Debatt ● Linda Nesse
Et slag for avslaget
Som en ung forsker med erfaring fra både gode og mindre gode jobbsøkingsprosesser er min bønn til alle som rekrutterer og ansetter, denne: Husk å gi avslag til jobbsøkere som har vært på intervju.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er krevende å være jobbsøker i akademia. Kanskje særlig i dag, og kanskje spesielt for unge forskere. Universitets- og høgskolesektoren har over tid vært preget av kutt på alle kanter, inkludert en vesentlig reduksjon i midlertidige kvalifiseringsstillinger.
Relativt sett lyses det ut svært få relevante forskningsstillinger innenfor forskjellige felt, og de stillingene som utlyses får gjerne mange godt kvalifiserte, erfarne søkere.
Dette gjør jobbsøkingen ekstra utfordrende for de av oss som ikke har vært i arbeidslivet lenge nok til å ha en omfattende CV, publikasjonsliste og andre kvalifikasjoner å vise til.
I tillegg til at det er krevende å være jobbsøker i akademia i en periode preget av kutt, så er det krevende å være jobbsøker i seg selv. Det forventes blant annet at jobbsøkere skriver gode, grundige søknadsbrev tilpasset den enkelte stilling og arbeidsplass.
Man skal også stille godt forberedt til intervju og man skal få frem egne faglige, personlige og sosiale styrker på en tydelig og samtidig nyansert måte. Her gjelder det å treffe både på de eksplisitte kriteriene som er formidlet gjennom jobbannonsene, men også ofte på implisitte ønsker og behov ved den enkelte arbeidsplass.
For å treffe blink må man både spørre direkte og dessuten lese mellom linjene. Dersom man er i en sårbar posisjon og er avhengig av å få en jobb eller å bytte arbeidsplass er det vanskelig å ikke la det skinne gjennom.
Jobbsøking, inkludert søknadsskriving og forberedelser til og gjennomføring av intervju, tar tid og krever innsats.
Men det krever også innlevelse, motivasjon, håp, optimisme og selvtillit. Det innebærer å ta en risiko. Det innebærer at man gjør seg sårbar.
For jobbsøkere i akademia som står uten arbeid eller som av ulike årsaker må eller vil bytte arbeidsplass kan dette være knappe ressurser, og jobbsøking resulterer ofte i knuste drømmer for den enkelte.
Jeg vil argumentere for at avslaget er lettere å håndtere dersom det faktisk blir formidlet — aktivt og direkte.
Ta en telefon eller skriv en e-post kort tid etter at avgjørelsen er tatt — ikke la det være med en upersonlig, automatisk beskjed i jobbsøkerportalen.
Som en ung forsker med erfaring fra både gode og mindre gode jobbsøkerprosesser er min bønn til alle som rekrutterer og ansetter, denne: Husk å gi avslag til jobbsøkere som har vært på intervju.
Ta en telefon eller skriv en e-post kort tid etter at avgjørelsen er tatt — ikke la det være med en upersonlig, automatisk beskjed i jobbsøkerportalen. Gi en kort begrunnelse for avslaget og en takk for innsatsen. Ønsk jobbsøkeren lykke til videre.
Noen år senere husker jeg fortsatt det personlig tilpassede avslaget jeg mottok på e-post etter et intervju som ikke resulterte i forskerstillingen jeg ønsket meg. Jeg var avhengig av å skifte arbeidsplass, men det gikk ikke min vei.
I motsetning til andre prosesser som også førte til avslag, følte jeg meg likevel verdsatt og sett. Det ga meg håp om at jeg kunne klare meg i akademia. Jeg satt også igjen med et godt inntrykk av arbeidsplassen.
Det var bare én ting som skilte denne og de andre ansettelsesprosessene — nemlig avslaget.
Jobbsøking er ingen nøytral prosess for den som søker, så det bør heller ikke bli behandlet som det på arbeidsgiversiden.
Jobbsøking er sårbart og mye står på spill, og derfor må man ikke glemme menneskelige faktorer i jakten på den ideelle kandidaten.
Det å gi avslag er å anerkjenne innsatsen den enkelte har lagt ned. Da blir det ofte lettere for jobbsøkeren å gå videre med hevet hode, bedre rustet for neste runde.
