Jeg er forsker, ikke imam

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I norske folkeeventyr kan man lese om troll som lukter kristen-manns blod. Den siste uken kan det virke som det er Dagen som har luktet muslim-manns blod. Jeg er ingen radikal muslim slik Dagen-redaktør Sofie Braut urettmessig har stemplet meg som. 

I flere avisartikler og en podkast gjør de et stort poeng av at MF vitenskapelig høyskole har ansatt meg som stipendiat, og at MF i tillegg til sitt kristne kapell har et livssynsåpent rom som muslimer kan bruke til å be. 

Årsaken til dekningen er at jeg er muslim, slik Vebjørn Selbekk er forbauset over når han sier «De ansetter muslimer!», og at jeg tidligere har vært aktiv i organisasjonen Islam Net. Denne dekningen har fått bein å gå på, og har blant annet blitt delt av Kjetil Rolness på Facebook til hans titusener av følgere. 

religion

Redaktør går hardt ut mot bønnerom og muslimer ved kristen høgskole

I diskusjonene på sosiale medier har jeg opplevd mye hatprat. Jeg har vært usikker på om jeg skulle svare på denne kritikken eller ikke. 

Men gitt hvor mye debatt Dagen har ført til ved dekningen sin, og misforståelsene det har skapt, har jeg kommet fram til at jeg er nødt til å si noe om meg selv, min bakgrunn og min forskning.

Jeg er doktorgradsstipendiat ved MF vitenskapelig høyskole, men kommer fra en nokså uvanlig bakgrunn sammenlignet med de fleste andre norske stipendiater — jeg studerte ved Det islamske universitetet i Medina i 9 år, kjent som et tradisjonelt islamsk universitet og for noen et «bokstavtro» sted å utdanne seg. 

Det hele begynte ved OsloMet, der jeg både studerte til å bli ingeniør og var aktiv i organisasjonen Islam Net. Etter hvert mistet jeg interessen for ingeniørstudiene. Etter endt utdanning reiste jeg til Midtøsten, hvor jeg forble i over 10 år.

Frankrike

Anerkjent islam-forsker frikjent for «forsvar av terrorisme»

Når vestlige studenter drar for å studere i Saudi-Arabia, er det nok noen som ender med å bli mer «bokstavtro». 

For meg skjedde det motsatte. Etter hvert merket jeg at ikke alt ga like mye mening. 

Studier ved islamske universiteter er vanligvis svært grundige og baserer seg på nærlesing av tekster fra A til Å. Man blir tvunget til å lese og forstå tusen år gammel klassisk arabisk litteratur, og lære tolkningsprinsipper som finnes i tradisjonen. 

Dette kan brukes på ulike måter. Jeg innså tidlig at ikke alle tolkninger som er dominerende i Saudi-Arabia nødvendigvis er de eneste meningene i islamsk tradisjon. Det finnes mange andre tolkninger, og hvis man lærer prinsippene for hvordan de er utledet fra tekstene, kan man ende opp med ganske andre konklusjoner. 

I tillegg endret jeg personlig oppfatning om flere spørsmål, fordi de rett og slett ikke passer inn i en europeisk kontekst. En del standpunkter islamske lærde står for handler ikke om åpenbaring, men er en tolkning av tekstene. Ironisk nok lærer man i prinsippene for fatwa-utstedelse at lokale normer skal tas i betraktning, og dermed gir det ikke mye mening å ukritisk importere fatwaer fra utlandet. 

Desto dypere jeg gikk inn i tekstene, desto mer innså jeg én ting: jeg ville faktisk ikke være imam. Det jeg trives med er å analysere detaljer i kildematerialet, altså forskning. 

Jeg ville jobbe med primærtekster og manuskripter og videreutvikle min egen kompetanse. Jeg trengte å utfordre meg selv, og jeg ville inn på et sekulært norsk ph.d.-program.

Da jeg kom tilbake fra Medina var jeg fortsatt aktiv en kort periode i Islam Net, mens jeg søkte opptak som stipendiat. Jeg var aldri ansatt som imam — dette er en ukorrekt fremstilling. 

Fra arkivet

UiO vil utdanne religiøse ledere med satsing på islamsk teologi

I dekningen sin gir Dagen et forenklet bilde av Islam Net som organisasjon. Avisen har ikke tatt seg tid til å snakke med norske islamforskere som faktisk har forsket på Islam Net, slik som Marius Linge, Lars Gule, Ulrika Mårtensson, eller Olav Elgvin. Hadde Dagen gjort det, ville de fått høre at Islam Net har forandret seg mye de siste ti årene, og i dag har en mer åpen sosial og teologisk profil enn de opprinnelig hadde. NRKs dokumentar «Helene sjekker ut: Konservative muslimer» viser også dette. 

Jeg tror nok at jeg er en av flere som bidro til den endringen. Tankene jeg gjorde meg under studiene i Medina gjorde at det ble mange teologiske diskusjoner internt i organisasjonen, som etter hvert bidro til at organisasjonen endret profil. Fremstillingen av meg som «Islam Net-imam» er derfor misvisende.

Samtidig er det et poeng som er helt vesentlig å få fram: Det viktigste i akademia er ikke normative overbevisninger, men at man utfører arbeidet i henhold til vitenskapelige standarder. 

I dag jobber jeg veldig godt sammen med kristne, agnostikere, ateister og andre. Når jeg skal vurdere vitenskapelige bidrag fra andre, spør jeg ikke hva de personlig mener, men om argumentene deres er gode. Jeg håper andre vil vurdere mine bidrag på samme måte. 

usa

Rabbiner: Slik preger Israel—Palestina-konflikten amerikansk akademia

Jeg har lært og utviklet meg enormt gjennom teorikursene i ph.d.-programmet, forskergruppen min, mine veiledere og andre kollegaer ved MF. Noe av det jeg har lært handler nettopp om hvordan man kan respektere hverandre faglig på tross av ulik bakgrunn.

I doktorgradsprosjektet mitt forsøker jeg å kombinere min bakgrunn fra studiene i Medina med metoder og innsikter fra vestlig filologi og manuskriptstudier. Jeg er tilknyttet det prestisjetunge ERC-prosjektet The European Qur’an, og er altså ansatt ved MF. Prosjektet mitt handler om å få fram de interkulturelle relasjonene mellom europeiske lærde og arabiske manuskripter. 

Det var et kappløp mellom katolske og protestantiske aktører om autoriteten til å både oversette og polemisk argumentere imot innholdet i Koranen. Dette er nærmest glemt kunnskap, men er en viktig del av europeisk idéhistorie. 

Jeg er takknemlig til MF som hadde troen på meg og ga meg denne muligheten, og prøver etter beste evne å vise meg denne tilliten verdig. 

Det er nemlig ikke imam jeg vil være. Jeg vil være forsker.

Portrett

Mange studentar har jobb. Marianne (25) er prest