Foreslår videopresentasjon av ideene fra forskerne som søker om midler

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre spillereglene for forskningsfinansiering i Norden.

Ifølge direktør i NordForsk, Arne Flåøyen, registrerer de nordiske forskningsfinansiørene at KI gjør det langt enklere å produsere og sende inn søknader enn tidligere.

— Vi i NordForsk samarbeider tett med alle offentlige forskningsfinansiører i Norden, og de registrerer at KI gjør det lettere å lage og sende inn søknader enn før. Det som skjer nå, skjer raskt, derfor må vi være raske i vår tilpasning, sier Flåøyen til Khrono.

Vil ha video

I et debattinnlegg i Khrono trekker direktøren blant annet fram videosøknader som et mulig alternativ og tillegg til dagens vanlige skriftlige søknader.

«Bruk av søkere som evaluatorer i utlysninger de selv deltar med søknader i, og innsendelse av korte videoer hvor forskerne presenterer sine forskningsideer, vil kunne være to mulige endringer man kan teste ut konsekvensene av», skriver han.

— Det kunne vært interessant å teste ut hva som skjer når søkerne får muligheten til å sende oss videoer hvor de pitcher sin idé. På bakgrunn av pitchen kan de mest originale og interessante inviteres til å sende full søknad, forklarer Flåøyen.

Flåøyen peker på at KI også gir store muligheter for forskningsfinansiørene selv. Teknologien kan effektivisere interne prosesser og bidra til bedre oversikt og kvalitet i saksbehandlingen.

— Det er ingen tvil om at det er mange fordeler med KI, ikke minst i forskningsfinansiørenes egen saksbehandling. KI kan benyttes til å systematisere informasjon, forenkle analyser av data og sjekke om søknader fyller de formelle kravene.

Debatt ● Arne Flåøyen

Vi må tenke nytt om forsknings­søknader når KI blir en del av prosessen

Gjennomførte workshops

NordForsk ser også for seg økt bruk av KI i arbeidet med å finne relevante eksperter og fordele søknader til fagfellevurdering.

— Det er et veldig nyttig verktøy vi kan bruke når vi skal finne eksperter og fordele søknader blant ekspertene, sier Flåøyen.

I løpet av fjoråret gjennomførte NordForsk en serie workshops med deltakere fra forskningsfinansiører i alle nordiske og baltiske land. Temaet var nettopp hvordan KI kan brukes gjennom hele prosessen, fra utlysning til tildeling og oppfølging av prosjekter.

— Vi diskuterte hvordan KI kan benyttes til å gjøre prosessene enklere, men også hvilke utfordringer vi kan forvente i tiden som kommer, og behovet for tydelige retningslinjer for hvordan KI skal brukes av både oss og søkerne, sier Flåøyen, som mener at en av de største utfordringene handler om rettferdighet. Når stadig mer av søknadsskrivingen overlates til maskiner, må også vurderingspraksisen revurderes.

— Søkerne er opptatt av at evalueringene skal være rettferdige og grundige. Men hva er rettferdig og grundig nok, når søkerne selv har overlatt mye av skriveprosessen til en maskin? spør direktøren, før neste spørsmål om ressursbruk i dagens system kommer:

— Skal vi forskningsfinansiører måtte bruke like mye tid og ressurser på evalueringen av hver enkelt søknad når søkerne legger ned mindre innsats i skrivingen?

FORSKNINGSFINANSIERING

Nå kan tusenvis av forskere i USA få stipend likevel

Stor skepsis

Ifølge Flåøyen er det stor skepsis i sektoren mot å endre etablerte evalueringsmetoder, selv om dagens systemer har klare svakheter.

— Alle nye metoder vurderes opp mot dagens metoder. Når man foreslår noe som er vesentlig forskjellig, kommer skepsisen fram, og man faller tilbake til de tradisjonelle metodene, selv om disse har dokumenterte svakheter, sier han.

Flåøyen mener tiden er inne for å tenke nytt. Allerede i neste nettverksutlysning innen samfunnsvitenskap og humaniora vil NordForsk teste ut såkalt «distributed peer review».

— Der må alle søkere stille seg til rådighet for å vurdere andres søknader i samme utlysning.

Andre alternativer kan være loddtrekning blant kvalifiserte team eller grovsortering av søknader før endelig utvalg.

— Vi kan også vurdere å sortere søknadene i støtteverdige og ikke-støtteverdige prosjekter, og så trekke blant de støtteverdige. Jeg mener vi må våge å teste ut metoder som er vesentlig forskjellig fra dem vi bruker i dag, avslutter NordForsk-direktør Arne Flåøyen.

Ansvarlig bruk

Områdedirektør for Investering, rådgiving og dialog i Norges forskningsråd, Jesper Werdelin Simonsen, er enig med NordForsk-direktør Arne Flåøyen i at utviklingen av kunstig intelligens endrer hvordan forskningsprosjekter utvikles og søknader om forskningsmidler skrives.

— Det påvirker hvordan forskningsfinansiører evaluerer og velger ut prosjekter for finansiering, samtidig som KI gir muligheter for utvikling av nye og mer effektive måter å evaluere søknader på, sier Simonsen til Khrono.

Han mener det er viktig at forskningsfinansiører får kunnskap om utviklingen, som skjer fort, og at mulighetene som ligger i KI kan utnyttes.

— Samtidig må vi sikre at KI blir brukt på en ansvarlig måte i tråd med forskningsetiske normer, understreker områdedirektøren.

Behov for samarbeid

Simonsen mener det er behov for samarbeid mellom forskningsfinansiører, men også mellom forskningsfinansiører og de forskningsutførende sektorene.

— NordForsk har spilt en viktig rolle, blant annet som tilrettelegger for samarbeid i en serie workshops hvor forskningsråd i Norden og Baltikum har delt sine erfaringer med bruk av KI, skryter Simonsen.

Han forteller videre at Forskningsrådet samarbeider internasjonalt om spørsmålene knyttet til KI.

Han avslører også at Forskningsrådet for tiden jobber med å utvikle nye retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i søknadsprosess og søknadsvurdering som skal speile normer for ansvarlig bruk.

— Videre jobber vi aktivt med å etablere prosesser og kompetanse på hvordan vi kan jobbe mer systematisk med eksperimentell videreutvikling, sier Simonsen.

Debatt ● Seks forskningsorganisasjoner

Norge trenger både banebrytende grunnforskning og næringslivs­forskning