Studentene tar ansvar. Når skal universitetene følge etter?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Norsk studentorganisasjon (NSO) gjorde forrige helg det mange universiteter fortsatt vegrer seg for. Et overveldende flertall på landsmøte stilte seg bak kravet om akademisk ansvarliggjøring av israelske institusjoner som bidrar til folkerettsbrudd, undertrykkelse og folkemord på palestinere. 

Det er et standpunkt som både er strengt nødvendig, og på overtid. 

Utgangspunktet er like enkelt som det er krevende i praksis: akademisk frihet forutsetter akademisk ansvar. Universiteter er ikke bare arenaer for fri kunnskapsutvikling, men institusjoner med forskningsetisk ansvar og et samfunnsmandat. 

De forvalter tillit, ressurser og samarbeid som strekker seg langt utover campus. Da holder det ikke å vise til nøytralitet når konsekvensene av egne partnerskap er alt annet enn nøytrale. 

akademisk boikott

72 norsk-israelske samarbeid i Horisont Europa. — Det er sjokkerende

Det er dette NSO nå insisterer på. Når de slår fast at institusjonelle samarbeid må vurderes i lys av hva de faktisk bidrar til, flytter de diskusjonen fra prinsipp til praksis. Dette er ikke nytt — og det har blitt forsøkt fra flere hold — men nå sier den brede norske studentbevegelsen det. 

I realiteten peker resolusjonen fra landsmøtet mot det universitetsledelser over hele landet har forsøkt å unngå: at enkelte samarbeid ikke kan forsvares, og derfor må opphøre. Dette er en tydelig oppfordring til institusjonell boikott av israelske høyere utdanningsinstitusjoner som medvirker til folkerettsbrudd.

Bakgrunnen er alvorlig. Det har vi visst lenge. 

FNs uavhengige granskingskommisjon har konkludert med at Israels handlinger i Gaza oppfyller kriteriene for folkemord. Samtidig forverres situasjonen på Vestbredden, med økende bosettervold og angrep på sivile institusjoner, inkludert universiteter, slik blant annet våre partnere ved Birzeit Universitet har dokumentert grundig. 

Debatt ● Åtte underskrifter

Hvem sin akademiske frihet beskytter vi?

I hele Palestina foregår det som kan beskrives som scholasticide — en systematisk ødeleggelse av utdanningssystemet. Universiteter angripes, undervisere og studenter blir skutt og drept, og studenter fratas muligheten til å studere. 

Parallelt har Knesset i Israel vedtatt ny lovgivning som ytterligere institusjonaliserer forskjellsbehandling. Den 30. mars i år åpnet de for dødsstraff ved henging av palestinske fanger, og straffeutmålingen er forbeholdt palestinere. Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn et rettssystem som operer med ulike rettigheter. Dette er apartheidlovgivning. 

I denne konteksten holder det ikke å lene seg på akademisk frihet som et skjold mot ansvar for egne samarbeid. Det er nettopp her det forskningsetiske ansvaret må gjøres gjeldende. 

Det er ikke et spørsmål om hvorvidt akademia skal være politisk eller ikke, men om norske institusjoner tar ansvar i møte med konsekvensene av det de allerede vet. 

Styremøte

Nytt nei til akademisk boikott av Israel ved UiO

NSOs vedtak gir et tydelig og viktig svar. Norske universiteter må gjennomgå sine samarbeid med israelske universiteter og forskningsinstitusjoner, og være villige til å stanse dem som bidrar til å opprettholde okkupasjon og systematisk forskjellsbehandling. Dette gjelder også samarbeid gjennom Horisont Europa.

Når studentbevegelsen samler seg om dette kravet, er det med på å flytte grenser for hva som er mulig. Studenter som står samlet, har historisk vist seg å være sterke. 

Dette er ikke symbolpolitikk, men gode krav som jeg støtter fullt ut og ser fram til at den nye ledelsen i NSO, med Eva Franko Aas i spissen, skal jobbe for. Nå ligger ansvaret hos ledelsen til universitetene som fortsatt velger å holde fast ved samarbeid som er vanskelig å forstå at de klarer å forsvare. 

For dette handler faktisk om hvorvidt norsk akademia er villig til å handle i tråd med verdiene vi selv sier vi står for.

NSO landsmøte

Hun er studentenes nye leder