UA: Økonom-mangel ved NTNU

Forskningsrådet tildeler støtte til 23 innovasjonsprosjekter i norske bedrifter.

Bedriftene skal blant annet utvikle ny løsning for høytemperatur varmepumper, batterisystemer for storskala solcelleanlegg og undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes for å overvåke oljesøl.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

185 millioner kroner går til næringslivsaktører innen miljøvennlig energi og 86 millioner til petroleumsforskning.

— Energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og energisikkerhet. Næringslivet spiller en nøkkelrolle. Jeg ser frem til å følge prosjektene som skal utvikle ny energiteknologi som vi trenger for å øke energieffektiviseringen og konkurransekraften, sier energiminister Terje Aasland.

Her kan du sjekke hvem som får støtte.

Forskningsrådet fordeler nå 277 millioner kroner til helseforskning og institusjon, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

120 millioner kroner gis til åtte prosjekter for å styrke bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant annet får OsloMet 15 millioner til å utvikle løsninger for digital hjemmeoppfølging av eldre immigranter.

Universitetet i Oslo (UiO) med partnere får 20 millioner kroner for å utvikle forsyningssikkerhet av legemidler, står det i pressemeldingen.

— Samarbeid mellom forskning, offentlige aktører og næringsliv er viktig for å drive frem teknologi og innovasjon som helsetjenesten trenger. Disse prosjektene viser hvordan slike partnerskap gir smartere løsninger, skaper verdier og bidrar til omstilling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

— Det er viktig å øke forskingsinnsatsen i de offentlige helsetjenestene og i samarbeid med forskere og næringsliv. Disse prosjektene er gode eksempler på dette, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Se oversikt over hvilke prosjekter som får midler her.

En teknisk feil hos DNB førte til midlertidig lønnsfest for noen NTNU-ansatte.

Kunder hos DNB som får utbetalt lønn i dag 11. desember har fått dobbel utbetaling på grunn av en teknisk feil, melder Adresseavisen. Dette gjelder blant annet ansatte på NTNU, men det er ikke kjent hvor mange. Det er nesten 9000 ansatte ved NTNU.

DNB gjør fremdeles opprydningsarbeid, opplyser pressekontakt Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Adresseavisen.

– Vi beklager til alle våre kunder som ble berørt av feilen. Vi forstår at dette kan ha skapt forvirring, og at noen kanskje følte seg litt ekstra heldige. Vi er veldig lei oss for ulempene det har medført, sier Dalsbø.

Årsaken til problemet var en teknisk feil som gjorde at noen betalinger ble behandlet to ganger i DNB sitt system. Det rammet i hovedsak pensjons- og lønnsutbetalinger fra Nav, men også enkelte andre virksomheter, slik som NTNU.

Tirsdag var det minnestund for tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, som gikk bort 5. desember 2025, 69 år gammel.

Minnestunden ble arrangert av UiT. Husebekk skal bisettes fra Tromsø domkirke mandag 15. desember. Hun ble sist vinter rammet av en alvorlig kreftsykdom.

Husebekk tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ble uteksaminert lege fra Universitetet i Tromsø i 1982, og ble senere spesialist og professor i immunologi samme sted.

Khrono intervjuet Husebekk i høst.

— Jeg har en alvorlig diagnose, så jeg er preget av det, men jeg er ikke døende, sa Husebekk da Khrono spurte henne om hvordan helsetilstanden var på det daværende tidspunkt.

— Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot, sa Husebekk også.

Nåværende UiT-rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden tirsdag, og viderebringte blant annet følgende ord fra statsråd Sigrun Aasland:

— Anne Husebekk har satt dype spor. Hun var en fremragende akademiker som har bidratt til ny viten, og hun har bragt verden fremover. Hun var en forkjemper for vitenskapens uavhengighet og integritet. Hun var utforskende og ikke redd for å tenke nytt — også på studentenes vegne. Hun hadde en lang karriere ved UiT som forsker og underviser, men ikke minst som innovativ og uredd leder. Hun hadde kompetanse, erfaring og visjoner, og sto støtt også når det stormet.

