Relatert innhold
Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
NTNU leder ny europeisk vannallianse
NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.
Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.
— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.
Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.
— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.
Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen. Elin Iversen / NTNU Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold To drepne i skyteepisode på universitet i USA
To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.
Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.
Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.
Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.
Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
NTNUs styreleder kreftsyk
NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).
Det skriver Universitetsavisa tirsdag.
I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.
NTNUs styreleder Remi Eriksen, her avbildet sammen med rektor Tor Grande under et tidligere styremøte, trer til side som styreleder mens han får kreftbehandling. Espen Halvorsen Bjørgan Går saman om KI-hjelp til lærarar
Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.
— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.
Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.
Karina Rose Mahan (til høgre) er leiar av AIducation og førsteamanuensis ved lærerutdanningen ILU). Her saman med Han Han, postdoktor og leiar for språk og teknologi ved ILU. Monika Nyhagen/NTNU Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.
— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.
Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø søker medlemmer
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) søker nye medlemmer for perioden 2026–2030, skriver de på sin egen nettside.
VKM er en faglig uavhengig komité som utarbeider vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer og risikovurderinger innen matproduksjon, trygg mat og miljø.
Komiteens arbeid gir myndighetene et uavhengig kunnskapsgrunnlag i saker av stor betydning for helse og miljø, og VKM leverer vurderinger til blant annet Mattilsynet og Miljødirektoratet, og har også oppdrag fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter, står det på komiteens nettside.
For å bli medlem må søkerne ha doktorgrad og dokumentert vitenskapelig kompetanse innen ett eller flere av VKMs fagområder. Medlemmene deltar på bakgrunn av egen faglige ekspertise og representerer ikke arbeidsgiver eller andre interesser.
Medlemskap gir mulighet til å arbeide med samfunnsaktuelle problemstillinger, delta i tverrfaglige prosjekter og bygge faglige nettverk. Arbeidet godtgjøres etter statens satser. VKM arrangerer et digitalt informasjonsmøte 4. februar, informeres det om.
Først med sivilingeniørstudium i kvante
Universitetet i Bergen (UiB) etablerer landets første sivilingeniørstudium i kvanteteknologi.
Det melder universitetet selv i en pressemelding.
Studiet åpner for studenter høsten 2026.
— Dette er et viktig steg for norsk teknologisatsing. Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.
Kvanteteknologi regnes som en av de mest banebrytende teknologiene i vår tid, og gir helt nye muligheter innen blant annet sensorteknologi, kryptografi, materialutvikling og databehandling. Med det nye programmet vil UiB ta en nasjonal lederrolle i utdanning av framtidens kvanteteknologer, står det i pressemeldingen fra UiB.
17 søkere vil bli NTNU-sjef etter Arne Kr. Hestnes
HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes skal slutte etter mange år i jobben. Nå er NTNU på utkikk etter hans etterfølger.
I alt 17 søkere hadde søkt på jobben da fristen gikk ut 8. desember.
Det er flere interne søkere på stillingen.
Arve Skjervø er i dag administrativ leder på Institutt for energi- og prosessteknikk. Juristen har tidligere arbeidet i HR- og HMS-avdelingen under Hernes.
Seksjonssjef Hege Margrethe Sand er seksjonssjef og arbeider med HR- og HMS i Fellesadministrasjonen ved NTNU.
Thale Kvernberg Andersen er instituttleder ved NTNUs Handelshøyskole.
Postdoktor Øyvind Eikrem søker også. Det var ledelsen i HMS- og HR-avdelingen, sammen med daværende rektor Anne Borg, som gikk inn for å gi ham sparken. Den turbulente saken endte med et forlik.
Dette er søkerlista, der i alt fire søkere er unntatt offentlighet:
1. Fatima Rasool Baloch, arbeidsledet, Trondheim
2. Nagmeh Dekhoda, forsker, Stavanger
3. Anette Gimnes, HR-konsulent
4. Søker er unntatt offentlighet, kvinne
5. Søker er unntatt offentlighet, mann
6. Charlotte Akerø, arbeidsledig, Ålesund
7. Hana Klak Ustolin, Destination Manager, Trondheim
8. Søker er unntatt offentlighet, kvinne
9. Øyvind Eikrem, postdoktor, Trondheim
10. Christin Hermann, kommunikasjonssjef, Trondheim
11. Tony Indergaard, Global commercial project manager, Charlottenlund
12. Søker er unntatt offentlighet, mann
13. Hege Margrethe Sand, seksjonssjef HR/HMS Fellesadministrasjonen NTNU, Trondheim
14. Trude Wenche Skjelvan, organisasjonsdirektør, Heimdal
15. Ingunn Dåvøy, sikrings- og beredskapssjef, Trondheim
16. Arve Skjervøy, administrativ leder, Melhus
17. Thale Kvernberg Andersen, instituttleder NTNU Handelshøyskolen, Trondheim
Arne Kristian Hestnes slutter ved påsketider etter 18 år i jobben. NTNU Trump vil splitte klimaforskningssenter
Trump-administrasjonen ønsker å splitte opp National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder i Colorado, som karakteriseres som et av verdens viktigste miljøer for klima- og værforskning.
Det opplyser Det hvite hus, ifølge USA Today News.
