Relatert innhold
Vitenskapskomiteen for mat og miljø søker medlemmer
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) søker nye medlemmer for perioden 2026–2030, skriver de på sin egen nettside.
VKM er en faglig uavhengig komité som utarbeider vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer og risikovurderinger innen matproduksjon, trygg mat og miljø.
Komiteens arbeid gir myndighetene et uavhengig kunnskapsgrunnlag i saker av stor betydning for helse og miljø, og VKM leverer vurderinger til blant annet Mattilsynet og Miljødirektoratet, og har også oppdrag fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter, står det på komiteens nettside.
For å bli medlem må søkerne ha doktorgrad og dokumentert vitenskapelig kompetanse innen ett eller flere av VKMs fagområder. Medlemmene deltar på bakgrunn av egen faglige ekspertise og representerer ikke arbeidsgiver eller andre interesser.
Medlemskap gir mulighet til å arbeide med samfunnsaktuelle problemstillinger, delta i tverrfaglige prosjekter og bygge faglige nettverk. Arbeidet godtgjøres etter statens satser. VKM arrangerer et digitalt informasjonsmøte 4. februar, informeres det om.
Først med sivilingeniørstudium i kvante
Universitetet i Bergen (UiB) etablerer landets første sivilingeniørstudium i kvanteteknologi.
Det melder universitetet selv i en pressemelding.
Studiet åpner for studenter høsten 2026.
— Dette er et viktig steg for norsk teknologisatsing. Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.
Kvanteteknologi regnes som en av de mest banebrytende teknologiene i vår tid, og gir helt nye muligheter innen blant annet sensorteknologi, kryptografi, materialutvikling og databehandling. Med det nye programmet vil UiB ta en nasjonal lederrolle i utdanning av framtidens kvanteteknologer, står det i pressemeldingen fra UiB.
17 søkere vil bli NTNU-sjef etter Arne Kr. Hestnes
HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes skal slutte etter mange år i jobben. Nå er NTNU på utkikk etter hans etterfølger.
I alt 17 søkere hadde søkt på jobben da fristen gikk ut 8. desember.
Det er flere interne søkere på stillingen.
Arve Skjervø er i dag administrativ leder på Institutt for energi- og prosessteknikk. Juristen har tidligere arbeidet i HR- og HMS-avdelingen under Hernes.
Seksjonssjef Hege Margrethe Sand er seksjonssjef og arbeider med HR- og HMS i Fellesadministrasjonen ved NTNU.
Thale Kvernberg Andersen er instituttleder ved NTNUs Handelshøyskole.
Postdoktor Øyvind Eikrem søker også. Det var ledelsen i HMS- og HR-avdelingen, sammen med daværende rektor Anne Borg, som gikk inn for å gi ham sparken. Den turbulente saken endte med et forlik.
Dette er søkerlista, der i alt fire søkere er unntatt offentlighet:
1. Fatima Rasool Baloch, arbeidsledet, Trondheim
2. Nagmeh Dekhoda, forsker, Stavanger
3. Anette Gimnes, HR-konsulent
4. Søker er unntatt offentlighet, kvinne
5. Søker er unntatt offentlighet, mann
6. Charlotte Akerø, arbeidsledig, Ålesund
7. Hana Klak Ustolin, Destination Manager, Trondheim
8. Søker er unntatt offentlighet, kvinne
9. Øyvind Eikrem, postdoktor, Trondheim
10. Christin Hermann, kommunikasjonssjef, Trondheim
11. Tony Indergaard, Global commercial project manager, Charlottenlund
12. Søker er unntatt offentlighet, mann
13. Hege Margrethe Sand, seksjonssjef HR/HMS Fellesadministrasjonen NTNU, Trondheim
14. Trude Wenche Skjelvan, organisasjonsdirektør, Heimdal
15. Ingunn Dåvøy, sikrings- og beredskapssjef, Trondheim
16. Arve Skjervøy, administrativ leder, Melhus
17. Thale Kvernberg Andersen, instituttleder NTNU Handelshøyskolen, Trondheim
Arne Kristian Hestnes slutter ved påsketider etter 18 år i jobben. NTNU Trump vil splitte klimaforskningssenter
Trump-administrasjonen ønsker å splitte opp National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder i Colorado, som karakteriseres som et av verdens viktigste miljøer for klima- og værforskning.
