Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Det melder flere amerikanske medier.

Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

Trump-administrasjonen ønsker å splitte opp National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder i Colorado, som karakteriseres som et av verdens viktigste miljøer for klima- og værforskning.

Det opplyser Det hvite hus, ifølge USA Today News.

NCAR er føderalt finansiert og har siden 1960 vært sentralt i utviklingen av moderne værvarsling og klimaforskning. Ifølge administrasjonen skal senteret gjennomgås for det de kaller «klimaalarmisme», og forskningsaktivitet knyttet til klima kan bli fjernet. Viktige funksjoner som værmodellering og superdatabehandling skal flyttes til andre institusjoner eller steder.

Planen innebærer blant annet å stenge Mesa-laboratoriet i Boulder. Tiltakene skal settes i gang umiddelbart, skriver USA Today News.

NCAR har rundt 830 ansatte og drives av University Corporation for Atmospheric Research (UCAR), et konsortium av over 130 universiteter og høyskoler. Det er uklart hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne.

Beslutningen kommer samtidig som Trump-administrasjonen foreslår store kutt i den amerikanske vær- og havforskningen, blant annet i NOAA. Flere forskere reagerer kraftig. NCAR er internasjonalt kjent for banebrytende arbeid innen værvarsling, blant annet forbedrede orkanprognoser.

I statsbudsjett-forslaget til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har partiene kuttet alle midler til veiledning av nyutdannede lærere, skriver Lærerstudentene i en pressemelding.

De viser til at regjeringen i oktober meldte at de skulle doble midlene til akkurat denne potten.

— Regjeringen og utdanningssektoren har sagt at alle lærere skal få profesjonsfaglig veiledning, men så kutter de hele tilskuddspotten, sier leder av Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Joanna Melby Myhre.

Midlene fra tilskuddsordningen flyttes inn i frie kommunemidler, som skal dekke alle de økte kostnadene for kommunene, melder Lærerstudentene.

— Det er åpenbart store behov i kommunene, men denne tilskuddsordningen skulle gå til kommunene og skolene og barnehagene. Dette er bare et navnebytte på kommunale midler for at Senterpartiet skal kunne skryte uten annen effekt enn at nyutdannede lærere får det kjipere, sier Melby Myhre.

Mange fakulteter ved NTNU melder at de har problemer med å få ansatt økonomer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som har snakket med flere HR-ledere ved ulike fakulteter ved NTNU.

Gjennomgangsmelodien er den samme over alt.

— Vi opplever at det er tøff konkurranse om økonomer, uttaler blant andre Merete Thorsvik, seksjonssjef HR på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet).

Fellesadministrasjonen sliter også med å få ansatt nok erfarne økonomer.

UA har spurt organisasjonsdirektør ved NTNU Bjørn Haugstad om NTNU bør tilby høyere lønn til økonomer.

— Lønn vil alltid være et virkemiddel som må vurderes når man ønsker å tiltrekke flere søkere, svarer han.

Høgskulen i Volda (HVO) gjekk heilt til topps då Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) delte ut prisen for årets Erasmus+-institusjon 2025, skriver HVO i ei pressemelding.

I konkurranse med alle landets universitet og høgskular vart HVO løfta fram som det fremste førebiletet i Noreg på internasjonalisering.

I grunngjevinga rosar HK-dir høgskulen for ein systematisk og langsiktig innsats, særleg for å sende studentar ut i verda, til land både i og utanfor Europa, og for å gi eit godt og inkluderande tilbod til innreisande studentar.

Satsinga på tett oppfølging, mellom anna gjennom det internasjonale samlingspunktet Pangaia, blir framheva som ein nøkkelfaktor bak suksessen.

Studiedirektør Jan Terje Eidset tok imot prisen på vegner av HVO, saman med medarbeidarar frå Internasjonalt kontor. Han peika på at utmerkinga er resultat av arbeid over fleire tiår.

— Vi er stolte og glade for å få denne prisen, seier Eidset.

Høgskulen har årleg rundt 200 innreisande studentar og sender ei lang rekkje studentar ut i verda gjennom Erasmus+.

Høgskulen på Vestlandet markerte denne veka 150 år med ingeniørutdanning i Bergen, ei reise som starta med 26 elevar ved Bergen Tekniske Skole i 1875, og som i dag har utvikla seg til ei av landets største ingeniørutdanningar.

Det melder HVL i ei pressemelding.

