til lektorstudenter når heller ikke opp til studieinnsatsen fastsatt av The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). 

Det er et verktøy for samkjøring av studiepoeng i høyere utdanning, og ble introdusert som en del av Bologna-prosessen på slutten av 1990-tallet.

Systemet har etablert en standard for hvilket læringsutbytte studentene skal ha og hvor mye tid og arbeidsinnsats det regnes med at det vil kreve å nå dette målet. 

I løpet av et standard studieår på 60 studiepoeng legger ECTS til grunn at arbeidsinnsatsen skal være på mellom 1500 og 1800 timer, noe som vil tilsvare 25—30 timers arbeidsinnsats per studiepoeng. 

Legger man igjen til grunn at studieåret er 40 uker, burde studentene bruke minimum 37,5 timer i uken på studiene, altså mer enn de 26,55 timene lektorstudentene bruker.

— Det er selvsagt ikke bra at man bruker så lite tid på studiene, men dette er en generell trend blant studenter. Når man i enkelte semester bruker flere uker med fulle arbeidsdager i skolen, er det ikke rart man ikke har tid til å innfri den europeiske standarden. Når man er i praksis har man heller ikke mulighet til å jobbe, noe som gjør at mange jobber mye før og etter praksis for å ha råd til mat og et tak over hodet, sier Bjørkly.

studiebarometeret

Psykologistudentene studerer 1750 timer for lite

Nedgang blant grunnskolelærere

— Oi! sier lærerstudent Marta Møllersen (22) når hun får høre hvor mye tid grunnskolelærerstudenter bruker på egenstudier i uka. 

Tall fra Studiebarometeret viser at grunnskolelærerstudenter bruker i snitt 10,5 timer i uken på egenstudier. Det er en nedgang fra 2014 på 2,94 timer i uken, eller 588 timer over et femårig masterløp med 40 uker i et studieår.

Selv anslår Møllersen at hun bruker langt mer tid på egenstudier enn gjennomsnittet.

— Jeg anslår at jeg bruker cirka 25 timer i uka på studier utenom forelesninger, og jeg prøver som regel å sitte med skolearbeid i 3—4 timer hver dag. Men jeg er nok mer engasjert enn mange andre. 

Det har Møllersen helt rett i. 

Hun studerer grunnskolelærerutdanningen 5.-10.-trinn ved Universitetet i Innlandet på Hamar, og resultatene fra Studiebarometeret viser at studentene her bruker 8,8 timer i uka i snitt på egenstudier. 

Til gjengjeld oppgir Innlandet-studentene at de bruker 16,3 timer i uka på betalt arbeid. 

Forventer tilrettelegging

Instituttleder ved institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, Vibeke Bjarnø, har sett en trend blant sine studenter det siste tiåret som hun tror kan forklare noe av nedgangen i tidsbruken. 

— Når jeg snakker med studentene er de mer opptatt av å balansere studier, arbeid og fritid enn tidligere. Det finnes også forskning som peker i denne retning. Så selv om de går på heltidsstudier forventer de en del tilrettelegging for mer fritid og tid til betalt arbeid. 

Hun peker på at lærerutdanningene har vært gjennom reformer og en rekke store endringer de siste tiårene. Samtidig har det blitt gjort flere forsøk på å øke studieaktiviteten uten betydelige forbedringer. 

— I våre studieevalueringer oppgir studentene at de er veldig opptatt av å ha tid til inntektsgivende arbeid. Lærerstudentene får raskt relevant arbeid i skolen og dette arbeidet foregår på dagtid ofte samtidig som de skal studere, sier Bjarnø. 

— Hvilke konsekvenser har det for kompetansen til lærerstudentene at man nå oppgir å bruke mindre tid på egenstudier?

— De gangene vi har sjekka, er det ofte en sammenheng mellom hva de ender opp med som karakter og studieinnsats. Det er grunn til å anta at en del med større studieinnsats, vil kunne være bedre forberedt på læreryrket.

— Slitsomt

En annen årsak til lærerstudentenes egeninnsats, er ifølge lærerstudent Møllersen karakterkravene på lærerutdanningene. 

Fra høsten 2024 kunne høgskoler og universitet som tilbyr grunnskolelærerutdanning søke om dispensasjon fra opptakskravene til utdanningene for å fylle tomme studieplasser. 

Per dags dato er det kun Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som har beholdt karakterkrav ved opptak. 

— Trenden er at man søker lærer fordi karakterkravene er forsvunnet, og man antar at det er et lett studie. Når man ikke interesserer seg for å bli lærer, er det slitsomt å sette seg ned med pensumboka, når man egentlig har lyst til å gjøre noe annet, sier Møllersen. 

Men Møllersen tror også at den lave egeninnsatsen kan også ha en langt mer positiv forklaring.

— Et fenomen jeg ser relativt ofte er at lærerstudenter er svært engasjert i studentfrivilligheten. Det tror jeg henger sammen med at man ønsker å utgjøre en forskjell i samfunnet, men det kan igjen føre til at man bruker mindre tid på studiene. 

Tidsbruk

Bekymret for studentenes tidsbruk