Studentene er tilbake. 85 prosent er på campus tre dager eller mer i uken

Et helt nytt spørsmål i Studiebarometeret, som presenteres i dag, er om studentene møter opp på campus eller ikke. 85 prosent svarer at de enten møter opp på campus tre-fire dager eller fem dager i uken. Det er studentene som har fysisk undervisning som har fått dette spørsmålet.

En av dem er psykologistudent Ingrid Aleksandra Mellingsæter-Jokic ved Universitetet i Bergen.

— Fem dager i uken, sier hun.

23-åringen er halvveis i det femte studieåret av profesjonsstudiet i psykologi.

— Jeg er kanskje litt unormal, for jeg stiller på alt. I dag skal jeg på seinvakt, men da er jeg her først, sier hun.

studiebarometeret 2024

Langt flere studenter bruker KI, men de får lite opplæring

Brutt ned viser tallene at 39 prosent møter opp på campus fem dager i uken, og 46 prosent svarer at de møter opp tre-fire dager i uken. 11 prosent svarer én til to dager, 3 prosent én dag og 1 prosent svarer at de ikke møter opp hver uke.

Se opptak av framleggingen av resultatene fra Studiebarometeret fredag morgen:

Aasland: Studentene er på vei tilbake

Studiebarometeret er landets største studentundersøkelse, og utføres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Studentene blir stilt en rekke spørsmål om læringsmiljø og overordnet tilfredshet. 

De får også spørsmål om fysisk undervisning. 7 av 10 studenter har regelmessig fysisk undervisning, som er samme nivå som i 2024.

— Årets tall kan tyde på at flere studenter er på vei tilbake til campus. Det er bra, og en trend som må fortsette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Khrono. Hun legger til:

— Jeg har vært tydelig på at institusjonene må legge til rette for mest mulig fysisk undervisning for heltidsstudentene, slik at campus blir en god møteplass og arena for læring og problemløsing i fellesskap. Årets tall kan tyde på at institusjonene har lagt ned et godt arbeid med å få til en bedre balanse mellom fysisk og digital undervisning, og jeg forventer at de fortsetter dette arbeidet.

kontaktkonferansen

Difor vil ho ha studentene tilbake på campus

Har fått fast base

Universitetet i Bergen (UiB) har tall litt over landsgjennomsnittet når det gjelder frammøte på campus. Flere Khrono møter rundt lunsjbordet i Alrek helseklynge er mye på campus.

— Jeg møter opp når det er forelesning, og så blir jeg værende på campus etter det, sier Sara Barrio Cardona (24).

— Jobber du best her eller hjemme?

— Dersom jeg jobber med noe som har en konkret tidsfrist, kan jeg gjerne sitte hjemme, sier Cardona.

— Jeg jobber best hjemme, sier Joakim Winther (23). Men også han er mye på campus, særlig rundt eksamen.

Tallene for Universitetet i Bergen viser at nær halvparten, 46,9 prosent av studentene, er på campus hver dag. 40,7 prosent har svart at de er på studiestedet tre-fire dager i uken, mens 9,5 prosent er der en til to dager.

— Før var jeg her maks en dag i uken, sier Dina Aarre (24). Hun forteller at studentene i løpet av de første studieårene ble flyttet rundt. Men nå har de fast base i helseklyngen. Det trives hun godt med.

— Her går man i gangene sammen med foreleserne, og man møter alltid andre. Alrek er en super plass, sier hun.

Politihøgskolen skiller seg ut

Rapporten om Studiebarometeret tar blant annet for seg sammenhengen mellom mye fysisk undervisning og oppmøte på campus. 

Politihøgskolen skiller seg ut med både høy deltakelse på organiserte læringsaktiviteter og oppmøte på campus, noe som ifølge rapporten trolig henger sammen med en høy andel obligatorisk undervisning. 

Ved Norges Handelshøyskole, Norges musikkhøgskole og Universitetet i Bergen er det høy tilstedeværelse på campus, selv med en lav deltakelse på organiserte læringsaktiviteter.

HK-dir trekker fram at profesjonsutdanninger har klart høyest andel studenter som er ofte til stede på lærestedet, mens disiplinfag skiller seg ut ved at en betydelig lavere andel studenter er til stede på lærestedet fem dager i uken. 

Fagområdene med flest studenter som sier de er på campus hele uken, er odontologi (86 prosent), medisin (72 prosent), musikk, dans og drama (67 prosent), arkitektur (65 prosent) og bioingeniør (59 prosent).

De fagområdene som har færrest studenter som møter opp fem dager i uken, er historie (19 prosent), religion (17 prosent), samfunnsdag, andre (17 prosent), fag- og yrkesfaglærer (9 prosent) og hotell og reiselivsfag (7 prosent).

Fag- og yrkesfaglærer og hotell- og reiselivsfag har også lave andeler studenter som er ofte til stede på lærestedet, og dette kan skyldes mye praksis i disse utdanningene, heter det i rapporten.

studiebarometeret

Kritisk til at studie­kvalitet skal måles sjeldnere: ­— Føler oss ført bak lyset

Mer fornøyd enn i 2024

Nær 28.000 studenter ved universiteter og høgskoler har svart på årets undersøkelse, som ble gjennomført høsten 2025. Det er nesten 2000 flere enn i fjor. 

I undersøkelsen svarer studenter fra andre året på bachelor og siste året på master på spørsmål om hvor fornøyde de er med studieprogrammene de går på, og en rekke andre spørsmål om studieadferd og kvalitet.

76 prosent av studentene er tilfredse med studieprogrammet sitt, som er en økning på tre prosentpoeng fra i fjor.

— Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyd med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere, her må vi finne en bedre balanse, sier Sigrun Aasland.

