samordna opptak

Bare menn hadde disse studiene som førstevalg

17 studier har bare menn som førstevalgssøkere. Syv av dem handler om religion.

Instruktør viser murteknikk til elever foran halvferdig murvegg i verksted
Yrkesfaglærerutdanning bygg og anlegg ved OsloMet er et av 17 studier med bare mannlige søkere, viser vårens søkertall.
Publisert

I alt er det 78 studier som har under 20 prosent kvinnelige førstevalgssøkere, viser årets søkertall fra Samordna opptak.

Ved 17 av disse studiene er det ingen kvinnelige førstevalgssøkere i det hele tatt, og 7 av disse studiene er ulike fag knyttet til teologi og religion. Se egen oversikt under artikkelen.

Svært mange av studiene som har under 20 prosents kvinneandel blant søkerne hører inn under utdanningstypene teknologiske fag, informasjonsteknologi og realfag. Det gjelder 49 av de 78 studiene.

Kvinneandel økt over tid

Til teknologiske fag er flertallet av førstevalgssøkerne menn, men andelen kvinnelige førstevalgssøkere har likevel økt på de samme studiene de siste ti årene.

FAKTA

Andel menn, førstevalgssøkere i prosent ved 27 universiteter og høgskoler, statlige og private

  • Norges Handelshøyskole 66,1
  • Norges idrettshøgskole 60,2
  • Politihøgskolen 53,8
  • Høgskolen i Molde 48,7
  • NTNU 46,2
  • NLA Høgskolen 43,5
  • MF vitenskapelig høyskole 42,9
  • Ansgar høyskole 41,5
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole 41,3
  • UiT Norges arktiske universitet 40,9
  • Universitetet i Sørøst-Norge 40,6
  • NMBU 39,3
  • Høgskulen i Volda 36,9
  • Høgskulen på Vestlandet 36,9
  • OsloMet 36,3
  • Høgskolen i Østfold 35,8
  • Universitetet i Oslo 35,6
  • Universitetet i Innlandet 34,9
  • Universitetet i Stavanger 34,5
  • Universitetet i Agder 34,2
  • Universitetet i Bergen 33,5 
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 33,2
  •  Nord universitet 31,6
  • Sámi allaskuvla 27,8
  • VID vitenskapelige høgskole 24,2
  • DMMH 15
  • Lovisenberg diakonale høgskole 13,5

Kvinneandelen av søkerne til teknologiske fag har økt fra 27,1 prosent i 2017 til 31,9 prosent i 2026, og fra 22,4 prosent til 36,4 prosent innen informasjonsteknologi i samme periode.

Det er omtrent like mange kvinnelige førstevalgssøkere til informasjonsteknologi i år som i fjor, men likevel har andelen kvinnelige førstevalgssøkere til informasjonsteknologi økt. Det betyr at det er flere menn som nå ikke har informasjonsteknologi som førstevalg.

Innenfor land‑ og havbruksfag har andelen kvinnelige førstevalgssøkere økt over tid og er nå 58 prosent. I realfag er kjønnsfordelingen tilnærmet lik, med om lag 50 prosent kvinner og 50 prosent menn.

Våren 2026 er det 58.115 mannlige søkere til høyere utdanning. Det utgjør 38,5 prosent av søkerne i det samordna opptaket til universitet og høgskoler. Kjønnsfordelingen blant søkerne til universitet og høgskoler er forholdsvis stabil over tid, med kun et par-tre prosentpoeng økning i andelen kvinnelige søkere siden 2017.

Mann står med et ark i handa og snakker, trolig til ei forsamling. Han har mørkt hår med gråstenk, briller, mørk skjorte og dressjakke.
Prorektor utdanning, NTNU, Geir Øien.

NTNU: Bekymret for noen fag

NTNU har i flere runder brukt løsning med kjønnspoeng for å lokke flere kvinner til teknologitunge fag.