Rundt 350 nye ingeniørar blir no årleg utdanna ved HVL.

— Gratulasjonen går til heile HVL, men spesielt til fakultetet, sa rektor Gunnar Yttri då han ønska gjester, tidlegare studentar og tilsette velkomen til markeringa.

Historikar Håvard Brede Aven tok publikum gjennom utviklinga frå eliteskule for «bemidla familiar» til dagens breie utdanningstilbod, medan varaordførar i Bergen, Thomas Flesland, understreka ingeniørane si sentrale rolle i omstillinga næringslivet står i.

Ein av heidersgjestene var Trond Mohn, som gjennom Framostiftinga har bidrege til store investeringar i fagmiljøet.

Dekan Jens Kristian Fosse løfta fram breidda i Fakultetet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap, som i jubileumsåret har over 5600 studentar og tilsette frå meir enn 20 nasjonar.

Internasjonale studenter vender i økende grad blikket mot Europa når de søker masterutdanning i økonomi og ledelse.

Ifølge Financial Times rapporterer flere europeiske handelshøyskoler nå en markant vekst i søknadstallene, enkelte på opptil 11 prosent. Utviklingen skjer parallelt med at mange amerikanske universiteter opplever nedgang i internasjonale søkere.

Årsaken pekes særlig på endringer i amerikansk innvandrings- og utdanningspolitikk, som har gjort det vanskeligere for internasjonale studenter å få visum og opphold etter endt utdanning. Europeiske skoler, spesielt i EU-land med mindre restriktive ordninger, oppfattes som mer forutsigbare alternativer.

For amerikanske universiteter forsterker trenden en allerede krevende situasjon, der mange institusjoner melder om svakere internasjonal rekruttering og økende økonomisk usikkerhet. Samtidig ser europeiske handelshøyskoler muligheten til å styrke sin globale posisjon i markedet.

Antallet internasjonale studenter som begynte ved amerikanske universiteter og høyskoler denne høsten gikk ned med 17 prosent.

Totalt sett falt den samlede internasjonale studentmassen bare med rundt 1 prosent fra forrige studieår. Det melder New York Times.

Ifølge en rapport fra Institute of International Education, rapporterte 57 prosent av de rundt 825 institusjonene som deltok at de hadde færre nye studenter fra utlandet. Tallene viser en økning i nye internasjonale bachelorstudenter, mens nye master- og doktorgradsstudenter gikk ned med 12 prosent. De fleste internasjonale studentene i USA befinner seg i sistnevnte kategori. Fjorårets tall viste også en nedgang, da på 7 prosent.

Det siste året har Trump-administrasjonen innført nye tiltak for studentvisum, blant annet krav om at studenter må ha åpne profiler på sosiale medier slik at myndighetene kan gjennomføre kontroll. På et tidspunkt forsøkte Trump å hindre Harvard-universitetet i å ta inn internasjonale studenter, men forsøket ble stanset av en dommer.

Allerede i oktober viste nye tall en nedgang i internasjonale studenter som dro til USA, den gang rapportert til å være 19 prosent.

Den amerikanske mangemilliardæren Jeff Yass gir en gave på 100 millioner amerikanske dollar til University of Austin (UATX), og institusjonen kunngjør i samme slengen at den aldri vil kreve studieavgift eller motta statlig finansiering.

Det hører med til historien at institusjonen ennå ikke er akkreditert som universitet.

Gaven markerer starten på en innsamlingskampanje på totalt 300 millioner dollar, med sikte på langsiktig økonomisk uavhengighet, skriver Austin American Statesman.

UATX ble etablert i 2021, og har i dag under 200 studenter. Institusjonen ønsker å vokse til omkring 500 studenter og på sikt bli fullt akkreditert som universitet.

Det private «universitetet» sitt hovedfokus er at de skal være fri fra statlig støtte for å kunne investere i studenten i stedet for å være avhengig av avgifter og offentlig finansiering, skiver Austin American Statesman.

Universitetet i Virginia har inngått en midlertidig avtale med føderale myndigheter om midlertidig å stanse undersøkelser som er knyttet til universitets praksis for mangfold, likestilling og inkludering (DEI).

Det skriver nyhetsbyrået AP News og flere andre medier, deriblant New York Times.

Ifølge den midlertidige avtalen vil universitetsledelsen utsette noen av DEI-programmer, mens myndighetene vurderer hvorvidt disse bryter med føderale retningslinjer.