Anna Løken er ansatt som ny bibliotekdirektør ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Flere biblioteksjefer søkte på jobben. Løken overtar stillingen etter Sigurd Eriksson, som nå arbeider som divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Løken er utdannet innen humaniora og bibliotek, med finsk magistergrad- Hun har dessuten en bachelorgrad i bibliotek fra Universitetet i Tromsø, skriver NTNU Nyheter.

I de siste 19 årene har hun vært biblioteksjef og -direktør ved Universitetet i Innlandet.

— Jeg er svært glad for at Anna har takket ja til stillingen som bibliotekdirektør ved NTNU. Anna har lang fartstid fra bibliotek og universitets- og høyskolesektoren. Hun har solid fagkompetanse, og hun er erfaren, systematisk og ser muligheter, sier prorektor Toril Hernes til NTNUs nyhetsside.

Bibliotek og beredskap

Anna Løken selv sier hun gleder seg veldig til å ta fatt på den nye jobben.

— Jeg er generelt opptatt av rollen som biblioteket spiller for både studenter og forskere, men jeg er for tiden også opptatt av rollen som bibliotekene spiller for totalberedskapen. Vi skal danne og utdanne kloke borgere som tar gode valg, også i krisetider, sier Løken.

Anna Løken skal bo og arbeide i Trondheim, men vil beholde huset i Elverum. Enda en ting trekker henne til Trondheim.

— Jeg er veldig interessert i konserter og utstillinger. Jeg gleder meg til å komme til en by med et større kulturtilbud enn Elverum, sier hun og vil gjerne bli nærmere kjent med Trondheim som kulturby.

I statsbudsjett-forslaget til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har partiene kuttet alle midler til veiledning av nyutdannede lærere, skriver Lærerstudentene i en pressemelding.

De viser til at regjeringen i oktober meldte at de skulle doble midlene til akkurat denne potten.

— Regjeringen og utdanningssektoren har sagt at alle lærere skal få profesjonsfaglig veiledning, men så kutter de hele tilskuddspotten, sier leder av Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Joanna Melby Myhre.

Midlene fra tilskuddsordningen flyttes inn i frie kommunemidler, som skal dekke alle de økte kostnadene for kommunene, melder Lærerstudentene.

— Det er åpenbart store behov i kommunene, men denne tilskuddsordningen skulle gå til kommunene og skolene og barnehagene. Dette er bare et navnebytte på kommunale midler for at Senterpartiet skal kunne skryte uten annen effekt enn at nyutdannede lærere får det kjipere, sier Melby Myhre.

Onsdag 26. november vart den nye samarbeidsavtalen mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen underteikna ved HVL campus Bergen.

HVL har samarbeidd godt med Sjøkrigsskolen i fleire år, men no vert samarbeidet styrka og formalisert i ein eigen avtale, skriv HVL i ei pressemelding.

— Med ein ny tryggleikspolitisk situasjon peiker fleire på eit auka behov for at sivile og militære kunnskapsmiljø søkjer saman. Det gjer vi no, og eg ser fram til framhaldet. Tryggleik og beredskap er grunnleggjande for oss, seier HVL-rektor Gunnar Yttri.

Sjøkrigsskolen er lokalisert på Laksevåg i Bergen, og er ein av Forsvaret sine tre krigsskular. Institusjonen driv i hovudsak med leiarutdanning til Forsvaret, og ilbyr tre- og fireårig høgskulestudium som gjev profesjonsutdanning som offiser eller befal i Forsvaret.

I avtalen mellom HVL og Sjøkrigsskolen står det mellom anna følgande:

«Når tilhøva ligg til rette for det, kan partane samarbeida om utdanning gjennom t.d. bachelor- og/eller masteroppgåver eller infrastruktur/lab. Det er ingen økonomiske forpliktingar knytt til den denne overordna avtalen. Partane har ein felles ambisjon om å leggje til rette for tilsetjingar i kombinerte stillingar for å bidra til forsking, innovasjon og utdanning.»

