samordna opptak
Sier bruk av kunstig intelligens preger årets søkemønster
Amund Langøy, prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, mener å se at bruk av kunstig intelligens blant søkere har gitt de store institusjonene en fordel.
— Vi mener å se at KI preger søkervalgene til studentene i år, sier prorektor ved NLA Høgskolen Amund Langøy.
— På hvilken måte?
— Vi opplever at KI tidvis framhever de største institusjonene, sier prorektoren, før han fortsetter:
— Vi er en mindre utdanningsinstitusjon og har ikke samme synlighet som de største, sier Amund Langøy.
Tidligere var Utdanning.no var en svært viktig tjeneste og søkemotor for søkere med tanke på hvilke valg de skulle ta.
— Men de har opplevd en stor nedgang i trakken det siste året, sier Langøy.
Prorektor ved NLA Høgskolen sier at de i år har opplevd en nedgang totalt sett. De skal snu alle steiner, men han løfter fram KI-trøbbel som kanskje den viktigste utfordringen for de små.
Mindre oppgang enn de store
Ved NLA Høgskolen så de ikke den samme oppgangen i søkertall som de nasjonale tallene viser. De har derimot en liten nedgang, mange studietilbud har bra med søkere, mens andre studietilbud ikke har det.
To av NLAs utdanningstilbud endte sågar opp uten førstevalgssøkere. Det var årsstudium i teologi og bachelor i interkulturell kompetanse, begge basert i Kristiansand.
— Det er klart mye hyggeligere når journalister ringer for å snakke med oss om gode søkertall. Det ene av disse studietilbudene har vi slitt med å få søkere til noen år, sier Amund Langøy, prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen.
Mest nedgang ved de mindre
Hvis man ser på antall førstevalgssøkere i 2025 og i 2026 så ser man at det er flest av de mindre høgskolene som har nedgang fra 2025 til 2026 i førstevalgssøkere.
Totalt viste årets søkertall en vekst på 6,2 prosent, mens 10 av de 27 universitetene og høgskolene som har opptak gjennom Samordna opptak hadde nedgang i sine tall.
NLA Høgskolen var en av dem med 7 prosent nedgang totalt sett.
På lista over de som har 1 eller færre førstevalgssøkere er det også bare mindre høgskoler. Fem av de 27 har 1 eller færre førstevalgssøkere målt i forhold til planlagte studieplasser innmeldt til Samordna opptak.
Denne lista preges også av små høgskoler.
Langt lavere bruk av utdanning.no
Divisjonsdirektør Sigurd Eriksson i Direktoratet for høyere utdanning og forskning (HK-dir) sier at deres søketjeneste, Utdanning.no, både i fjor og denne våren har merket betydelige endringer i bruksmønstre, som man antar handler om kunstig intelligens.
— Vi opplever en nedgang i antall besøk totalt sett som følge av KI-genererte sammendrag, sier Eriksson, og nevner Google AI Overview som et eksempel.
Eriksson forteller at foreløpige besøkstall viser at i første tertial har totalt antall sidevisninger for tjenesten gått ned fra 11,5 til 8 millioner fra 2025 til 2026.
I årsrapporten for 2025 heter det også:
«Teknologiske endringer, særlig innen kunstig intelligens, medfører endrede bruksmønstre. Yrkesbeskrivelsene til Utdanning.no hadde 30 prosent nedgang i besøkstallene i 2025. Dette skyldes høyst sannsynlig at KI-løsninger genererer innholdet.»
Bedre for de personifiserte tjenestene
— Bildet er mye mer sammensatt når vi ser på den underliggende bruken av tjenestene og verktøyene på Utdanning.no, sier Eriksson.
Tallene vider at tjenester og verktøy som er mer personifiserte, for eksempel «karakterkalkulatoren» og «finnlærebedrift», har omtrent lik bruk eller økning i bruken i samme periode.
— Personifiserte tjenester bidrar til at brukerne klikker seg videre fra KI-genererte sammendrag og oppsøker nøytral og kvalitetssikret informasjon og veiledning på Utdanning.no, sier han.
Sigurd Eriksson peker også på et annet viktig poeng knyttet til endrede bruksmønstre som følge av KI, det at flere og flere tar kontakt med HK-dirs veiledningstjeneste for å få verifisert KI-genererte svar.
— Brukerne opplever en trygghet i at det er mennesker bak tjenesten, sier Eriksson.
I årsrapporten for denne tjenesten blir det slått fast at behovet for en chatbot med pålitelig, norsk utdannings-og arbeidsmarkedsinformasjon er økende.
«Dette skyldes risikoen for at kommersielle
KI-tjenester kan gi feil eller misvisende informasjon. Derfor er det viktig at
løsningen utvikles av fagpersoner med solid karrierefaglig kompetanse», skriver HK-dir.
Campus eller nett?
Amund Langøy ved NLA Høgskolen synes også at det er interessant å problematisere satsing på campusstudier versus nettstudier.
— Nå utgjør nettstudiesøkerne drøyt 18 prosent av søkerne. Vi mener det er positivt at voksne får mulighet til å ta høyere utdanning ved siden av jobb og øvrige forpliktelser, uavhengig av bosted, og at de kan bygge videre på sin kompetanse.
Samtidig:
— Vi skulle gjerne sett at flere 19-åringer valgte fulltidsstudier på campus framfor nettstudier.
Prorektor Langøy legger ikke skjul på at de er veldig klar over at konkurransen rundt dem hardner til, og han trekker fram at for NLA Høgskolen handler om at de må klare å gjøre sin jobb enda bedre.
— Ungdomskullene blir mindre framover, og det blir viktigere for alle å tiltrekke seg flere studenter. Vi må bli mer synlige og klare å få fram verdiene ved å studere på campus og våre tilbud her, enda bedre, sier Langøy.

Nylige artikler
Når det er krig i Europa, må forskningspolitikken endres
Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid
Eksamener avlyst på grunn av datainnbrudd
28 søkere ønsker å bli ny kommunikasjonssjef på Universitetet i Oslo
NTNU har fordømt 7. oktober-terroren, men styrer ikke hva ansatte mener
Mest leste artikler
Disse studiene ble ikke valgt av noen – derfor står studieplassene tomme
Opp mot 250.000 studenter kan være rammet av hackerangrep
Mener særlig uavhengige stillinger er misbruk av ansatte
Vil endre reglar for opprykk og rekruttering av forskarar
Geir Anton Johansen (1960 — 2026)