Mener framtidens forsker vil styre et team med KI-agenter

— Jeg opplever en veldig stor grad av en slags ønsketenkning blant forskere — de forstår ikke hva som holder på å skje.

Dette sier Tore Wig, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Han mener mange forskere sitter med en slags illusjon om immunitet grunnet hvor unikt feltet deres er.

Tidligere i år skrev Wig i Morgenbladet om sin opplevelse med KI-agenter. Gjennom KI-programmet «Claude Code» utførte KI-agenten en analyse på 10 minutter som hadde tatt Wig flere dager. Dette gjorde den helt selv. 

Wig skrev videre om alt KI-agenten får til:

«Jeg fortsatte å jobbe med Claude Code, og nå har jeg et helt lag av vitenskapelige assistenter på PhD-nivå som bor inne i mappene mine, som kan jobbe med filer og skrive kode, kjøre statistikkprogram, kode datasett og analysere dem, lage figurer og skrive rapporter.»

— KI-agenter vil endre alle felt. Veldig mange følger ikke nok med på utviklingen, og hvor store utfordringer dette vil føre til, sier Wig.

Debatt ● Mari Elken og Elisabeth Hovdhaugen

Hvilket problem prøver dere å løse, Forskningsrådet?

KI-agenter i arbeidslivet

KI-agenter kan nå utføre krevende oppgaver med tekniske aspekter, som ville tatt forskere lang tid, sier Wig. 

— Kunstig intelligens (KI) kan nå kode data, utføre statistisk analyse, behandle data, og har evnen til å gjøre alt dette samtidig. Dermed kan forskere bruke KI til det tekniske, administrative, og frigjøre seg til kreative prosesser og dypere analyser.

Fremtiden kan endre forskningsprosessen svært mye, ifølge Wig.

— Jeg tror det vil bli vanlig at én forsker vil styre et team av KI-agenter, og så har forskeren overordnet ansvar for den kreative visjonen, kvalitetssjekking og dømmekraften.

Wig ser både fordeler og ulemper i utviklingen.

— KI gir oss verktøy som gjør at vi kan finne ut mer om verden, og komme lenger på forskningsfronten, men det gjør det vanskelig for forskere å bygge karrierer. Kostnaden på forskning vil bli også bli lavere, da KI-agenter effektiviserer mye.

En av ulempene Wig trekker fram er konsekvensen agentene vil ha for bemanningen, og han sier at færre stillinger i akademia vil være en naturlig konsekvens.

— Det vil være vanskelig for nye forskere å signalisere kompetanse og kunnskap på samme måte som før, nå som en ikke vet hva de gjør selv og hva KI har gjort for de, sier Wig, og fortsetter:

— Forskere mister også læringseffekten ved å konkurrere om å produsere tekniske aspekter ved forskning.

kunstig intelligens

Forskerne diktet opp en sykdom. KI trodde den var ekte

Konsekvenser for utdanningen

Ved introduksjonen av KI, spesielt KI-agenter, mister masteroppgaver og doktoravhandlinger sin verdi, mener Wig. 

— Vi trenger å endre utdanningsløpet for forskere, ved å for eksempel gjøre utdanningen lengre, ha flere kurs, og lære studentene mer om forskningsmetode og fagfeltet, sier han. 

— Vi må ha mindre fokus på det KI kan gjøre på minutter, for eksempel produksjon av artikler.

Wig tror KI-agenter vil føre til en overgangsfase med overflod av publisert forskning, og agentene vil flytte definisjonen på hva som er god forskning.

— KI-agentene utfører programmering og statistikk på linje med eksperter, og mestrer ekstremt kompliserte analyser.

Tor W. Andreassen, tidligere professor ved Norges Handelshøyskole, nå forsker ved Cambridge-universitetet, er opptatt av at utdanningsinstitusjonene ikke må havne bakpå. I et debattinnlegg i Khrono nylig skrev han akademia henger fast i en modell tilbake til middelalderen:

«Akademia opererer fremdeles på en forretningsmodell fra etableringen av Universitetet i Oxford i 1096: lukkede campuser, fysiske auditorier og institusjonell prestisje som den fremste valutaen. Denne modellen er ikke bare utdatert — den er direkte kontraproduktiv i møte med en teknologi som på sekunder kan gjøre det vi bruker et semester på å lære bort».

Han er også opptatt av det KI ikke vil kunne overta:

«Den menneskelige dimensjonen i utdanning — dialog, veiledning, tillit, relasjon — er ikke en hyggelig tilleggsverdi. Det er kjerneoppdraget».

EUA

Ønsker mer debatt med de som er skeptiske til forskning

Gjennomgripende forvandling

Sam Altman, toppsjefen i OpenAI, selskapet bak ChatGPT, mener KI i løpet av 2026 vil kunne gjennomføre større forskningsprosjekter for egen maskin.