Avtalen innebærer at utdanningsdepartementet vil avstå fra sanksjoner eller rettslige skritt mot University og Virginia i denne perioden, forutsatt at universitetet overholder avtalt pause og gjennomgår egne prosedyrer, skriver AP News.

Ansatte ved universitetets administrasjon har uttalt at tilnærmingen sikrer rom for dialog og reform framfor umiddelbar straff.

Kritikere mener beslutningen reflekterer et press fra føderal side, særlig under Trumps administrasjon, mot DEI-initiativ som de oppfatter som ideologisk betinget. Tilhengere av DEI understreker at slike programmer er viktige for å rette opp historiske skjevheter og fremme mangfold i høyere utdanning.

Harvard-universitetets største fakultet, Faculty of Arts & Sciences, planlegger å kutte mer enn halvparten av alle nye doktorgradsstillinger de to neste årene, forteller studentavisen The Harvard Crimson. Dette fakultetet huser alle ph.d.-programmene ved toppuniversitetet i Cambridge.

Avisen erfarer at nye ph.d.-stillinger i realfagene vil reduseres med 75 prosent, humaniora vil få en nedgang på 60 prosent og samfunnsvitenskapene vil gå ned mellom 50 og 70 prosent, alt etter fag.

Av enkeltfag trekker avisen frem historiefaget, som vil miste 60 prosent av nye stillinger, og biologi, som kutter 75 prosent. I tyskfaget og sosiologi vil tas opp null nye doktorgradskandidater de to neste årene.

Instituttene ved fakultetet har frist fredag for å levere inn planene for innplassering av stillingene, sier en talsperson til avisen.

Kuttene kommer etter at dekan Hopi E. Hoekstra sent i september annonserte at antallet på doktorgradskandidater i Harvards programmer ville bli sterkt redusert. Årsaken er de usikre økonomiske tidene Harvard nå befinner seg i.

Fakultetet er i ferd med å tilpasse seg et strammere økonomisk regime, og har derfor innført tiltak som ansettelsesstopp, nullvekst i budsjett, og utsatte investeringer i «ikke-essensielle» prosjekter.

Det siste halve året har Harvard-universitetet lagt i konflikt med president Donald Trump. Presidentadministrasjonen har fryst flerfoldige milliarder i forskningsstøtte, og en nylig innført skatt på universitetets store gavefond vil føre til store utgifter.

Presidenten har sendt universitetet en rekke krav, og partene har lagt i forhandlinger siden sommeren i et forsøk på å løse konflikten. Nå ser disse imidlertid ut til å ligge på is.

Michael Schill går av som rektor ved Northwestern University etter tre år i stillingen. I et åpent brev skriver han at tiden er moden for ny ledelse ved universitetet.

Avgangen kommer etter at Trump-administrasjonen frøs nær 800 millioner dollar i forskningsmidler til universitetet, noe som har ført til nedskjæringer og sterk kritikk. I juli fortalte universitetet at de måtte kutte over 400 stillinger.

– Trump-administrasjonen ser fram til å samarbeide med den nye ledelsen, sier talsperson for Det hvite hus, Liz Huston, til CNN, og legger til at hun håper de vil benytte anledningen til å «Make Northwestern Great Again».

Schill blir sittende til en midlertidig etterfølger er på plass, og vil deretter ta et sabbatsår før han vender tilbake som professor ved universitetets jusfakultet.

– For meg er den største æren man kan ha å være en del av fakultetet vårt. Jeg ser fram til å følge opp studentene våre og fortsette å kjempe for høyere utdanning, som er en grunnpilar i det amerikanske samfunnet, skriver Schill i brevet sitt.

Torsdag avsa en føderal dommer i Boston en dom som krever at det amerikanske utdanningsdepartementet må la ansatte som tidligere i vår ble sparket i masseoppsigelser få komme tilbake til arbeidet. Dette blokkerer president Donald Trumps ordre om å legge ned det amerikanske utdanningsdepartementet, melder AP.

I mars ble staben i departementet kuttet med halvparten, og 1300 ansatte ble permittert.

Donald Trump har over lang tid varslet at han ville legge ned utdanningsdepartementet i Washington D.C. for blant annet å overføre mer makt og ansvar for utdanningspolitikken til delstatene. 19.mars signerte han en presidentordre om å legge ned departementet.

