Det renner inn med KI-genererte søknader. — Som en flodbølge av KI-skvip

Universitetene opplever det samme som mange andre nå erfarer: Søkere til utlyste stillinger blir fristet til å la kunstig intelligens gjøre jobben for dem når jobbsøknadene skal utarbeides.

— Slik bruk av kunstig intelligens er veldig utbredt, og spesielt for ph.d.-stillinger hvor søkerne er fra hele verden, sier Merethe Fjørtoft Åsenhus, seniorrådgiver innen HR og leder for rekrutteringsnettverket til NTNU. 

Siden så mange overlater til kunstig intelligens (KI) å skrive jobbsøknader, tester NTNU nå ut rekruttering uten søknadsbrev. 

— Det er gjerne til de engelskspråklige ph.d.-stillingene vi får store mengder søkere. Da ser vi at mange er like og skrevet på engelsk. Det er åpenbart at KI-motorer er brukt. Andre ganger er det vanskelig å vite om søkerne er reelle, eller om det bare er maskiner som søker, sier Åsenhus.

Også ved Universitetet i Bergen rister de på hodet over den utstrakte bruken av KI-verktøy når søknader skrives.

— Da jeg leste den femte søknaden som var helt lik, opplevdes det som helt meningsløst på dette nivået. Det er som en flodbølge av KI-skvip, sier professor Jill Walker Rettberg om forekomsten av slike søknader.

forskningsfinansiering

Foreslår videopresentasjon av ideene fra forskerne som søker om midler

— Ordrette setninger

Når flere av søknadene blir så like, er det fordi oppdelinga av søknadene er den samme, det er de samme argumentene, og de samme ordene og uttrykkene. 

— Vi ser at ordrette setninger fra utlysningstekstene som går igjen. Dette gjør at vi heller ser på CV-en til jobbsøkere i stedet for søknadene, og går fram på andre måter, sier HR-rådgiver Ola Steinhaug, en av NTNU-medarbeiderne som behandler jobbsøknadene.

— Vår tolkning er at det er brukt ChatGPT eller andre generative KI-verktøy. Søkerne har matet inn stillingsutlysningene og egen kompetanse, og bedt om å få en søknad. Da blir det mange blåkopier, eller de blir ganske like, sier Merethe Fjørtoft Åsenhus. 

KI-motorer pøser ut søknader

Seniorrådgiveren forteller at KI-bruk gjelder søknader til alle stillingskategorier, men de ser det tydeligst i søknader til ph.d.- og postdoktorstillinger. 

— Der kan vi ha 2—300 søkere på ei stilling. Da vil det være store mengder å gå gjennom, og det er da vi fort legger merke til om søknadene likner på hverandre.

Én årsak til at KI brukes til å søke på disse engelskspråklige stillingene, er at søkerne ikke er gode nok i engelsk, noe det er viktig at kommende arbeidstakere behersker godt. 

I tilfeller der KI-verktøy genererer søknader, er det en del som ikke er seriøse, forteller Åsenhus. 

— Det finnes KI-tjenester en kan kjøpe som genererer ferdige søknader for kandidatene. Noen søknader er åpenbart KI-genererte, mens andre bare har forbedret egen søknad med hjelp av KI. Vi er interessert i søkere som møter kompetansekravene, og søknaden er bare en av mange seleksjonsmetoder vi bruker for å vurdere dette.

Problem for hele bransjen

Rekrutteringsfirmaet Randstad gjennomførte tidligere i januar en undersøkelse som viser at halvparten av de spurte bruker kunstig intelligens når de søker på jobb. Også Randstad opplever at de sitter igjen med søknader som er tilnærmet identiske, skriver Adresseavisen. 

Åsenhus og Steinhaug på NTNU sier til Khrono at jobbsøkernes bruk av KI er tema på omtrent alle konferanser der bransjen er samlet. 

Det er ikke bare når folk søker på ledige stillinger det brukes kunstig intelligens, det  bruker også hyppig når det skal søkes om forskningsmidler. Khrono skrev nylig at KI gjør det enklere enn noen gang å skrive forskningssøknader, noe som utfordrer dagens evalueringssystemer.

KI gjør det blant annet enklere å «sminke» en uoriginal eller dårlig gjennomtenkt forskningsidé med fine formuleringer.

Direktør Arne Flåøyen i NordForsk ser blant annet på videosøknader som et mulig alternativ og tillegg til dagens vanlige skriftlige søknader. 

Debatt ● Aina Hay-Hansson og Daisy Michelle Princeton

KI som sparringpartner i sensur

— Flodbølge av KI-skvip

Senter for digitale fortellinger ved Universitetet i Bergen mottok i høst 93 søknader da de utlyste en ph.d.-stilling. Over halvparten viste seg å være KI-genererte. 

Professor Jill Walker Rettberg leste gjennom søknadene og ble nedslått over det hun leste. 

— De var veldig likeartede med samme struktur, og metodene de foreslo var helt på tur. Veldig mange av prosjektsøknadene brukte de samme referansene fra en nylig publisert artikkel. Da jeg leste den femte søknaden som var helt lik, opplevdes det som helt meningsløst på dette nivået. Problemet er hvordan vi skal håndtere dette. Det er som en flodbølge av KI-skvip, sier hun. 

