Vitenskaps­komiteen for mat og miljø søker medlemmer

Universitetet i Bergen (UiB) etablerer landets første sivilingeniørstudium i kvanteteknologi.

Det melder universitetet selv i en pressemelding.

Studiet åpner for studenter høsten 2026.

— Dette er et viktig steg for norsk teknologisatsing. Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Kvanteteknologi regnes som en av de mest banebrytende teknologiene i vår tid, og gir helt nye muligheter innen blant annet sensorteknologi, kryptografi, materialutvikling og databehandling. Med det nye programmet vil UiB ta en nasjonal lederrolle i utdanning av framtidens kvanteteknologer, står det i pressemeldingen fra UiB.

Trump-administrasjonen ønsker å splitte opp National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder i Colorado, som karakteriseres som et av verdens viktigste miljøer for klima- og værforskning.

Det opplyser Det hvite hus, ifølge USA Today News.

NCAR er føderalt finansiert og har siden 1960 vært sentralt i utviklingen av moderne værvarsling og klimaforskning. Ifølge administrasjonen skal senteret gjennomgås for det de kaller «klimaalarmisme», og forskningsaktivitet knyttet til klima kan bli fjernet. Viktige funksjoner som værmodellering og superdatabehandling skal flyttes til andre institusjoner eller steder.

Planen innebærer blant annet å stenge Mesa-laboratoriet i Boulder. Tiltakene skal settes i gang umiddelbart, skriver USA Today News.

NCAR har rundt 830 ansatte og drives av University Corporation for Atmospheric Research (UCAR), et konsortium av over 130 universiteter og høyskoler. Det er uklart hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne.

Beslutningen kommer samtidig som Trump-administrasjonen foreslår store kutt i den amerikanske vær- og havforskningen, blant annet i NOAA. Flere forskere reagerer kraftig. NCAR er internasjonalt kjent for banebrytende arbeid innen værvarsling, blant annet forbedrede orkanprognoser.

Den folkekjære norske artisten, Bjørn Eidsvåg, blir æresdoktor ved Lunds universitet.

Nyheten ble offentliggjort tirsdag denne uken.

— Dette så jeg ikke komme. Du verden så stas! skrev Bjørn Eidsvåg selv på sin Facebook-profil tirsdag.

— Eidsvågs lyrikk kjennetegnes av en dypt menneskelig eksistensialisme der religiøse motiver integreres med livsnære og ofte kampfylte uttrykk. Hans musikk kretser rundt den menneskelige erfaringen, kampen mellom tanker og følelser, relasjonenes sårbarhet og søken etter mening, står det blant annet i begrunnelsen for æresdoktoratet.

Dekan ved Det teologiske fakultet ved Lunds universitet, Alexander Maurits, uttaler følgende i en kommentar på universitetets nettside:

— Gjennom sin musikk har Bjørn Eidsvåg utviklet et felles kulturelt rom der tradisjonelle grenser mellom tro og sekularitet løses opp og erstattes av en samtale som er både tilgjengelig og teologisk meningsbærende.

Forskningsrådet tildeler støtte til 23 innovasjonsprosjekter i norske bedrifter.

Bedriftene skal blant annet utvikle ny løsning for høytemperatur varmepumper, batterisystemer for storskala solcelleanlegg og undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes for å overvåke oljesøl.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

185 millioner kroner går til næringslivsaktører innen miljøvennlig energi og 86 millioner til petroleumsforskning.

— Energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og energisikkerhet. Næringslivet spiller en nøkkelrolle. Jeg ser frem til å følge prosjektene som skal utvikle ny energiteknologi som vi trenger for å øke energieffektiviseringen og konkurransekraften, sier energiminister Terje Aasland.

Her kan du sjekke hvem som får støtte.

Forskningsrådet fordeler nå 277 millioner kroner til helseforskning og institusjon, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

120 millioner kroner gis til åtte prosjekter for å styrke bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant annet får OsloMet 15 millioner til å utvikle løsninger for digital hjemmeoppfølging av eldre immigranter.

Universitetet i Oslo (UiO) med partnere får 20 millioner kroner for å utvikle forsyningssikkerhet av legemidler, står det i pressemeldingen.