For kritikere var det et åpent spørsmål om det i det hele tatt var mulig for presidenten å vedta dette, siden det amerikanske utdanningsdepartementet er forankret i Kongressen og det er kun dette organet som kan bestemme at det skal legges ned.

Det er dette punktet den føderale dommeren i Boston har vurdert til å ikke holde vann juridisk. Dommeren, Myong Joun, vurderte det slik at masseoppsigelser i en slik skala medfører at departementet ikke lenger klarer å opprettholde sine forpliktelser, og at det derfor i praksis er snakk om en nedleggelse av departementet. Dette er det kun Kongressen som kan gjøre.

Trump-administrasjonen kalte selv masseoppsigelsene som en «omorganisering» av departementet, men dommeren mente videre at denne beskrivelse ikke var gyldig.

En talsperson fra Trump-administrasjonen uttalte:

«Nok en gang har en dommer fra den ytre venstresiden dramatisk overskredet sin myndighet (...) og utstedt et påbud mot de åpenbart lovlige forsøkene på å gjøre Utdanningsdepartementet mer effektivt og funksjonelt for det amerikanske folket.»

Det hvite hus vil anke dommen fra den føderale domstolen.

Utdanningsminister Linca McMahon sier Trump-administrasjonen ikke lenger vil gi føderale tilskudd til Harvard-universitetet.

– Harvard vil ikke lenger være en offentlig finansiert institusjon. Istedenfor kan de operere som en privat-finansiert institusjon, med sin enorme stiftelseskapital og ved å drive pengeinnsamling fra deres mange, rike alumni, skriver McMahon i et brev publisert på X mandag kveld.

I det tre sider lange brevet kommer McMahon med en rekke anklager om lovbrudd Harvard skal ha begått.

En talsperson for Utdanningsdepartementet sier at Harvard må imøtekomme kravene til administrasjonen for at de skal få igjen pengestøtten, ifølge The Harvard Crimson. Harvard svarer at direktivet er gjengjeldelse for at universitetet saksøkte Trump-administrasjonen, og et forsøk på å kontrollere Harvard.

Fra før har Trump-administrasjonen frosset over 24 milliarder kroner i føderale tilskudd til Harvard. Da svarte universitetet med å saksøke Trump-administrasjonen.

Professor Karl-Johan Malmberg ved Universitetet i Oslo er tildelt Kong Olav Vs kreftforskingspris. Prisen er på en million kroner og deles ut av Kreftforeningen.

– Det er en stor ære å få en så flott pris, og å få den anerkjennelsen det innebærer for vårt arbeid, sier Karl-Johan Malmberg i en pressemelding.

Malmberg har i over 30 år forsket på kroppens egne drepeceller, kalt NK-celler. De er viktige i kroppens eget forsvar mot kreft.

I immunterapi bruker man ulike måter for å vekke kroppens immunforsvar mot kreft. Malmberg og kolleger har jobbet med å kunne bruke nettopp kroppens egne dreperceller i behandling med immunterapi.

NK-celler kan finne og uskadeliggjøre kreftceller som klarer å snike seg unna immunforsvaret. Målet med immunterapi er at immunforsvaret skal aktiveres, oppdage kreften og drepe den.

Malmberg er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. I tillegg leder han PRIMA, et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiO og OUS. Malmberg skryter av samarbeidet i forskingsmiljøet.

Onsdag ettermiddag ble pro-palestinske demonstranter arrestert på Barnard College i New York. Et tjuetalls personer, noen av dem maskerte, deltok på en okkupasjon av collegets bibliotek på Manhattan. Det er andre gang på en uke at Barnard blir okkupert av demonstranter, skriver New York Times.

Demonstrantene ropte «Fritt Palestina» og ville ikke forlate biblioteket. Skolen svarte med å stenge tilgangen til byggene og stanse undervisningen, men demonstrantene ble værende.

Etter noen timer eskalerte situasjonen. Demonstrantene ble bedt om å evakuere området etter at universitetsledelsen uttalte at det var blitt ringt inn en bombetrussel til politiet.

Øyenvitner forteller til avisen at demonstrantene bestemte seg for å bli værende mens de ropte slagord over lyden av alarmer. I 17-tiden lokal tid begynte politiet å fjerne demonstrantene med makt, og det så i følge New York Times ut til at noen demonstranter gjorde motstand.

Politiet svarte med å ta flere demonstranter i varetekt og binde håndleddene deres med strips.