Høgskulen i Volda (HVO) gjekk heilt til topps då Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) delte ut prisen for årets Erasmus+-institusjon 2025, skriver HVO i ei pressemelding.

I konkurranse med alle landets universitet og høgskular vart HVO løfta fram som det fremste førebiletet i Noreg på internasjonalisering.

I grunngjevinga rosar HK-dir høgskulen for ein systematisk og langsiktig innsats, særleg for å sende studentar ut i verda, til land både i og utanfor Europa, og for å gi eit godt og inkluderande tilbod til innreisande studentar.

Satsinga på tett oppfølging, mellom anna gjennom det internasjonale samlingspunktet Pangaia, blir framheva som ein nøkkelfaktor bak suksessen.

Studiedirektør Jan Terje Eidset tok imot prisen på vegner av HVO, saman med medarbeidarar frå Internasjonalt kontor. Han peika på at utmerkinga er resultat av arbeid over fleire tiår.

— Vi er stolte og glade for å få denne prisen, seier Eidset.

Høgskulen har årleg rundt 200 innreisande studentar og sender ei lang rekkje studentar ut i verda gjennom Erasmus+.

Høgskulen på Vestlandet markerte denne veka 150 år med ingeniørutdanning i Bergen, ei reise som starta med 26 elevar ved Bergen Tekniske Skole i 1875, og som i dag har utvikla seg til ei av landets største ingeniørutdanningar.

Det melder HVL i ei pressemelding.

Rundt 350 nye ingeniørar blir no årleg utdanna ved HVL.

— Gratulasjonen går til heile HVL, men spesielt til fakultetet, sa rektor Gunnar Yttri då han ønska gjester, tidlegare studentar og tilsette velkomen til markeringa.

Historikar Håvard Brede Aven tok publikum gjennom utviklinga frå eliteskule for «bemidla familiar» til dagens breie utdanningstilbod, medan varaordførar i Bergen, Thomas Flesland, understreka ingeniørane si sentrale rolle i omstillinga næringslivet står i.

Ein av heidersgjestene var Trond Mohn, som gjennom Framostiftinga har bidrege til store investeringar i fagmiljøet.

Dekan Jens Kristian Fosse løfta fram breidda i Fakultetet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap, som i jubileumsåret har over 5600 studentar og tilsette frå meir enn 20 nasjonar.

Internasjonale studenter vender i økende grad blikket mot Europa når de søker masterutdanning i økonomi og ledelse.

Ifølge Financial Times rapporterer flere europeiske handelshøyskoler nå en markant vekst i søknadstallene, enkelte på opptil 11 prosent. Utviklingen skjer parallelt med at mange amerikanske universiteter opplever nedgang i internasjonale søkere.

Årsaken pekes særlig på endringer i amerikansk innvandrings- og utdanningspolitikk, som har gjort det vanskeligere for internasjonale studenter å få visum og opphold etter endt utdanning. Europeiske skoler, spesielt i EU-land med mindre restriktive ordninger, oppfattes som mer forutsigbare alternativer.

For amerikanske universiteter forsterker trenden en allerede krevende situasjon, der mange institusjoner melder om svakere internasjonal rekruttering og økende økonomisk usikkerhet. Samtidig ser europeiske handelshøyskoler muligheten til å styrke sin globale posisjon i markedet.

Fleksibel utdanning Norge (FuN) kårer Hanne Kristin Dypedal til årets nettpedagog.

Dypedal er ansatt ved NLA Høgskolen, hvor hun jobber med utvikling av fleksible nettbaserte studier, opplæring og oppfølging av ansatte.

Hun kombinerer arbeidet med nettstudier med en interesse for nevrovitenskap, noe som gir utslag i forskning på hvordan studenter lærer ved bruk av video.

«Kvalitetsutvalget vil spesielt trekke fram arbeidet med personas for å tilpasse undervisningen til studentenes ulike behov. Personas er i seg selv ikke en ny oppfinnelse, men det oppfattes som innovativt å bruke det i læringsdesign.»