— Samarbeid mellom forskning, offentlige aktører og næringsliv er viktig for å drive frem teknologi og innovasjon som helsetjenesten trenger. Disse prosjektene viser hvordan slike partnerskap gir smartere løsninger, skaper verdier og bidrar til omstilling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

— Det er viktig å øke forskingsinnsatsen i de offentlige helsetjenestene og i samarbeid med forskere og næringsliv. Disse prosjektene er gode eksempler på dette, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Se oversikt over hvilke prosjekter som får midler her.

Tirsdag var det minnestund for tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, som gikk bort 5. desember 2025, 69 år gammel.

Minnestunden ble arrangert av UiT. Husebekk skal bisettes fra Tromsø domkirke mandag 15. desember. Hun ble sist vinter rammet av en alvorlig kreftsykdom.

Husebekk tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ble uteksaminert lege fra Universitetet i Tromsø i 1982, og ble senere spesialist og professor i immunologi samme sted.

Khrono intervjuet Husebekk i høst.

— Jeg har en alvorlig diagnose, så jeg er preget av det, men jeg er ikke døende, sa Husebekk da Khrono spurte henne om hvordan helsetilstanden var på det daværende tidspunkt.

— Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot, sa Husebekk også.

Nåværende UiT-rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden tirsdag, og viderebringte blant annet følgende ord fra statsråd Sigrun Aasland:

— Anne Husebekk har satt dype spor. Hun var en fremragende akademiker som har bidratt til ny viten, og hun har bragt verden fremover. Hun var en forkjemper for vitenskapens uavhengighet og integritet. Hun var utforskende og ikke redd for å tenke nytt — også på studentenes vegne. Hun hadde en lang karriere ved UiT som forsker og underviser, men ikke minst som innovativ og uredd leder. Hun hadde kompetanse, erfaring og visjoner, og sto støtt også når det stormet.

I statsbudsjett-forslaget til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har partiene kuttet alle midler til veiledning av nyutdannede lærere, skriver Lærerstudentene i en pressemelding.

De viser til at regjeringen i oktober meldte at de skulle doble midlene til akkurat denne potten.

— Regjeringen og utdanningssektoren har sagt at alle lærere skal få profesjonsfaglig veiledning, men så kutter de hele tilskuddspotten, sier leder av Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Joanna Melby Myhre.

Midlene fra tilskuddsordningen flyttes inn i frie kommunemidler, som skal dekke alle de økte kostnadene for kommunene, melder Lærerstudentene.

— Det er åpenbart store behov i kommunene, men denne tilskuddsordningen skulle gå til kommunene og skolene og barnehagene. Dette er bare et navnebytte på kommunale midler for at Senterpartiet skal kunne skryte uten annen effekt enn at nyutdannede lærere får det kjipere, sier Melby Myhre.

Mange fakulteter ved NTNU melder at de har problemer med å få ansatt økonomer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som har snakket med flere HR-ledere ved ulike fakulteter ved NTNU.

Gjennomgangsmelodien er den samme over alt.

— Vi opplever at det er tøff konkurranse om økonomer, uttaler blant andre Merete Thorsvik, seksjonssjef HR på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet).

Fellesadministrasjonen sliter også med å få ansatt nok erfarne økonomer.

UA har spurt organisasjonsdirektør ved NTNU Bjørn Haugstad om NTNU bør tilby høyere lønn til økonomer.

— Lønn vil alltid være et virkemiddel som må vurderes når man ønsker å tiltrekke flere søkere, svarer han.

Onsdag 26. november vart den nye samarbeidsavtalen mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen underteikna ved HVL campus Bergen.

HVL har samarbeidd godt med Sjøkrigsskolen i fleire år, men no vert samarbeidet styrka og formalisert i ein eigen avtale, skriv HVL i ei pressemelding.

— Med ein ny tryggleikspolitisk situasjon peiker fleire på eit auka behov for at sivile og militære kunnskapsmiljø søkjer saman. Det gjer vi no, og eg ser fram til framhaldet. Tryggleik og beredskap er grunnleggjande for oss, seier HVL-rektor Gunnar Yttri.

Sjøkrigsskolen er lokalisert på Laksevåg i Bergen, og er ein av Forsvaret sine tre krigsskular. Institusjonen driv i hovudsak med leiarutdanning til Forsvaret, og ilbyr tre- og fireårig høgskulestudium som gjev profesjonsutdanning som offiser eller befal i Forsvaret.