Det opplyser Det hvite hus, ifølge USA Today News.
NCAR er føderalt finansiert og har siden 1960 vært sentralt i utviklingen av moderne værvarsling og klimaforskning. Ifølge administrasjonen skal senteret gjennomgås for det de kaller «klimaalarmisme», og forskningsaktivitet knyttet til klima kan bli fjernet. Viktige funksjoner som værmodellering og superdatabehandling skal flyttes til andre institusjoner eller steder.
Planen innebærer blant annet å stenge Mesa-laboratoriet i Boulder. Tiltakene skal settes i gang umiddelbart, skriver USA Today News.
NCAR har rundt 830 ansatte og drives av University Corporation for Atmospheric Research (UCAR), et konsortium av over 130 universiteter og høyskoler. Det er uklart hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne.
Beslutningen kommer samtidig som Trump-administrasjonen foreslår store kutt i den amerikanske vær- og havforskningen, blant annet i NOAA. Flere forskere reagerer kraftig. NCAR er internasjonalt kjent for banebrytende arbeid innen værvarsling, blant annet forbedrede orkanprognoser.
Bjørn Eidsvåg blir æresdoktor
Den folkekjære norske artisten, Bjørn Eidsvåg, blir æresdoktor ved Lunds universitet.
Nyheten ble offentliggjort tirsdag denne uken.
— Dette så jeg ikke komme. Du verden så stas! skrev Bjørn Eidsvåg selv på sin Facebook-profil tirsdag.
— Eidsvågs lyrikk kjennetegnes av en dypt menneskelig eksistensialisme der religiøse motiver integreres med livsnære og ofte kampfylte uttrykk. Hans musikk kretser rundt den menneskelige erfaringen, kampen mellom tanker og følelser, relasjonenes sårbarhet og søken etter mening, står det blant annet i begrunnelsen for æresdoktoratet.
Dekan ved Det teologiske fakultet ved Lunds universitet, Alexander Maurits, uttaler følgende i en kommentar på universitetets nettside:
— Gjennom sin musikk har Bjørn Eidsvåg utviklet et felles kulturelt rom der tradisjonelle grenser mellom tro og sekularitet løses opp og erstattes av en samtale som er både tilgjengelig og teologisk meningsbærende.
Bjørn Eidsvåg blir æresdoktor i Sverige. Artisten er utdannet prest. Heiko Junge 23 prosjekter får til sammen 271 millioner kroner
Forskningsrådet tildeler støtte til 23 innovasjonsprosjekter i norske bedrifter.
Bedriftene skal blant annet utvikle ny løsning for høytemperatur varmepumper, batterisystemer for storskala solcelleanlegg og undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes for å overvåke oljesøl.
Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
185 millioner kroner går til næringslivsaktører innen miljøvennlig energi og 86 millioner til petroleumsforskning.
— Energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og energisikkerhet. Næringslivet spiller en nøkkelrolle. Jeg ser frem til å følge prosjektene som skal utvikle ny energiteknologi som vi trenger for å øke energieffektiviseringen og konkurransekraften, sier energiminister Terje Aasland.
Her kan du sjekke hvem som får støtte.
16 prosjekter får til sammen 277 millioner kroner
Forskningsrådet fordeler nå 277 millioner kroner til helseforskning og institusjon, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
120 millioner kroner gis til åtte prosjekter for å styrke bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant annet får OsloMet 15 millioner til å utvikle løsninger for digital hjemmeoppfølging av eldre immigranter.
Universitetet i Oslo (UiO) med partnere får 20 millioner kroner for å utvikle forsyningssikkerhet av legemidler, står det i pressemeldingen.