I tillegg til utdelingen av årets nettpedagog, fikk Tore Johnsen ved VID vitenskapelige høyskole og Øyvind Høie Henriksen fra Universitetet i Innlandet, hederlig omtale.

I alt 42 studenter ankom Trondheim med buss søndag kveld, skriver NTNU på sin nettside.

De fleste ble tatt i mot på Moholt studentby av et tverrfaglig team og prorektor Geir Egil Øien. De fikk mat, informasjon og tilbud om videre oppfølging. I tillegg fikk studentene bistand med å kontakte lege om de ønsket det.

Sju studenter ankommer Trondheim mandag. Åtte studenter er fremdeles innlagt på tre sykehus i Sverige.

NTNU, Studentsamskipnaden og Dronning Mauds Minne koordinerer oppfølging av studentene.

Det var lørdag en buss chartret av Erasmus Student Network ved NTNU veltet i Sverige. Ingen av passasjerene skal være hardt skadet. Bussen hadde 56 passasjerer da den kjørte av veien.

Endret antall innlagte studenter fra 11 til 8. Endring gjort 24.11 kl 15.15

NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim forbereder seg på å ta imot den første gruppen av uskadde og lettere skadde studenter etter bussulykken i Sverige. De er ventet tilbake til Trondheim søndag kveld.

Studentene vil få tilbud om helsehjelp når de kommer, opplyser NTNU på sine nettsider.

Trondheim kommune deltar også i planleggingen. Kommunen driver legevakten ved St. Olavs hospital.

NTNU regner med at studentene vil ha behov for helsehjelp og oppfølging både på kort og lengre sikt.

Studentene i ulykkesbussen var utvekslingsstudenter ved NTNU og kommer fra 11 europeiske land, de fleste fra Tyskland. Med på bussen var også en norsk student som var reiseleder.

Studentene kommer fra 42 ulike universiteter, og NTNU opplyser at de søndag skal orientere alle partneruniversitetene om ulykken og om hvordan studentene blir fulgt opp.

Etter det Khrono har fått opplyst, er det finske Timetravels som arrangerer turen for Erasmus Student Network Trondheim. Det var to busser i følget som er chartret fra Saaga Travel. De var på vei til Lappland da den ene bussen kjørte av veien.

Les mer om bussulykken her.

23 pasienter får fortsatt behandling etter lørdagens bussulykke på E45 i Sverige, melder svenske myndigheter søndag morgen.

Skadene varierer mellom moderate og alvorlige. Ingen har livstruende skader.

Bussen som veltet lørdag morgen, var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. En norsk student var også med i bussen som reiseleder og vertskap.

Region Västerbotten opplyser at de totalt har tatt imot 56 skadde fra ulykken. Av disse er 23 fortsatt innlagt og får behandling.

Lycksele sykehus behandler 14 pasienter fra ulykken, fem er på Norrlands universitetssjukhus i Umeå, én er på Östersunds sykehus og tre på Storumans sykestue.

De fleste skadde skal ha fått kontakt med sine pårørende, opplyser Region Västerbotten.

Les mer om bussulykken her.

Politi og militært personell er på plass på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim. Årsaken er at det er funnet flasker på en lab som utgjør eksplosjonsfare.

— Vi har funnet tre flasker med isopropanol som har krystallisert seg. Når det skjer kan det utgjøre en eksplosjonsfare, sier instituttleder Trym Holter.

Stoffet brukes blant annet til å rengjøre elektronikk og optikk.

— Vi har trygget situasjonen, stengt laben og de nærmeste lokalene og bedt om bistand utenfra.

Kontorene og laboratoriene rundt stedet flaskene ble funnet er stengt, og ansatte er bedt om å jobbe fra andre steder.

— Det foregår stille og rolig med relativt lave skuldre. Men vi tar det alvorlig, sier Holter.

Like etter klokken 14 melder instituttlederen at flaskene er trygt ute av bygget.

Administrerande direktør i Forskingsrådet, Mari Sundli Tveit, er attvald som president i Science Europe.