I avtalen mellom HVL og Sjøkrigsskolen står det mellom anna følgande:

«Når tilhøva ligg til rette for det, kan partane samarbeida om utdanning gjennom t.d. bachelor- og/eller masteroppgåver eller infrastruktur/lab. Det er ingen økonomiske forpliktingar knytt til den denne overordna avtalen. Partane har ein felles ambisjon om å leggje til rette for tilsetjingar i kombinerte stillingar for å bidra til forsking, innovasjon og utdanning.»

Høgskulen i Volda (HVO) gjekk heilt til topps då Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) delte ut prisen for årets Erasmus+-institusjon 2025, skriver HVO i ei pressemelding.

I konkurranse med alle landets universitet og høgskular vart HVO løfta fram som det fremste førebiletet i Noreg på internasjonalisering.

I grunngjevinga rosar HK-dir høgskulen for ein systematisk og langsiktig innsats, særleg for å sende studentar ut i verda, til land både i og utanfor Europa, og for å gi eit godt og inkluderande tilbod til innreisande studentar.

Satsinga på tett oppfølging, mellom anna gjennom det internasjonale samlingspunktet Pangaia, blir framheva som ein nøkkelfaktor bak suksessen.

Studiedirektør Jan Terje Eidset tok imot prisen på vegner av HVO, saman med medarbeidarar frå Internasjonalt kontor. Han peika på at utmerkinga er resultat av arbeid over fleire tiår.

— Vi er stolte og glade for å få denne prisen, seier Eidset.

Høgskulen har årleg rundt 200 innreisande studentar og sender ei lang rekkje studentar ut i verda gjennom Erasmus+.

Høgskulen på Vestlandet markerte denne veka 150 år med ingeniørutdanning i Bergen, ei reise som starta med 26 elevar ved Bergen Tekniske Skole i 1875, og som i dag har utvikla seg til ei av landets største ingeniørutdanningar.

Det melder HVL i ei pressemelding.

Rundt 350 nye ingeniørar blir no årleg utdanna ved HVL.

— Gratulasjonen går til heile HVL, men spesielt til fakultetet, sa rektor Gunnar Yttri då han ønska gjester, tidlegare studentar og tilsette velkomen til markeringa.

Historikar Håvard Brede Aven tok publikum gjennom utviklinga frå eliteskule for «bemidla familiar» til dagens breie utdanningstilbod, medan varaordførar i Bergen, Thomas Flesland, understreka ingeniørane si sentrale rolle i omstillinga næringslivet står i.

Ein av heidersgjestene var Trond Mohn, som gjennom Framostiftinga har bidrege til store investeringar i fagmiljøet.

Dekan Jens Kristian Fosse løfta fram breidda i Fakultetet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap, som i jubileumsåret har over 5600 studentar og tilsette frå meir enn 20 nasjonar.

Internasjonale studenter vender i økende grad blikket mot Europa når de søker masterutdanning i økonomi og ledelse.

Ifølge Financial Times rapporterer flere europeiske handelshøyskoler nå en markant vekst i søknadstallene, enkelte på opptil 11 prosent. Utviklingen skjer parallelt med at mange amerikanske universiteter opplever nedgang i internasjonale søkere.

Årsaken pekes særlig på endringer i amerikansk innvandrings- og utdanningspolitikk, som har gjort det vanskeligere for internasjonale studenter å få visum og opphold etter endt utdanning. Europeiske skoler, spesielt i EU-land med mindre restriktive ordninger, oppfattes som mer forutsigbare alternativer.

For amerikanske universiteter forsterker trenden en allerede krevende situasjon, der mange institusjoner melder om svakere internasjonal rekruttering og økende økonomisk usikkerhet. Samtidig ser europeiske handelshøyskoler muligheten til å styrke sin globale posisjon i markedet.

Fleksibel utdanning Norge (FuN) kårer Hanne Kristin Dypedal til årets nettpedagog.

Dypedal er ansatt ved NLA Høgskolen, hvor hun jobber med utvikling av fleksible nettbaserte studier, opplæring og oppfølging av ansatte.

Hun kombinerer arbeidet med nettstudier med en interesse for nevrovitenskap, noe som gir utslag i forskning på hvordan studenter lærer ved bruk av video.

