Tro og bønn på campus: Her kommer spesial­bestilte matter fra India

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk ergrer seg over at MF vitenskapelig høyskole har opprettet et livssynsåpent bønnerom, som er åpent for andre religioner enn kristendommen.

I et intervju med Khrono sist uke understreket han samtidig at andre høyere utdanningsinstitusjoner må få gjøre som de vil.

Og det er noe de fleste institusjonene ser ut til å gjøre. En sjekkerunde Khrono har tatt blant flere statlige høyere utdanningsinstitusjonene, viser at samtlige har egne rom som kan brukes av både kristne, muslimer og studenter med andre religiøse holdepunkter.

religion

Går hardt ut mot bønnerom og muslimer ved kristen høgskole

Storsatsing ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har tilrettelagt for flere «rom for tro og tanke» rundt omkring i sine bygg.

Koordinator for Livssynsåpent samtalesenter ved universitetet, Ellen Marie Tefre, forteller til Khrono at universitetet anerkjenner studentenes behov for eksistensielle samtaler i studiehverdagen.

— University chaplaincy, altså livssynsåpne samtalesenter, er vanligere ved større universiteter i USA og Europa. Tidligere var det kristendommen som var i fokus, men nå åpnes det for flere livssyn, også for mennesker uten religiøs tilknytning, sier hun.

Hun forteller videre at dette er noe som det er blitt jobbet med flere steder i Norge de siste årene, men at det har vært krevende å få til som følge av manglende og krevende finansiering.

Ikke vond vilje

— Det handler ikke om vond vilje, men om statlig finansiering for senderorganisasjonene som betaler for sine representanter på sentrene, sier Tefre.

Representantene hun sikter til er i UiOs tilfelle de to studentprestene, studenthumanisten, den buddhistiske samtalepartneren og den katolske studentpateren som alle er samtalepartnere for studenter ved UiO i dag.

— Vi skulle også gjerne hatt en muslimsk samtalepartner for studentene. Det er noe vi jobber med å få til. Ellers kan det nevnes at vi per nå ser ut til å miste vår buddhistiske samtalepartner til sommeren som følge av manglende finansiering. Det er veldig leit, sier koordinatoren.

Da Khrono var innom universitetet på fredag, hadde hun akkurat mottatt en rekke spesialbestilte flerbruksmatter fra India, som skal brukes i det nye rommet for tro og tanke i Frederikkebygget på Blindern.

— Det ser vi fram til. Mattene er tiltenkt ulik bruk som avspenning, meditasjon, yoga og bønn. De vil også kunne bli brukt i våre ulike samtalegrupper for studenter, sier Tefre.

— Eksistensiell omsorg

Hun er opptatt av å formidle at UiO har satset på livssynsmangfold i mange år, og at etableringen av det livssynsåpne samtalesenteret er et direkte resultat av satsingen. Ifølge Tefre er senteret det eneste i landet av et slikt omfang.

— Det er en satsing på eksistensiell omsorg og studentvelferd, sier hun.

— UiO stiller med lokaler, meg som koordinator, driftsmidler og en konsulent, i tillegg til at vi tar ansvar for fagutvikling og veiledning. Både UiO og samarbeidspartnerne legger mye i potten for å få til dette unike tilbudet til studentene, fortsetter Tefre.

I tillegg til alle rommene for tro og tanke, har UiO to kapeller, ett på Det teologiske fakultet og ett i Frederikkebygget.

— Rommet for tro og tanke i Frederikkebygget åpnet høsten 2025. Det erstattet et mindre muslimsk bønnerom, og er nå et mye større flerbruksrom. Der er det tilrettelagt for ulike former for meditasjon, muslimsk bønn og andre tros- og livssynsaktiviteter. I det nye Livsvitenskapsbygget er det også etablert et nytt rom for tro og tanke. Det åpner i april eller mai. Studenter og ansatte har gitt innspill til utformingen, og det ser veldig bra ut, sier en fornøyd Ellen Marie Tefre.

intervju

Han gledde seg til å starta som rektor. Så kom kreften tilbake

Fredagsbønn i Pilestredet

Også hovedstadens andre universitet, OsloMet, har et ganske omfattende tilbud av bønnerom og andre rom for hvile og rekreasjon.