— Vi merket oss med en gang vi fikk søkertallene at kvinneandelen på noen sivilingeniørstudier har gått ned, og dette er bekymringsfullt. Ser vi teknologifagene og realfagene under ett har vi imidlertid en liten oppgang av kvinnelige førstevalgssøkere, sier Geir Øien, prorektor for utdanning ved NTNU.

Han legger til at de ser av årets tall fra Samordna opptak, er at de har 16 opptaksprogram der kvinneandelen ligger under 20 prosent. I fjor var det 19 program med tilsvarende lav andel kvinnelige søkere.

— NTNU er usikre på konsekvensene av kvotene, og vil ta det opp til ny diskusjon når vi har fått erfaring med ordningen. Kunnskapsdepartementet har også forlenget fristen for å søke på kjønnskvoter for studieåret 2027—28. Uansett må det jobbes godt med rekruttering, siden det er der grunnlaget blir lagt, sier Øien.

7 av 17 handler om religion

Odd Kjartan Aksnes er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Han har ikke direkte ansvar for bachelorprogrammet «Religion, etikk og samfunn» ved UiA, men jobber i fagmiljøet rundt bacheloren.

— Det har jo vært stadig færre som har tatt rene religionsstudier, disiplin, og ikke som del av lærerutdanning, så at denne gruppa er dominert av menn, speiler kanskje en trend, sier Aksnes i en rask kommentar.

Pål Ketil Botvar, professor i religionssosiologi, ved UiA, er også knyttet til fagmiljøet rundt denne bacheloren. Han forteller at man har undersøkt hva kommende studenter mener om religion og politikk, det vil si 550 elever på tredje trinn, allmennfag på videregående skole i Agder. 

— Mye tyder på at de er blitt mer konservativt orientert og at den politiske høyredreiningen bidrar til at en del unge menn også blir mer interessert i religion, skriver Botvar til Khrono.

Han har også omtalt funnene nylig i en kronikk i Fædrelandsvennen.

Ikke nødvendigvis en trend

Fjellhaug internasjonale høgskole tilbyr utdanningene «Teologi og misjon», samlingsbasert i Oslo og «Teologi og tjeneste» i Oslo. De hadde bare mannlige førstevalgssøkere.

— Jeg tror ikke de to utvalgte studieprogrammene kan benyttes til å si så mye om en trend ved Fjellhaug. Søkertallene til disse to programmene er lave, totalt 11 førstevalgssøkere, og prosentandelen vil derfor variere fra år til år. Fjellhaug tilbyr bare studieprogram innen teologi/religion, så det er mer relevant å se på nøkkeltallene våre, sier Frank Ole Thoresen er rektor ved høgskolen.

Han forteller at i 2025 var det cirka 44 prosent kvinnelige studenter ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. 

— Det har vært en jevn økning i mannlige studenter ved høgskolen fra 2020. Samtidig var 61 prosent av studentene i bachelorprogrammene kvinner i 2025, noe som er en betydelig økning. Tallene går derfor i litt ulike retninger, og jeg tror det er vanskelig å snakke om tydelige trender, sier Thoresen. 

Tre høgskoler med flertall menn blant søkerne

Årets søkertall viser at det er tre høgskoler som har flest menn som førstevalgsøkere, av 27 som deltar i Samordna opptak.

Ser vi på alle søkerne samleg, er det totalt 38,5 prosent mannlige søkere.

De tre høgskolene er Norges handelshøyskole (NHH) med 66,1 prosent menn, Norges idrettshøgskole med 60,2 prosent menn og Politihøgskolen med 53,8 prosent menn

Sånn sett er Politihøgskolen og Høgskolen i Molde med 48,7 prosent menn de mest likestilte høgskolene.

De aller minst likestilte er Lovisenberg diakonale høgskole, med kun sykepleierutdanning, som bare har 13,5 prosent menn og Dronning Maud Minnes Høgskole, som kun har barnehagelærerutdanning, med 15 prosent menn. 

Powered by Labrador CMS