Religionstudenter mest fornøyd

Når man ser på ulike fagområder finner man de mest fornøyde studentene på fagene religion, arkeologi og fysikk. På institusjonsnivå er det Politihøgskolen som har de mest fornøyde studentene med skår på 4,6. Blant universitetene er det NMBU som topper med skår på 4,3. Spørsmålet studentene får er «Jeg er alt i alt tilfreds meds tduieprogrammet jeg går på». De svarer på ens kala fra 1-5, der 5 er best.

Grunnskolelærerutdanningene har en liten økning i gjennomsnittlig tilfredshet fra i fjor, men er fremdeles blant studiene med lavest tilfredshet blant studentene sammen med lektor- og filosofiutdanning.

— Vi ser også at det er betydelige variasjoner i tilfredshet mellom institusjonene innenfor samme type studieprogram. Med resultatene fra Studiebarometeret får institusjonene et verktøy for målrettet arbeid med utdanningen, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

NLA Høgskolen, NTNU og Universitetet i Tromsø har en høy andel tilfredse lærerstudenter, mens Universitetet i Stavanger, Universitetet i Innlandet og OsloMet har lavere andel tilfredse lærerstudenter.

Nasjonal deleksamen

Lærerstudenter uten karakter­krav stryker mest

Jobber mer, studerer mindre

Faglig tidsbruk blant heltidsstudenter fortsetter å falle. De bruker i snitt 14,7 timer i uken på organiserte læringsaktiviteter. Samtidig øker andelen studenter som jobber ved siden av studiene. De jobber nå i gjennomsnitt 14,9 timer i uken, opp fra 14,5 timer i 2024.

— At de fleste studenter jobber ved siden av studiene er positivt. Det gir inntekt, gode erfaringer og kontakt med arbeidslivet. Samtidig er det viktig at studentene bruker nok tid på utdanningen, og har det som sin viktigste jobb. Norsk studentorganisasjon har beregnet at studenter trenger i overkant av 5000 kroner mer i måneden i tillegg til studiestøtten. Da skal man ikke trenge å jobbe 15 timer hver uke, sier Aasland. 

Hun legger til at Norge har behov for at studentene fullfører utdanningen på normert tid, for å få etterspurt kompetanse ut i samfunnet. 

— Regjeringen har gitt studentene 44.000 kroner mer i studiestøtte, og inntektsgrensene er ment som et insentiv for studentene til å ha en god balanse mellom tidsbruk på studiearbeid og betalt arbeid, sier Aasland.

Hun trekker også fram at regjeringen i 2026 fremme et forslag om å regulere studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden, og at de i tillegg satt ned et utvalg som skal se på studiestøtteordningen i sin helhet og om det er behov for endringer.

— Det er synd at det nærmest har blitt umulig å studere uten å være avhengig av deltidsjobb eller støtte fra foreldre for å få økonomien til å gå rundt, sier Sigve Næss Røtvold, leder i NSO om de nye tallene i en pressemelding fra NSO. 

Han legger til:

— Når vi studenter må jobbe mer får vi mindre tid til studier. Utgiftene våre har steget de siste 20 årene uten at studiestøtten har holdt tritt. Derfor trenger vi en styrket og mer forutsigbar studentøkonomi, hvor regjeringen må få fingeren ut og knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G) slik Stortinget har bedt dem om, fortsetter Røtvold.

Jobber mest i Stavanger

Siden 2016 har det vært en nedadgående trend i antallet timer studenter anslår at de bruker på faglige aktiviteter. Denne trenden fortsetter i år, og i 2025 er den totale tidsbruken på total faglig aktivitet 32,1 timer, noe som er 3,4 timer mindre enn den var i toppåret 2016. 

Fra 2024 til 2025 er det en økning i tiden studenter bruker på betalt arbeid på 0,9 timer. Tid brukt på betalt arbeid er det høyeste som er målt, og er i gjennomsnitt på 10,2 timer for alle studenter. Fram til 2020 lå tidsbruken på rundt 8 timer, for så å øke.

Studentleder ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Ada Margrete Seim, er opptatt av studentene jobber for mye ved siden av studiene. Hun mener det er alt for mye når studentene i snitt jobber over 14 timer i uka ved siden av studiene, og de som går på heltidsstudier i snitt jobber nær 11 timer i uka.

— Vi ønsker et levende studiemiljø. Da må vi legge til rette for at en kan være fysisk på campus ved øke stduestøttenog redusere levekostnadene for studentene, sier Seim i en pressemelding fra USN.

Studiebyen Trondheim har den laveste andelen studenter i jobb (60 prosent), og de som har betalt arbeid, jobber 11,8 timer i snitt per uke. Den høyeste andelen studenter med jobb finner vi i Stavanger. Her har 78 prosent av studentene betalt arbeid ved siden av studiene, og de jobber i snitt 17,5 timer per uke. 

Nesten alle bruker KI

Over nitti prosent av studentene oppgir at de bruker kunstig intelligens (KI). Andelen som bruker KI ofte har økt fra 25 til 35 prosent fra 2024 til 2025. KI-bruken varierer en del mellom fag, og studentene bruker KI til ulike formål. Størst økning har det vært i å bruke KI til å kvalitetssikre og redigere tekst, oppsummere, og som diskusjonspartner.

— Vi vet at svært mange bruker KI, men jeg er opptatt av at det skal skje på en måte som fremmer læring. Jeg forventer at alle universiteter og høyskoler reflekterer over god og dårlig bruk av KI sammen med både ansatte og studenter. Her vil også ekspertutvalget i løpet av året komme med nyttig veiledning, sier Aasland.

Se hvordan studentene bruker kunstig intelligens

studiebarometeret

Kritisk til at studie­kvalitet skal måles sjeldnere: ­— Føler oss ført bak lyset