Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studiebarometeret
Studentene jobber mindre med studiene. 136 timer borte siden 2016
Se hvor studentene studerer minst og mest.
Publisert
Tiden studenter bruker på studiene sine har blitt langt mindre de siste årene, viser tall fra Studiebarometeret.
I 2016 rapporterte heltidsstudentene at de i gjennomsnitt brukte 35,5 timer i uken på studiene, fordelt på læringsaktiviteter organisert av lærestedet, og egeninnsats.
I den siste utgitt utgaven av Studiebarometeret med tall fra 2025, er tallet 32,1 timer, altså 3,4 færre timer i uken.
Hvis man tar utgangspunkt i at et studieår er 40 uker, vil det si at studentene bruker 136 færre timer på studiene nå sammenlignet med 2016-tallene.
Det tilsvarer 408 timer i løpet av en treårig bachelorgrad og 680 timer i løpet av en femårig mastergrad.
Langt unna standarden
Tallene viser også at norske studenter er et stykke unna den europeiske standarden.
The European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) er et verktøy for samkjøring av studiepoeng i høyere utdanning, og ble introdusert som en del av Bologna-prosessen på slutten av 1990-tallet.
Systemet har etablert en standard for hvilket læringsutbytte studentene skal ha og hvor mye tid og arbeidsinnsats det regnes med at det vil kreve å nå dette målet.
I løpet av et standard studieår på 60 studiepoeng legger ECTS til grunn at arbeidsinnsatsen skal være på mellom 1500 og 1800 timer, noe som vil tilsvare 25—30 timers arbeidsinnsats per studiepoeng.
Legger man igjen til grunn at studieåret er 40 uker, tilsvarer dette at studentene skal bruke minimum 37,5 timer i uken på studiene.
I løpet av en uke studerer altså en norsk gjennomsnittsstudent 5,4 timer mindre enn minimumskravet.
Det innebærer at det nærmer seg én færre studiedag i uka enn det som skal være normen.
Høgskole på bunn
Det er betydelig forskjell fra utdanningsinsitusjon til utdanningsinstitusjon hvor mye tid heltidsstudenten bruker på å studere.
Ser man bort fra utdanningsinstitusjonene der færre enn 500 studenter har svart, er det Oslo Nye Høyskole (ONH) som har det laveste snittet på total faglig tidsbruk blant sine studenter. Her oppgir studentene at de studerer 25,8 timer i uka.
Leder av studentrådet ved høgskolen, Mariell Mjøen, tror det er en sammensatt forklaring som gjør at studentene ved ONH ligger i bunnen av rangeringen.
— Omtrent 80 prosent av studentmassen er nettstudenter, meg selv inkludert. Blant disse er snittalderen 35 år. Veldig mange av oss jobber ved siden av studiene og mange er etter- og videreutdanningsstudenter. Jeg mener at tidsbruken må sees i den sammenheng.
Hun er selv bosatt i Spania og har vært det i ti år. Samtidig er hun studentrådsleder ved høgskolen og i sitt siste semester i en bachelorgrad i psykologisk helsearbeid.
— Hvor mye tid jeg bruker på studier hver uke varierer veldig. I utgangspunktet er sønnen min i barnehagen fra klokken 9 til 14 og jeg studerer da, mens andre uker er det mindre enn det. Jeg tror mange av studentene ved høgskolen er litt eldre enn den gjengse student, og er, som meg, i en annen livssituasjon som gjør at tidsbruken på studiene varierer, sier hun.
Studentlederen anslår at hun sist uke brukte 9,95 timer på studiene, og uka før 27,5 timer, og poengterer at hun dette semesteret er deltidstudent siden hun kun har bacheloroppgaven som emne.
— Mange trenger den fleksibiliteten de «betaler for» på grunn av livssituasjonen sin. En typisk skoledag kan bety så mye. Noen dager studerer man av og på gjennom hele dagen, andre dager har man kanskje bare tid til å høre på en forelesning mens man pendler til/fra jobb. Studenter er bare en gruppe mennesker, og mennesker er forskjellige.