— Samarbeid mellom forskning, offentlige aktører og næringsliv er viktig for å drive frem teknologi og innovasjon som helsetjenesten trenger. Disse prosjektene viser hvordan slike partnerskap gir smartere løsninger, skaper verdier og bidrar til omstilling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
— Det er viktig å øke forskingsinnsatsen i de offentlige helsetjenestene og i samarbeid med forskere og næringsliv. Disse prosjektene er gode eksempler på dette, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.
Se oversikt over hvilke prosjekter som får midler her.
NTNU-ansatte fikk dobbel lønn
En teknisk feil hos DNB førte til midlertidig lønnsfest for noen NTNU-ansatte.
Kunder hos DNB som får utbetalt lønn i dag 11. desember har fått dobbel utbetaling på grunn av en teknisk feil, melder Adresseavisen. Dette gjelder blant annet ansatte på NTNU, men det er ikke kjent hvor mange. Det er nesten 9000 ansatte ved NTNU.
DNB gjør fremdeles opprydningsarbeid, opplyser pressekontakt Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Adresseavisen.
– Vi beklager til alle våre kunder som ble berørt av feilen. Vi forstår at dette kan ha skapt forvirring, og at noen kanskje følte seg litt ekstra heldige. Vi er veldig lei oss for ulempene det har medført, sier Dalsbø.
Årsaken til problemet var en teknisk feil som gjorde at noen betalinger ble behandlet to ganger i DNB sitt system. Det rammet i hovedsak pensjons- og lønnsutbetalinger fra Nav, men også enkelte andre virksomheter, slik som NTNU.
Gleden er midlertidig for NTNU-ansatte som fikk dobbel lønn 11. desember. DNB jobber med å rette feilen som førte til de høye summene på konto hos flerfoldige DNB-kunder. Ragnhild Vartdal Minnestund for Anne Husebekk
Tirsdag var det minnestund for tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, som gikk bort 5. desember 2025, 69 år gammel.
Minnestunden ble arrangert av UiT. Husebekk skal bisettes fra Tromsø domkirke mandag 15. desember. Hun ble sist vinter rammet av en alvorlig kreftsykdom.
Rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden. Jørn Berger Nyvoll/UiT Husebekk tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ble uteksaminert lege fra Universitetet i Tromsø i 1982, og ble senere spesialist og professor i immunologi samme sted.
Khrono intervjuet Husebekk i høst.
— Jeg har en alvorlig diagnose, så jeg er preget av det, men jeg er ikke døende, sa Husebekk da Khrono spurte henne om hvordan helsetilstanden var på det daværende tidspunkt.
— Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot, sa Husebekk også.
Nåværende UiT-rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden tirsdag, og viderebringte blant annet følgende ord fra statsråd Sigrun Aasland:
— Anne Husebekk har satt dype spor. Hun var en fremragende akademiker som har bidratt til ny viten, og hun har bragt verden fremover. Hun var en forkjemper for vitenskapens uavhengighet og integritet. Hun var utforskende og ikke redd for å tenke nytt — også på studentenes vegne. Hun hadde en lang karriere ved UiT som forsker og underviser, men ikke minst som innovativ og uredd leder. Hun hadde kompetanse, erfaring og visjoner, og sto støtt også når det stormet.
Anne Husebekk var rektor ved UiT fra 2013 til 2021. Tirsdag var det minnestundt ved UiT i Tromsø. Jørn Berger Nyvoll/UiT NTNU har ansatt ny biblioteksjef
Anna Løken er ansatt som ny bibliotekdirektør ved NTNU Universitetsbiblioteket.
Flere biblioteksjefer søkte på jobben. Løken overtar stillingen etter Sigurd Eriksson, som nå arbeider som divisjonsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Løken er utdannet innen humaniora og bibliotek, med finsk magistergrad- Hun har dessuten en bachelorgrad i bibliotek fra Universitetet i Tromsø, skriver NTNU Nyheter.
I de siste 19 årene har hun vært biblioteksjef og -direktør ved Universitetet i Innlandet.
