Ønsker mer debatt med de som er skeptiske til forskning

Istanbul (Khrono): — Kunnskapen er under angrep. Vi ser at stadig flere grupper angriper og sår tvil om kunnskapens gyldighet og sannhet, dens epistemiske grunnlag, sier Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og styremedlem i European University Association (EUA), der vi sitter i en universitetskantine i Istanbul.

— Å så slik tvil brukes bevisst av enkelte grupper. Vi ser at i autokratiske samfunn er universiteter noe av det første som angripes, legger hun til.

Sist uke deltok 430 utsendinger fra 260 høyere utdanningsinstitusjoner i 41 forskjellige land på EUAs årsmøte ved Yeditepe-universitetet i Istanbul. 

Er tiden for sannhetssøking forbi?

Tilliten til vitenskap og utdanning i en post-sannhetstid var tema for innlegget til årets hovedtaler på årsmøtet, professor Maximillian Conrad fra Universitetet på Island.

Truslene mot vitenskap og sannhet har økt, enten det dreier seg om desinformasjon generert av kunstig intelligens eller endrede mønstre i tillit til medier og vitenskapelig ekspertise, sa han.

— Vi ser en sammenheng mellom populisme, fragmentering av det offentlige rom og en tillitskrise om hva som er sant. Sosiale medier blir i stadig større grad brukt som kilde til informasjon.

For populistene er det et tosidig skille mellom eliter og folket, der både journalistikk, vitenskap og universitetene ses på som del av den korrupte liberale eliten, påpekte han.

— Vitenskap blir fremstilt som politisk fargede meningsytringer og som utsagn som ikke er mer verdt enn andre meninger. Tilliten til sannheten forvitrer. Fakta og analyse får en mindre rolle i offentligheten, understreket Conrad.

Hans forskning viser at populistenes angrep på forskere og universiteter har økt, spesielt etter 2023.

— I tillegg ser vi en urovekkende trend, der det er en nedgang i villigheten til å diskutere med noen som er uenige.

Ut av ekkokamrene

Sunniva Whittaker tar utfordringene på alvor.

— Noen av verktøyene vi har for å møte dette som universiteter, er hvordan vi utdanner studentene våre. Vi må lære dem kritisk tenkning og kritisk lesing. Det blir stadig viktigere når vi utsettes for et mangfold av upålitelige informasjonskilder, sier hun.

I tillegg er Whittaker opptatt av å få flere personer tilknyttet akademia til å bidra i samfunnsdebatten.

— Det er ingenting som er så trygt som et ekkokammer. Vi må delta i debatten og skape et uenighetsfellesskap. Vi må vise at det er legitimt å ha ulike synspunkter på en sak. 

Whittaker er imidlertid bekymret for den harde tonen i sosiale medier med stygge og personrettede angrep om noen stikker hodet frem og mener noe.

— Vi klarer ikke å holde samfunnsdebatten levende om ingen tør å snakke. Derfor må vi sørge for at mange nok tør å snakke, slik at det blir mindre belastning på den enkelte, sier hun og legger til:

— Dessverre er det slik i dag at mange nesten er litt vant til å tro at alle som mener noe annet enn man selv er hjernevasket, som Francis Fukuyama beskriver så godt i Liberalism and its discontents.

formidling

Ho fortalte om hetsen. Då stoppa det

Ser vitenskapsskepsis i kommentarfeltene

Whittaker får støtte av Tor Grande, leder for Universitets- og høgskolerådet og rektor ved NTNU, som også deltok på EUA-konferansen i Istanbul. 

— Vi må lære studentene å stille kritiske spørsmål og til å håndtere og tåle uenighet, sier han.

Han påpeker at verden er mer fragmentert, og selv om tilliten til kunnskap og fakta generelt er høy i befolkningen, så har universitetene en utfordring knyttet til enkelte grupper. 

— Vi må tenke gjennom hvem vi snakker til. Vi må investere i samtaler med de som er skeptiske til oss. Vi må anstrenge oss for å nå alle og for å forklare hvordan vitenskap er noe annet enn meninger, sier han.

Grande sier at de ser skepsisen til høyere utdanning i kommentarfeltene nå som det er tid for å søke seg til studier. 

— Mange skriver at det å ta utdanning i tre til fem år, er bortkasta tid. Andre advarer om å gå om bord i det synkende skipet. Dette viser at det finnes folk som ser på utdanning som irrelevant. Noe som ikke tilfører den kompetansen samfunnet krever, sier han.

— Dette viser at vi har en viktig jobb å gjøre med å vise hvorfor universitet og høyskoler har en viktig rolle også i vårt samfunn framover.

forskningsformidling

Slik vant han Internett

Står i de samme utfordringene på tvers av land

Som ferskt styremedlem i EUA har Whittaker rollene både som debattleder og debattdeltager under årsmøtet i Istanbul.

— Som nytt styremedlem i EUA — hva har vært de viktigste sakene for deg så langt?

— Det viktigste for meg er arbeidet med en tematisk arbeidsgruppe om universitetenes rolle i et polarisert samfunn, som jeg har gleden av å lede, sier hun. 

Whittaker har også bidratt i arbeidet med en ny strategisk plan for organisasjonen som ble vedtatt av EUAs råd i Istanbul.

— Vi ser at det kan bli strammere økonomisk fremover. I tillegg satser vi videre på lederutviklingsprogrammet vårt, der det andre kullet er i gang nå. Vi diskuterer også hvordan vi kan styrke presidentrollen i EUA, forteller hun.

Neste år skal det velges ny president i universitetsalliansen. Per i dag er presidentrollen et ubetalt verv som er svært tidkrevende. Samtidig som det er ønskelig at presidenten tilbringer mer tid i Brussel. Dette er noe EUA-styret ser på hvordan det kan løse.

— Hvorfor er det viktig for norske universiteter å engasjere seg i internasjonale allianser?

— I akademia står vi overfor mange av de samme utfordringene på tvers av land når det gjelder, KI, demografi og ønsket om å bevare de felles europeiske verdiene, sier hun. 

Selv har Whittaker brukt både analysearbeidet og rapportene til EUA i strategiarbeidet til Universitetet i Agder.

— Årsmøtet har demokrati som hovedtema. Har du noen tanker rundt at EUA-årsmøtet holdes her i Tyrkia, hvor den akademiske friheten er sterkt begrenset?

— Det er to måter å se det på: Det ene er å holde de landene hvor der er utfordringer med akademiske frihet utenfor. Det andre er samarbeid, der vi synliggjør hvordan vi arbeider med dette temaet og støtte de kreftene i de landene som faktisk tenker annerledes.

— Det er ikke tilfeldig at demokrati høyt på dagsorden når årsmøtet ble lagt hit.

Korrespondentbrev fra tyrkia

Den tidligere politimannen: — Jeg har også arrestert akademikere