Det skriv Forskingsrådet på si heimeside.

Sundli Tveit har hatt vervet sidan 2023. Science Europe samlar 41 europeiske forskningsfinansiører og forskingsutførande organisasjonar.

Attvalet av Sundli Tveit som president fann stad på Science Europe si generalforsamling i Oslo denne veka, der leiarar frå forskingsorganisasjonar over heile Europa har vore samla for å diskutere internasjonal forskingspolitikk.

— Det er ei stor ære å bli attvald til dette viktige vervet, og eg ser veldig fram til å fortsette arbeidet vi er i gang med i Science Europe, uttalar Sundli Tveit.

— Science Europe skal vere ei plattform for samarbeid og kunnskapsdeling, og bidra til at forsking held fram med å vere eit globalt fellesgode. Saman kan vi sikre at vitskapen held fram med å vere ei drivkraft for innovasjon og ei kraft for det gode, held ho fram.

Antallet internasjonale studenter som begynte ved amerikanske universiteter og høyskoler denne høsten gikk ned med 17 prosent.

Totalt sett falt den samlede internasjonale studentmassen bare med rundt 1 prosent fra forrige studieår. Det melder New York Times.

Ifølge en rapport fra Institute of International Education, rapporterte 57 prosent av de rundt 825 institusjonene som deltok at de hadde færre nye studenter fra utlandet. Tallene viser en økning i nye internasjonale bachelorstudenter, mens nye master- og doktorgradsstudenter gikk ned med 12 prosent. De fleste internasjonale studentene i USA befinner seg i sistnevnte kategori. Fjorårets tall viste også en nedgang, da på 7 prosent.

Det siste året har Trump-administrasjonen innført nye tiltak for studentvisum, blant annet krav om at studenter må ha åpne profiler på sosiale medier slik at myndighetene kan gjennomføre kontroll. På et tidspunkt forsøkte Trump å hindre Harvard-universitetet i å ta inn internasjonale studenter, men forsøket ble stanset av en dommer.

Allerede i oktober viste nye tall en nedgang i internasjonale studenter som dro til USA, den gang rapportert til å være 19 prosent.

Agenda Vestlandet – Stiftinga frå Sparebanken Norge har gitt Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi ved Universitetet i Bergen (UiB) 7,5 millionar kroner til etablering av faglege knutepunkt for utvikling av musikkterapifeltet.

Det skriv professor i musikkterapi ved UiB, Brynjulf Stige, i ein e-post til Khrono.

Polyfon koordinerast av Griegakademiet ved Universitetet i Bergen og bygger på et bredt tverrfagleg samarbeid om musikk, helse og samfunn, som involverer alle universitetet sine sju fakultet.

Stige, som også er laiar for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterap, presiserer at midlane skal gå til ei nasjonal opptrapping av musikkterapi i både Bergen, Kristiansand og Oslo.

— Tildelinga gir et enormt løft til arbeidet med å implementere musikkterapi som behandling og musikk som førebyggande og helsefremjande tiltak. Prosjektet vil styrke fagleg kapasitet og bygge nye samarbeidsrelasjonar mellom miljø i Bergen, Oslo og Kristiansand, melder professor Stige.

Det funksjonalistiske signalbygget i Drammensveien 44 blir Norges Handelshøyskoles (NHH) nye base og campus i Oslo, skriver NHH på sin nettside.

Rektor Helge Thorbjørnsen gleder seg over at NHH nå endelig har fått seg fast adresse i hovedstaden.

— Dette blir en perfekt møteplass. Vi vet at mange av våre alumner, programdeltakere og partnere jobber og lever i Oslo-området. Når vi nå har overtatt hele bygget, får flere muligheten til å komme hit, sier rektoren.

NHH og konsulentselskapet AFF har leid en mindre del av bygget siden 2008, men nå er det full overtakelse. Hele huset disponeres av NHH, NHH Executive og AFF, som er en del av NHH-miljøet, skriver NHH i sin nyhetsmelding.