— Jeg er svært glad for at Anna har takket ja til stillingen som bibliotekdirektør ved NTNU. Anna har lang fartstid fra bibliotek og universitets- og høyskolesektoren. Hun har solid fagkompetanse, og hun er erfaren, systematisk og ser muligheter, sier prorektor Toril Hernes til NTNUs nyhetsside.
Bibliotek og beredskap
Anna Løken selv sier hun gleder seg veldig til å ta fatt på den nye jobben.
— Jeg er generelt opptatt av rollen som biblioteket spiller for både studenter og forskere, men jeg er for tiden også opptatt av rollen som bibliotekene spiller for totalberedskapen. Vi skal danne og utdanne kloke borgere som tar gode valg, også i krisetider, sier Løken.
Anna Løken skal bo og arbeide i Trondheim, men vil beholde huset i Elverum. Enda en ting trekker henne til Trondheim.
— Jeg er veldig interessert i konserter og utstillinger. Jeg gleder meg til å komme til en by med et større kulturtilbud enn Elverum, sier hun og vil gjerne bli nærmere kjent med Trondheim som kulturby.
Anna Løken blir NTNUs nye bibliotekdirektør ved NTNU Universitetsbiblioteket NTNU Lærerstudentene reagerer på statsbudsjettet
I statsbudsjett-forslaget til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har partiene kuttet alle midler til veiledning av nyutdannede lærere, skriver Lærerstudentene i en pressemelding.
De viser til at regjeringen i oktober meldte at de skulle doble midlene til akkurat denne potten.
— Regjeringen og utdanningssektoren har sagt at alle lærere skal få profesjonsfaglig veiledning, men så kutter de hele tilskuddspotten, sier leder av Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Joanna Melby Myhre.
Midlene fra tilskuddsordningen flyttes inn i frie kommunemidler, som skal dekke alle de økte kostnadene for kommunene, melder Lærerstudentene.
— Det er åpenbart store behov i kommunene, men denne tilskuddsordningen skulle gå til kommunene og skolene og barnehagene. Dette er bare et navnebytte på kommunale midler for at Senterpartiet skal kunne skryte uten annen effekt enn at nyutdannede lærere får det kjipere, sier Melby Myhre.
Joanna Melby Myhre. Lærerstudentene Høgskulen på Vestlandet spikra ny avtale
Onsdag 26. november vart den nye samarbeidsavtalen mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen underteikna ved HVL campus Bergen.
HVL har samarbeidd godt med Sjøkrigsskolen i fleire år, men no vert samarbeidet styrka og formalisert i ein eigen avtale, skriv HVL i ei pressemelding.
— Med ein ny tryggleikspolitisk situasjon peiker fleire på eit auka behov for at sivile og militære kunnskapsmiljø søkjer saman. Det gjer vi no, og eg ser fram til framhaldet. Tryggleik og beredskap er grunnleggjande for oss, seier HVL-rektor Gunnar Yttri.
Sjøkrigsskolen er lokalisert på Laksevåg i Bergen, og er ein av Forsvaret sine tre krigsskular. Institusjonen driv i hovudsak med leiarutdanning til Forsvaret, og ilbyr tre- og fireårig høgskulestudium som gjev profesjonsutdanning som offiser eller befal i Forsvaret.
I avtalen mellom HVL og Sjøkrigsskolen står det mellom anna følgande:
«Når tilhøva ligg til rette for det, kan partane samarbeida om utdanning gjennom t.d. bachelor- og/eller masteroppgåver eller infrastruktur/lab. Det er ingen økonomiske forpliktingar knytt til den denne overordna avtalen. Partane har ein felles ambisjon om å leggje til rette for tilsetjingar i kombinerte stillingar for å bidra til forsking, innovasjon og utdanning.»
Dekan Jens Kristian Fosse ved Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap i HVL, kommandør og sjef på Sjøkrigsskolen Martha-Gurine L. Hess, og HVL-rektor Gunnar Yttri underteikna den nye samarbeidsavtalen HVL/Mauricio Pavez Høgskulen i Volda vann pris
Høgskulen i Volda (HVO) gjekk heilt til topps då Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) delte ut prisen for årets Erasmus+-institusjon 2025, skriver HVO i ei pressemelding.