— Jeg er glad for å gå på en høgskole som forstår nettopp dette, og legger til rette for livslang læring og gjør utdanning tilgjengelig for flest mulig, oppsummerer hun.
Eldre studentmasse
Blant landets 11 universiteter er det studentene ved Nord universitet som bruker minst tid på studiene. Der oppgir studentene at de i snitt bruker 29,7 timer i uken.
Prorektor for utdanning og fungerende rektor Levi Gårseth-Nesbakk mener det har sin naturlige forklaring.
— Vi har en noe eldre studentmasse. Et kjennetegn for denne gruppen er at de jobber mer ved siden av studiene enn ordinære studenter. Eldre studenter har dessuten gjerne mer erfaring og en livssituasjon som gjør at de jobber mer effektivt med studiene enn de som kommer rett fra videregående, sier han.
I andre enden av skalaen finner vi Norges Handelshøyskole (NHH). Ser man bort fra institusjonene der få studenter har svart på undersøkelsen, er det høgskolen i Sandviken i Bergen som har de flittigste studentene.
De oppgir at de studerer 37,4 timer i uka, og det er også her vi finner studentene som bruker aller mest tid på egenstudier.
Studentpolitisk ansvarlig i Kjernestyret ved NHH, Johanne-Marie Haanes, tror miljøet ved høgskolen er en avgjørende faktor.
— Mange studenter vil prestere godt faglig og velger å prioritere studiene. Vi har dessuten et sterkt studentmiljø ved NHH, og vi har en kultur for at man er mye på skolen. Mange bruker mye tid på studentforeningene og er generelt mye på skolen.
Bachelor- og masterprogrammene ved NHH er blant landets mest populære. Det krever at studentene har gode karakterer fra videregående skole for å komme inn. Nettopp det tror Haanes kan være en annen viktig faktor.
— Tidsbruken handler nok også om hva slags vaner man har. Mange av studentene er vant til å bruke en del tid på skolen, og sånn sett er 37 timer i uken en nedgang fra tiden mange er vant til å bruke på skole fra videregående.
Blant universitetene er det studentene ved NMBU som bruker mest tid på studiene (34,3 timer), fulgt av NTNU (34 timer) og UiT Norges arktiske universitet (33 timer).
Jobber mer
Norsk studentorganisasjon (NSO) peker på tiden studenter må bruke på betalt arbeid som en forklaring på at de bruker mindre tid på studiene.
Heltidsstudentene brukte 7,2 timer i uken på betalt arbeid i 2016. I 2026-undersøkelsen oppga studentene at de brukte 10,2 timer i uken. Det tilsvarer en økning på 120 timer i løpet av et studieår på 40 uker, altså mer (3 timer) enn nedgangen i tiden brukt på studier (2,3 timer).
Dette tallet er et snitt for alle studenter, enten man jobber eller ikke. Ser man kun på de 68 prosent av studentmassen som hadde en deltidsjobb i 2025, oppga disse at de brukte 14,9 timer i uken på arbeid. Det er en økning siden 2019, da det var 13,1 timer, på 1,8 timer i uken.
— Døgnet er et nullsumspill. Når studenter må bruke mer tid på jobben fordi leieprisen øker og matvarer blir dyrere, uten at studiestøtten holder tritt, har vi mindre tid å bruke på studiene. Så enkelt er det faktisk, sier NSO-leder Sigve Næss Røtvold.
Han peker også på en nedgang i tiden studentene bruker på læringsaktiviteter organisert av lærestedene, som forelesninger og seminarer.
Tallene viser at hel- og deltidsstudentene brukte 14,7 timer i uken på dette i 2025. Tilsvarende tall for 2016 var 16,9 timer.
— Vi ser at tiden studentene bruker på organiserte aktiviteter går ned. Studentene er ikke like mye på campus. Det handler selvsagt om at vi må på jobb, men det handler også om det vi møter på campus. Vi mener campusene trenger et sårt tiltrengt løft, slik at det er innbydende å være på campus og tilbringe tid der.