Statlig gjennomgang av Columbia

Arrestasjonene i New York kommer etter at Donald Trumps administrasjon mandag varslet en full gjennomgang av den føderale støtten til det prestisjetunge universitetet Columbia University i New York. Barnard College er en del av Columbia.

Kontrakter og avtaler verdt 5 milliarder dollar (i overkant av 54 mrd. norske kroner) skal saumfares av tre ulike amerikanske offentlige etater, skriver avisen Politico. Myndighetene setter i gang denne omfattende gjennomgangen siden de mener at universitetet unnlot å håndtere antisemittisme under bølgen av campusprotester i kjølvannet av Gaza-krigen i fjor vår.

Trump har sagt at han vil slå ned på hærverk

Campusprotestene i fjor var et viktig tema for Trump i valgkampen, og i en av de første presidentordrene han undertegnet i januar, sto det at amerikanske styresmakter raskt ville sette i verk tiltak for å slå ned på «hærverk og trusler fra pro-Hamas-aktivister» samt «etterforske og straffe antijødisk rasisme ved venstreorienterte, anti-amerikanske høyskoler og universiteter».

— Institusjoner som mottar føderale midler har et ansvar for å beskytte alle studenter mot diskriminering, sa den ferske utdanningsminister Linda McMahon i da hun kunngjorde gjennomgangen mandag.

— At Columbia tilsynelatende unnlater å oppfylle sin del av denne grunnleggende avtalen reiser svært alvorlige spørsmål om institusjonens egnethet til å fortsette å samarbeide med den amerikanske regjeringen.

Tirsdag denne uken skrev president Trump videre på sin egen sosiale plattform Truth Social at han ville stanse all statlig støtte til universiteter som tillater «ulovlige demonstrasjoner».

Donald Trump planlegger å legge ned Utdanningsdepartementet torsdag, sier kilder til Washington Post. Det var Wall Street Journal som først meldte dette.

USAs president Donald Trump er klar for å gi en presidentordre der han ber sin nye kunnskapsminister Linda McMahon stenge utdanningsdepartementet.

Onsdag sirkulerte det et utkast av presidentordren, der det også står at presidenten ikke alene har makten til å stenge departementet. Ifølge The Wall Street Journal står det i ordren at McMahon må ta «alle nødvendige steg for å fasilitere nedleggelse av utdanningsdepartementet» innenfor lovens rammer. Utkastet er ifølge avisa ikke endelig, som betyr at det kan komme endringer før Trump offentliggjør ordren.

– Eksperimentet med å kontrollere amerikansk utdanning gjennom føderale programmer og penger - og de utallige byråkratene disse programmene og pengene støtter - har sviktet våre barn, lærere og familier, står det i utkastet.

McMahon vil ifølge Wall Street Journal trenge 60 stemmer i senatet for å stenge Utdanningsdepartementet. Republikanerne har 53. Det hun derimot kan gjøre er å delegere vekk ansvarsområder og stanse finansiering av programmer som ligger under Utdanningsdepartementet.

Wrestlingmilliardæren McMahon ble endelig valgt inn som utdanningsminister rett før midnatt 4. mars norsk tid. Hun fikk 51 stemmer, og 45 stemte mot henne.

Allerede tidlig i februar meldte Trump at han ønsket å legge ned Utdanningsdepartementet.

Floridas guvernør Ron DeSantis (R) kunngjorde mandag at han oppretter sin egen versjon av DOGE (Department of Government Efficience), som Elon Musk leder på nasjonalt nivå.

Guvernøren skriver på nettsiden sin at formålet med departementet er å kutte «unødvendige utgifter» fra delstatens budsjett og spare skattebetalerne for penger.

Blant forslagene guvernøren har lagt fram er en grundig gjennomgang av universitetenes økonomi.

Ifølge avisen Tallahassee Democrat sa DeSantis at delstaten vil se nærmere på universitetenes drift og utgifter, inkludert gjeld og økonomistyring. Han ønsker også å evaluere emnene som universitetene tilbyr og ansatte for å «sikre at studenter i Florida får en utdanning som forbereder dem best mulig for en meningsfull jobb etter endt utdannelse».

DeSantis foreslår også å kutte 70 statlige styrer og kommisjoner for å fjerne «unødvendig byråkrati» og kutte 900 statlige stillinger i delstaten. Ifølge guvernøren vil kunstig intelligens bli brukt i kuttprosessen.