samordna opptak

Ingen har disse tre studiene som førstevalg

66 studietilbud hadde fem eller færre førstevalgssøkere. Tre studietilbud var det ingen av de 150.856 søkere som hadde som hadde på førsteplass.

NLA-høgskolen
Publisert

Årets søkertall viste en nær historisk rekord i søkere. Årets søkertall nådde over 150.000 og ble bare slått av rekord fra koronaåret 2021.

FAKTA

Søkertall 2026

  • 150.856 personer har søkt opptak til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak.
  • 16.441 personer har søkt om fagskoleutdanning gjennom Samordna opptak.
  • Det er lyst ut 65 573 studieplasser fordelt på 1 395 studier ved universitet og høgskoler og 14.806 studieplasser fordelt på 487 forskjellige studier ved fagskolene.
  • Søkertallene viser ikke hvor mange av søkerne som er kvalifiserte til studiene de søker seg til. Dette blir klart i slutten av juli når hovedopptaket er gjennomført.

Men ikke alle fag er like populære. Khrono har sett de studiene som fikk få eller ingen førstevalgssøkere.

Alle studier som er utlyst i samordna opptak har søkere, tallene her baserer seg på hva de har valgt som førstevalg. Søkerne kan gjøre om valget sitt fram til 1. juli, og ved opptaket sendes ut langt flere tilbud enn det som faktisk kommer til å møte opp av studenter ved studiestart. Først til høsten kjenner vi fasiten.

UiT: — Den samla interessen er god

Rikke Gürgens Gjærum er prorektor ved UiT Norges arktiske universitet. En av UiTs studietilbud, Ingeniør, prosessteknologi, Alta/Narvik, er blant de tre studietilbudene som står helt uten førstevalgssøkere.

— Innen prosessteknologi har vi valgt en modell der undervisningen samkjøres mellom Narvik, Tromsø og nettbaserte tilbud. Totalt har vi utlyst 65 studieplasser innen prosessteknologi, og studietilbudene har samlet sett 84 førstevalgsøkere og 370 søkere totalt. Selv om én spesifikk lokasjon ikke har førstevalgssøkere i år, ser vi at den samlede interessen for prosessteknologi er god, sier Gjærum.

Hun legger til at UiT også jobber aktivt med å rekruttere studenter gjennom alternative opptaksveier som tresemesterordningen, forkurs og y-vei. 

FAKTA

Høgskoler og universiteter med førstevalgssøkere per plass. rangert etter de med færrest søkere per plass

  • Sámi allaskuvla 0,3 
  • MF vitenskapelig høyskole 0,6 
  • Dronning Mauds Minne Høgskole 0,9
  • Høgskulen i Volda 1,0 
  • Ansgar høyskole 1,0 
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole 1,4 
  • UiT Norges arktiske universitet 1,4 
  • Høgskolen i Østfold 1,4 
  • Universitetet i Sørøst-Norge 1,6 
  • NLA Høgskolen 1,6 
  • Høgskolen i Molde 1,8 
  • NMBU 1,8 
  • Universitetet i Innlandet 1,9 
  • Nord universitet 2,2 
  • Høgskulen på Vestlandet 2,3 
  • Universitetet i Agder 2,3 
  • VID vitenskapelige høgskole 2,5 
  • OsloMet 2,5 
  • NTNU 2,6 
  • Universitetet i Bergen 2,7 
  • Universitetet i Oslo 2,9 
  • Lovisenberg diakonale høgskole 3,3
  •  Universitetet i Stavanger 3,6 
  • Norges idrettshøgskole 3,7 
  • Politihøgskolen 4,1 
  • Norges Handelshøyskole 5,0 
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 6,7

Kilde: samordna opptak /HK-dir

Selv om akkurat dette studiet manglet førstevalgsøkere ser UiT mange positive trekk ved årets søkertall for egen del.

— På Lærer- og sykepleierutdanninger har UiT sterkere søkertall enn nasjonalt gjennomsnitt. Antall førstevalgsøkere til sykepleierutdanningen ved UiT er stabilt, til tross for en nasjonal nedgang, og ved lærerutdanningene har vi en økning på 7,6 prosent. Dette er spesielt viktig og gledelig for Nord-Norge, hvor behovet for disse profesjonene er stort, og understreker UiTs rolle som samfunnsbærende institusjon i landsdelen, sier Gjærum.

To studier ved NLA uten førstevalg

Ved NLA Høgskolen så de ikke den oppgangen i søkertall som de nasjonale tallene viser. De har derimot en liten nedgang, mange studietilbud har bra med søkere, mens andre studietilbud ikke har det.

To av utdanningstilbudene endte så har opp uten førstevalgssøkere. Det var årsstudium i teologi i Kristiansand, og Interkulturell kompetanse, bachelor, også basert i Kristiansand.

— Det er klart mye hyggeligere når journalister ringer for å snakke med oss om gode søkertall. Det ene av disse studietilbudene har vi slitt med å få søkere til hvert noen år. Vi var i tvil om vi skulle legge det ut i år. Samtidig er det sånn at vi også ser en del uforklarlige svingninger fra år til år, så det var fristende å prøve, og vi valgte å legge det ut, sier Amund Langøy, prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen.

Les mer om NLA Høgskolens tanker om årets søkertall.

Tre høgskoler under en grense

Det er tre høgskoler som har færre førstevalgsøkere enn de har studieplasser. Det er Sámi allaskuvla, MF vitenskapelig høyskole og Dronning Maud Minnes Høgskole (DMMH). 

Else Berit Skagen er rektor ved DMMH. Trekker fram at DMMH rammes hardt av den nasjonale nedgangen i interessen for å bli barnehagelærer.

— Dette har dessverre vært situasjonen siden den store nedgangen i 2022 og 2023, både hos oss og barnehagelærerutdanninger nasjonalt. I år hadde vi samlet sett en nedgang i antall førstevalgsøkere, men det er fordi vi ikke tilbyr desentral utdanning i år. Vi satte i gang to desentrale utdanninger i fjor og vil tilby dette på nytt om ett eller to år, avhengig av etterspørselen. 

Skagen trekker fram at per i dag mangler Norge 2700 barnehagelærere spredt over hele landet og ifølge SSBs framskriving (Lærermod 2060) vil behovet øke med ytterligere 2000 til i underkant av 5000 barnehagelærere i 2060 om trenden ikke snur betydelig. 

— Vi må alle bidra for å snu situasjonen og sikre høy kvalitet i utdanninga og et godt omdømme, både for utdanninga og profesjonen, sier Skagen.

Hun trekker fram at det er viktig at det blir tiltaks om bedrer rammebetingelsene i barnehagene og at det tas grep for å likestille barnehagelærerutdanninga med grunnskolelærerutdanninga. 

— Er det bra ting å se i årets søkertall?

— Ja, foruten at vi samlet sett ser en oppgang når vi sammenligner tilbudte studier i år med i fjor på 4,7 prosent så har vi en vesentlig økning i antall søkere til arbeidsplassbasert barnehagelærer utdanning (ABLU). 

MF: Ikke studieplasser som de andre

Sturla Johan Stålsett er rektor ved MF vitenskapelig høyskole. Han sier det av flere grunner er lite hensiktsmessig, egentlig misvisende, kategori i forhold til MFs søkertall. 

— Vi opererer ikke med et gitt antall planlagte studieplasser på samme måte som andre, som får tildelt studieplasser. Våre tall er samlet sett gode - en oppgang på 27 prosent i samordna opptak, og en god oppgang i totalt antall søkere, sier Stålsett.

Powered by Labrador CMS