Han mener forskeryrket står foran en gjennomgripende forvandling ved at store deler av forskerens arbeid automatiseres og kunstig intelligens i økende grad selv kan produsere forskning.

Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens på Universitetet i Agder og ansvarlig for Khronos KI-skole, tror Altmann er nokså alene om å spå slike drastiske endringer. Men Goodwin er likevel ikke i tvil om at det blir store forandringer for forskerne framover.

— I KI-miljøene er det en bred enighet om at flere og flere av oppgavene forskere utfører, i økende grad vil kunne automatiseres, fra å skrive og oppsummere litteratur til å gjennomføre eksperimenter, fra å analysere data til å formulere hypoteser og foreslå nye forskningsretninger, skriver Goodwin i en av sine forelesninger på KI-skolen.

Selv om KI ikke vil overta forskerens rolle, vil den ifølge Goodwin i betydelig grad endre hvordan forskning og akademisk skriving kan utføres.

— Brukt riktig kan slike verktøy spare tid, forbedre struktur og bidra til høyere kvalitet i artiklene vi skriver. Brukt ukritisk kan de derimot føre til at vi produserer flere artikler enn før, henter inn litteratur vi aldri leser, og overlater stadig større deler av skriveprosessen til maskiner, slik at vi mister oversikt og kontroll, samtidig som publiseringstakten øker, skriver han.

KI-skolen, del 8

Bli kjent med skrive­verktøyene som er spesielt tilpasset forskere

«Forsker» topper listene

Johan Røed Steen, forsker ved Fafo og stipendiat i arbeidsvitenskap, har i flere år forsket på innføring av ny teknologi i arbeidslivet. 

I NRK Nyhetsmorgen i april sa Steen at «forsker» nå er et av yrkene som er utsatt for KI. 

Tidligere har forskeryrket vært veldig langt nede på listen over utsatte yrker, men nå er det på topp. Årsaken til at yrket skyter opp på listen, skyldes, ifølge Steen, KI sin beherskelse av språk og analyse.

— Flere av kollegaene mine tenkte nok umiddelbart at det virket søkt at KI skal klare å gjøre det samme som forskere. Forskere skriver, gjør kunnskapssøk, og analyserer data. Alt dette kan KI gjøre, sier Steen.

Debatt ● Karl Philip Lund

Vi trenger vurderingsformer der KI ikke kan gjøre jobben for deg

Revolusjonerende

Steen tror KI kan potensielt være revolusjonerende for forskningen og flytte den raskere, og i flere retninger.

Et eksempel Steen trekker fram, er gjennombruddet innen protein folding. Dette har lenge vært et av de mest krevende problemene i biologien, og forskere har tidligere brukt flere år på å kartlegge strukturen til ett eneste protein.

— Ved introduksjonen av KI ble dette dramatisk endret. På få år har forskere klart å forutsi strukturen til nær sagt alle kjente proteiner. Dermed er et helt forskningsfelt, som tidligere krevde enorme ressurser og tid, i stor grad blitt automatisert.

Steen mener arbeidsmarkedet for forskere i fremtiden kan utvikle seg i to retninger.

— KI kan bidra til at forskningen vil få et kraftig løft, både i tempo og bredde, sier Steen, og fortsetter:

— Effekten av dette kan bli at det ikke vil være et like stort behov for forskere.

Steen forklarer at hvis virksomheter, som i dag finansierer forskning, erfarer at de selv kan bruke KI til å produsere og utføre kunnskap de i dag får gjennom forskningsprosjekter, vil dette kunne minske behovet for forskere og finansiering av forskning. 

— Det kan skje ganske raskt og forutsetter ikke nødvendigvis at KI gjør en like bra eller bedre jobb enn en gruppe forskere: Så lenge det er raskt, billig og kvaliteten oppleves god nok, forteller Steen.

Han påpeker videre at det vil være avgjørende at forskere klarer å formidle hva som er etisk og kvalitetsmessig forsvarlig, og hva som ikke er det. Hvis ikke risikerer forskere både dårlig ‘forskning’ og dårlig arbeidsmarked for forskere.

kunstig intelligens

Studien hevdet at ChatGPT ga bedre læring. Nå er den trukket tilbake

Naivt

Steen anser KI innenfor forskerfeltet som både positivt og negativ.

— Jeg ser på KI mest som en ressurs, både nå, og forhåpentligvis i fremtiden. Men man er nødt til å passe på å ikke bruke KI blindt. En kan lett miste egen refleksjonsevne og skrivetrening hvis en lener seg for mye på KI.

Og hvordan det vil bli framover? Vanskelig å si, sier Steen.

— Slik som KI ser ut i dag, er det dårligste det kommer til å være. Vi ser stadig store fremskritt, men hvor mye bedre den vil klare å bli, det klarer jeg ikke å spå. Innad tek-firmaer finnes det en stor optimisme på at KI kan gå utrolig langt. Jeg synes det vil være naivt å avvise det.