På Campus Kjeller, utenfor Lillestrøm, har storbyuniversitetet hvilerom og flere andre rom, også separate bønnerom for kvinner og menn. I Pilestredet i Oslo er det stillerom som alle kan bruke og tre bønnerom for muslimer. Hver fredag arrangeres det muslimsk fredagsbønn i kjelleren i Pilestredet 35.

Utdanningsdirektør Håkon Solberg sier til Khrono at det er viktig for universitetet å legge til rette for de ulike romtypene på Kjeller og i Pilestredet.

— Det er fordi vi har mange studenter med minoritetsbakgrunn og ulike religioner og livssyn, sier han

— Vi stiller også lokaler til rådighet for ulike studentforeninger, blant annet til OsloMet Muslimske Studentforening, som arrangerer fredagsbønn i Pilestredet hver fredag, legger han til.

vis meg ditt kontor

Inn i det aller heldigste

UiS: Åpent for alle

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har de to rom i kategoriene som Khrono har kartlagt. Leiv Gunnar Lie ved avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt opplyser at ingen av de to rommene kalles «bønnerom».

— Det ene rommet som kalles for «stillerom», ligger i Arne Rettedals hus, og forvaltes av UiS. Det andre rommet heter «rom for ro og tanke» og ligger i SiS Studenthus. Dette styres av studentprest Sigbjørn Rydland Jårvik, sier Lie.

Khrono har kontaktet Rydland Jårvik for å høre hvordan bruken av rommene er.

— Både stillerommet og rom for ro og tanke er åpne og forsøkt tilrettelagt for alle, også muslimer. Jeg fører ingen statistikk på hvor mange som benytter seg av rommene, og hvilken tro de eventuelt måtte ha. Men jeg vet at de er i bruk, sier studentpresten.

— Er du selv innom rommene?

— Jeg er innom dem jevnlig. Noen ganger er det folk der, mens andre ganger kan jeg se at bønnetepper og andre ting har vært i bruk siden sist, svarer Rydland Jårvik.

Debatt ● Zeshan Ullah Qureshi

Jeg er forsker, ikke imam

— Tilgjengelige symboler

NTNU har fem livssynsrom, som de omtaler som «livssynsrom for tro og tanke».

— Rommene er åpne for alle, inkludert muslimer. De skal være lett tilgjengelige, universelt utformet og livssynsåpne. Rommene kan være innredet med tilgjengelige symboler og andre religiøse gjenstander, men skal samtidig fremstå som åpne og inkluderende for alle, uavhengig av tro eller livssyn, forteller enhetsleder ved enhet for inkluderende læringsmiljø ved NTNU, Reidar Angell Hansen, til Khrono.

— I tillegg har den muslimske studentorganisasjonen MSAT benyttet et lokale på campus i Trondheim til både møter og bønn. NTNU fører ikke statistikk over dagens bruk, men tidligere målinger viser at lokalet er jevnlig i bruk, legger han til.

Status ved de kristne institusjonene

I kjølvannet av avisen Dagens artikler om MF vitenskapelige høyskole og bønnerommet der, har Vårt Land kartlagt hva som er status på livssynsåpne rom, stillerom og bønnerom ved andre kristne høyere utdanningsinstitusjoner.

VID Vitenskapelige høyskole har livssynsåpne bønnerom ved alle sin tre campuser i Oslo, Bergen og Stavanger. Disse rommene kan brukes av alle, også muslimer.

NLA Høgskolen har ikke livssynsåpne bønnerom tilpasset for bruk for muslimer, men kristne kapeller og grupperom der studenter kan hvile seg, opplyser NLA-rektor Sigbjørn Sødal.

Det har ikke vært aktuelt for oss å etablere bønnerom for annen religionsutøvelse, sier han.

Ansgar høyskole i Kristiansand er eid av Misjonskirken Norge. Rektor Øyvind Skjegstad forteller til Vårt Land at de ikke har noe livssynsåpent bønnerom som er tilpasset for eksempel for bruk av muslimer.

— Vi har tenkt på det, men bestemt oss for at vi heller vil vektlegge vår forankring i et kristent verdigrunnlag, sier Skjegstad.

LES OGSÅ FRA 2014:

Større bønnerom til høsten