I konkurranse med alle landets universitet og høgskular vart HVO løfta fram som det fremste førebiletet i Noreg på internasjonalisering.
I grunngjevinga rosar HK-dir høgskulen for ein systematisk og langsiktig innsats, særleg for å sende studentar ut i verda, til land både i og utanfor Europa, og for å gi eit godt og inkluderande tilbod til innreisande studentar.
Satsinga på tett oppfølging, mellom anna gjennom det internasjonale samlingspunktet Pangaia, blir framheva som ein nøkkelfaktor bak suksessen.
Studiedirektør Jan Terje Eidset tok imot prisen på vegner av HVO, saman med medarbeidarar frå Internasjonalt kontor. Han peika på at utmerkinga er resultat av arbeid over fleire tiår.
— Vi er stolte og glade for å få denne prisen, seier Eidset.
Høgskulen har årleg rundt 200 innreisande studentar og sender ei lang rekkje studentar ut i verda gjennom Erasmus+.
Kari Sømme (f.v.), Jan Terje Eidset og Iulia Beleuta tok imot prisen på vegner av Høgskulen i Volda. Høgskulen i Volda Feira 150 år med ingeniørutdanning i Bergen
Høgskulen på Vestlandet markerte denne veka 150 år med ingeniørutdanning i Bergen, ei reise som starta med 26 elevar ved Bergen Tekniske Skole i 1875, og som i dag har utvikla seg til ei av landets største ingeniørutdanningar.
Det melder HVL i ei pressemelding.
Rundt 350 nye ingeniørar blir no årleg utdanna ved HVL.
— Gratulasjonen går til heile HVL, men spesielt til fakultetet, sa rektor Gunnar Yttri då han ønska gjester, tidlegare studentar og tilsette velkomen til markeringa.
Historikar Håvard Brede Aven tok publikum gjennom utviklinga frå eliteskule for «bemidla familiar» til dagens breie utdanningstilbod, medan varaordførar i Bergen, Thomas Flesland, understreka ingeniørane si sentrale rolle i omstillinga næringslivet står i.
Ein av heidersgjestene var Trond Mohn, som gjennom Framostiftinga har bidrege til store investeringar i fagmiljøet.
Dekan Jens Kristian Fosse løfta fram breidda i Fakultetet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap, som i jubileumsåret har over 5600 studentar og tilsette frå meir enn 20 nasjonar.
Frå venstre: Styreleiar for Framostiftelsen Ole Gunnar Søgnen, Trond Mohn, rektor Gunnar Yttri og dekan Jens Kristian Fosse. Mauricio Pavez Derfor velger flere europeiske handelshøyskoler
Internasjonale studenter vender i økende grad blikket mot Europa når de søker masterutdanning i økonomi og ledelse.
Ifølge Financial Times rapporterer flere europeiske handelshøyskoler nå en markant vekst i søknadstallene, enkelte på opptil 11 prosent. Utviklingen skjer parallelt med at mange amerikanske universiteter opplever nedgang i internasjonale søkere.
Årsaken pekes særlig på endringer i amerikansk innvandrings- og utdanningspolitikk, som har gjort det vanskeligere for internasjonale studenter å få visum og opphold etter endt utdanning. Europeiske skoler, spesielt i EU-land med mindre restriktive ordninger, oppfattes som mer forutsigbare alternativer.
For amerikanske universiteter forsterker trenden en allerede krevende situasjon, der mange institusjoner melder om svakere internasjonal rekruttering og økende økonomisk usikkerhet. Samtidig ser europeiske handelshøyskoler muligheten til å styrke sin globale posisjon i markedet.
Årets nettpedagog er Hanne Kristin Dypedal
Fleksibel utdanning Norge (FuN) kårer Hanne Kristin Dypedal til årets nettpedagog.