Gjenga KI-dialog

Den ene søknaden inneholdt til og med en dialog med ChatGPT (utdraget er oversatt til norsk av journalisten):

«Hvis du ønsker, kan jeg utarbeide en kortere, spissere versjon på 150 ord, som er skreddersydd for en PhD-søknad, slik at den er konsis, men fortsatt dekkende for alle hovedelementene. Det kan være bedre for en formell innlevering.  Vil du at jeg skal gjøre dette?»

En av søkerne foreslo som metode å vurdere tekster fra seks ulike språkområder, blant annet språk som sanskrit og urspråk i Australia. 

— Det er ingen i verden som greier å sammenlikne språk fra så ulike språkgrupper. Det sto heller ikke noe om hvordan vi skal løse dette. Det var bare absurd og helt tatt ut av det blå. 

Ingen av dem som nådde opp som best kvalifisert, hadde brukt kunstig intelligens, konstaterer Rettberg. 

— Jeg ble veldig deprimert da jeg leste søknadsbunken i starten. Når jeg ser de menneskeskapte søknadene, så lyser det av dem. Her har noen tenkt selvstendig, og det som står der henger sammen. 

— De som skriver søknader selv, kommer til å framstå som enda mer unike, spår professoren. 

— Tips, bruk rette institusjon

Også Universitetet i Oslo ser at KI-søknader blir brukt. Ifølge kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné blir imidlertid ikke KI-bruken oppfattet som noe stort problem siden universitetet har flere måter å vurdere søkerne på. 

— Det er ikke noe nytt med juks. Før kunne søkerne få hjelp av profesjonelle byråer til å skrive søknader, nå er det KI som hjelper til. Ett lite tips er å bytte ut navnet på institusjonene man søker seg til, det er det noen som glemmer, men det skjedde før også, smiler hun. 

Rossiné har drevet med rekruttering i om lag 15 år. 

Ifølge kommunikasjonsdirektøren er dokumentert kompetanse, utdanning, tidligere jobberfaring, intervjuer, ulike tester/oppgaver tilpasset den utlyste jobben og innhenting av referanser fortsatt viktig. 

— Får du et dårlig inntrykk av en søker som åpenbart har brukt KI til å skrive søknaden?

— Jeg har alltid sett forskjeller på gode og dårlige søknader, også før KI. De kan være gode med hjelp av kunstig intelligens også. Da har kandidaten levert noe som ser ut til å stemme med jobbkriteriene og egen kompetanse. Er det en veldig god søknad og CV med mange skrivefeil, da begynner jeg å lure litt. Da virker det som søkeren har fått hjelp til det ene og ikke det andre, sier Berit Kolberg Rossiné. 

— Søknader har mindre verdi

Merethe Fjørtoft Åsenhus ved NTNU ser ikke bare negativt på at søkere bruker kunstig intelligens. 

— De kan få hjelp til å få fram kompetansen bedre, slik at de ikke blir rangert vekk. Nesten alle søknader har en viss bruk av KI. Det er normen nå. 

Ifølge seniorrådgiveren er det ulikt hvor flinke søkerne er til å bruke verktøyet. 

— Det er smart å bruke kunstig intelligens for å forbedre søknaden og framstå best mulig. Hvis bruken av KI gjør at kandidatene fremstår bedre enn de er, faller de gjerne gjennom ved neste steg i rekrutteringsprosessen, ved intervju eller arbeidsprøve.

Samtidig betyr KI-veksten at jobbsøknader ikke er like verdifulle lenger.

— Verdien av søknadsskriving har gått veldig ned med de nye KI-hjelpemidlene. De har mindre og mindre verdi i rekrutteringsarbeidet. Dette er én av grunnene til at NTNU tester ut mulighetene for å sløyfe søknadsbrev og heller bruke screening og annen type seleksjon. 

Debatt ● Margrete Dyvik Cardona

Selv når vi skal bruke KI, er menneskelig kunnskap uunnværlig

Må tenke nytt

Åsenhus forteller at det er funksjoner i rekrutteringsverktøyet som NTNU bruker, der de kan stille direkte screening-spørsmål til søkere. Disse svarer på noen spørsmål i portalen knyttet til kvalifikasjons- og kompetansekrav. 

Slik hun ser det, er det opp til de som driver med rekruttering å lage prosesser der de får vurdert kandidatene ut fra hva de trenger til stillingene. 

— Kanskje må vi tenke annerledes rundt hvordan rekrutteringsarbeidet skal være.

Dette kan bety at søkerne kanskje må levere arbeidsprøver direkte i et intervju, de kan sørge for fysiske treff framfor digitale siden disse hjelpemidlene også er tilgjengelige hvis de har et Teams-intervju. Og kanskje må NTNU stille spørsmål på en annen måte og foreta en annerledes referansesjekk. 

— Slik er rekrutteringsfaget i utvikling. Kunstig intelligens utfordrer faget, og vi må tenke nytt. Det er noe vi jobber med, sier seniorrådgiver Merethe Fjørtoft Åsenhus.