NCAR er føderalt finansiert og har siden 1960 vært sentralt i utviklingen av moderne værvarsling og klimaforskning. Ifølge administrasjonen skal senteret gjennomgås for det de kaller «klimaalarmisme», og forskningsaktivitet knyttet til klima kan bli fjernet. Viktige funksjoner som værmodellering og superdatabehandling skal flyttes til andre institusjoner eller steder.
Planen innebærer blant annet å stenge Mesa-laboratoriet i Boulder. Tiltakene skal settes i gang umiddelbart, skriver USA Today News.
NCAR har rundt 830 ansatte og drives av University Corporation for Atmospheric Research (UCAR), et konsortium av over 130 universiteter og høyskoler. Det er uklart hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne.
Beslutningen kommer samtidig som Trump-administrasjonen foreslår store kutt i den amerikanske vær- og havforskningen, blant annet i NOAA. Flere forskere reagerer kraftig. NCAR er internasjonalt kjent for banebrytende arbeid innen værvarsling, blant annet forbedrede orkanprognoser.
Bjørn Eidsvåg blir æresdoktor
Den folkekjære norske artisten, Bjørn Eidsvåg, blir æresdoktor ved Lunds universitet.
Nyheten ble offentliggjort tirsdag denne uken.
— Dette så jeg ikke komme. Du verden så stas! skrev Bjørn Eidsvåg selv på sin Facebook-profil tirsdag.
— Eidsvågs lyrikk kjennetegnes av en dypt menneskelig eksistensialisme der religiøse motiver integreres med livsnære og ofte kampfylte uttrykk. Hans musikk kretser rundt den menneskelige erfaringen, kampen mellom tanker og følelser, relasjonenes sårbarhet og søken etter mening, står det blant annet i begrunnelsen for æresdoktoratet.
Dekan ved Det teologiske fakultet ved Lunds universitet, Alexander Maurits, uttaler følgende i en kommentar på universitetets nettside:
— Gjennom sin musikk har Bjørn Eidsvåg utviklet et felles kulturelt rom der tradisjonelle grenser mellom tro og sekularitet løses opp og erstattes av en samtale som er både tilgjengelig og teologisk meningsbærende.
Bjørn Eidsvåg blir æresdoktor i Sverige. Artisten er utdannet prest. Heiko Junge 23 prosjekter får til sammen 271 millioner kroner
Forskningsrådet tildeler støtte til 23 innovasjonsprosjekter i norske bedrifter.
Bedriftene skal blant annet utvikle ny løsning for høytemperatur varmepumper, batterisystemer for storskala solcelleanlegg og undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes for å overvåke oljesøl.
Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
185 millioner kroner går til næringslivsaktører innen miljøvennlig energi og 86 millioner til petroleumsforskning.
— Energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og energisikkerhet. Næringslivet spiller en nøkkelrolle. Jeg ser frem til å følge prosjektene som skal utvikle ny energiteknologi som vi trenger for å øke energieffektiviseringen og konkurransekraften, sier energiminister Terje Aasland.
Her kan du sjekke hvem som får støtte.
16 prosjekter får til sammen 277 millioner kroner
Forskningsrådet fordeler nå 277 millioner kroner til helseforskning og institusjon, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
120 millioner kroner gis til åtte prosjekter for å styrke bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant annet får OsloMet 15 millioner til å utvikle løsninger for digital hjemmeoppfølging av eldre immigranter.
Universitetet i Oslo (UiO) med partnere får 20 millioner kroner for å utvikle forsyningssikkerhet av legemidler, står det i pressemeldingen.
— Samarbeid mellom forskning, offentlige aktører og næringsliv er viktig for å drive frem teknologi og innovasjon som helsetjenesten trenger. Disse prosjektene viser hvordan slike partnerskap gir smartere løsninger, skaper verdier og bidrar til omstilling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
— Det er viktig å øke forskingsinnsatsen i de offentlige helsetjenestene og i samarbeid med forskere og næringsliv. Disse prosjektene er gode eksempler på dette, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Se oversikt over hvilke prosjekter som får midler her.
NTNU-ansatte fikk dobbel lønn
En teknisk feil hos DNB førte til midlertidig lønnsfest for noen NTNU-ansatte.
Kunder hos DNB som får utbetalt lønn i dag 11. desember har fått dobbel utbetaling på grunn av en teknisk feil, melder Adresseavisen. Dette gjelder blant annet ansatte på NTNU, men det er ikke kjent hvor mange. Det er nesten 9000 ansatte ved NTNU.
DNB gjør fremdeles opprydningsarbeid, opplyser pressekontakt Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Adresseavisen.
– Vi beklager til alle våre kunder som ble berørt av feilen. Vi forstår at dette kan ha skapt forvirring, og at noen kanskje følte seg litt ekstra heldige. Vi er veldig lei oss for ulempene det har medført, sier Dalsbø.
Årsaken til problemet var en teknisk feil som gjorde at noen betalinger ble behandlet to ganger i DNB sitt system. Det rammet i hovedsak pensjons- og lønnsutbetalinger fra Nav, men også enkelte andre virksomheter, slik som NTNU.
Gleden er midlertidig for NTNU-ansatte som fikk dobbel lønn 11. desember. DNB jobber med å rette feilen som førte til de høye summene på konto hos flerfoldige DNB-kunder. Ragnhild Vartdal