Dypedal er ansatt ved NLA Høgskolen, hvor hun jobber med utvikling av fleksible nettbaserte studier, opplæring og oppfølging av ansatte.
Hun kombinerer arbeidet med nettstudier med en interesse for nevrovitenskap, noe som gir utslag i forskning på hvordan studenter lærer ved bruk av video.
«Kvalitetsutvalget vil spesielt trekke fram arbeidet med personas for å tilpasse undervisningen til studentenes ulike behov. Personas er i seg selv ikke en ny oppfinnelse, men det oppfattes som innovativt å bruke det i læringsdesign.»
I tillegg til utdelingen av årets nettpedagog, fikk Tore Johnsen ved VID vitenskapelige høyskole og Øyvind Høie Henriksen fra Universitetet i Innlandet, hederlig omtale.
Hanne Kristin Dypedal er kåret til årets nettpedagog. Øystein Dypedal Flere studenter ankommer NTNU mandag etter bussulykke
I alt 42 studenter ankom Trondheim med buss søndag kveld, skriver NTNU på sin nettside.
Over femti studenter er nå tilbake i Trondheim. Ragnhild Vartdal De fleste ble tatt i mot på Moholt studentby av et tverrfaglig team og prorektor Geir Egil Øien. De fikk mat, informasjon og tilbud om videre oppfølging. I tillegg fikk studentene bistand med å kontakte lege om de ønsket det.
Sju studenter ankommer Trondheim mandag. Åtte studenter er fremdeles innlagt på tre sykehus i Sverige.
NTNU, Studentsamskipnaden og Dronning Mauds Minne koordinerer oppfølging av studentene.
Det var lørdag en buss chartret av Erasmus Student Network ved NTNU veltet i Sverige. Ingen av passasjerene skal være hardt skadet. Bussen hadde 56 passasjerer da den kjørte av veien.
Endret antall innlagte studenter fra 11 til 8. Endring gjort 24.11 kl 15.15
Forbereder mottak av studenter fra bussulykken
NTNU og Studentsamskipnaden i Trondheim forbereder seg på å ta imot den første gruppen av uskadde og lettere skadde studenter etter bussulykken i Sverige. De er ventet tilbake til Trondheim søndag kveld.
Studentene vil få tilbud om helsehjelp når de kommer, opplyser NTNU på sine nettsider.
Trondheim kommune deltar også i planleggingen. Kommunen driver legevakten ved St. Olavs hospital.
NTNU regner med at studentene vil ha behov for helsehjelp og oppfølging både på kort og lengre sikt.
Studentene i ulykkesbussen var utvekslingsstudenter ved NTNU og kommer fra 11 europeiske land, de fleste fra Tyskland. Med på bussen var også en norsk student som var reiseleder.
Studentene kommer fra 42 ulike universiteter, og NTNU opplyser at de søndag skal orientere alle partneruniversitetene om ulykken og om hvordan studentene blir fulgt opp.Etter det Khrono har fått opplyst, er det finske Timetravels som arrangerer turen for Erasmus Student Network Trondheim. Det var to busser i følget som er chartret fra Saaga Travel. De var på vei til Lappland da den ene bussen kjørte av veien.
23 fortsatt på sykehus etter bussulykke
23 pasienter får fortsatt behandling etter lørdagens bussulykke på E45 i Sverige, melder svenske myndigheter søndag morgen.
Skadene varierer mellom moderate og alvorlige. Ingen har livstruende skader.
Bussen som veltet lørdag morgen, var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. En norsk student var også med i bussen som reiseleder og vertskap.
Region Västerbotten opplyser at de totalt har tatt imot 56 skadde fra ulykken. Av disse er 23 fortsatt innlagt og får behandling.
Lycksele sykehus behandler 14 pasienter fra ulykken, fem er på Norrlands universitetssjukhus i Umeå, én er på Östersunds sykehus og tre på Storumans sykestue.
De fleste skadde skal ha fått kontakt med sine pårørende, opplyser Region Västerbotten.