«Kvalitetsutvalget vil spesielt trekke fram arbeidet med personas for å tilpasse undervisningen til studentenes ulike behov. Personas er i seg selv ikke en ny oppfinnelse, men det oppfattes som innovativt å bruke det i læringsdesign.»

I tillegg til utdelingen av årets nettpedagog, fikk Tore Johnsen ved VID vitenskapelige høyskole og Øyvind Høie Henriksen fra Universitetet i Innlandet, hederlig omtale.

Administrerande direktør i Forskingsrådet, Mari Sundli Tveit, er attvald som president i Science Europe.

Det skriv Forskingsrådet på si heimeside.

Sundli Tveit har hatt vervet sidan 2023. Science Europe samlar 41 europeiske forskningsfinansiører og forskingsutførande organisasjonar.

Attvalet av Sundli Tveit som president fann stad på Science Europe si generalforsamling i Oslo denne veka, der leiarar frå forskingsorganisasjonar over heile Europa har vore samla for å diskutere internasjonal forskingspolitikk.

— Det er ei stor ære å bli attvald til dette viktige vervet, og eg ser veldig fram til å fortsette arbeidet vi er i gang med i Science Europe, uttalar Sundli Tveit.

— Science Europe skal vere ei plattform for samarbeid og kunnskapsdeling, og bidra til at forsking held fram med å vere eit globalt fellesgode. Saman kan vi sikre at vitskapen held fram med å vere ei drivkraft for innovasjon og ei kraft for det gode, held ho fram.

Agenda Vestlandet – Stiftinga frå Sparebanken Norge har gitt Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi ved Universitetet i Bergen (UiB) 7,5 millionar kroner til etablering av faglege knutepunkt for utvikling av musikkterapifeltet.

Det skriv professor i musikkterapi ved UiB, Brynjulf Stige, i ein e-post til Khrono.

Polyfon koordinerast av Griegakademiet ved Universitetet i Bergen og bygger på et bredt tverrfagleg samarbeid om musikk, helse og samfunn, som involverer alle universitetet sine sju fakultet.

Stige, som også er laiar for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterap, presiserer at midlane skal gå til ei nasjonal opptrapping av musikkterapi i både Bergen, Kristiansand og Oslo.

— Tildelinga gir et enormt løft til arbeidet med å implementere musikkterapi som behandling og musikk som førebyggande og helsefremjande tiltak. Prosjektet vil styrke fagleg kapasitet og bygge nye samarbeidsrelasjonar mellom miljø i Bergen, Oslo og Kristiansand, melder professor Stige.

Det funksjonalistiske signalbygget i Drammensveien 44 blir Norges Handelshøyskoles (NHH) nye base og campus i Oslo, skriver NHH på sin nettside.

Rektor Helge Thorbjørnsen gleder seg over at NHH nå endelig har fått seg fast adresse i hovedstaden.

— Dette blir en perfekt møteplass. Vi vet at mange av våre alumner, programdeltakere og partnere jobber og lever i Oslo-området. Når vi nå har overtatt hele bygget, får flere muligheten til å komme hit, sier rektoren.

NHH og konsulentselskapet AFF har leid en mindre del av bygget siden 2008, men nå er det full overtakelse. Hele huset disponeres av NHH, NHH Executive og AFF, som er en del av NHH-miljøet, skriver NHH i sin nyhetsmelding.

Arbeidet på skredområdet vil fortsette og vil blant annet bestå av vask og rens av resterende fjell, påføring av sprøytebetong og innborring av flere stag. Det forventes at arbeidet vil være ferdig mot slutten av november.

Det skriver Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) i en pressemelding.

Det var søndag 26. oktober at det gikk et ras like ved studentboligene i Hasleveien på Carl Berner i Oslo.

En uke etter at raset gikk, søndag 2. november, fikk studentene som var blitt evakuert flytte inn igjen.

I en pressemelding fra SiO torsdag, står det at Norges Geotekniske Institutt (NGI) fremover skal samle ytterligere data som grunnlag for å gjøre nødvendige analyser som benyttes for å beregne og beskrive videre tiltak på området.

— Vi vet at dette har vært en krevende situasjon for studentene og setter stor pris på tålmodigheten de har vist. Vi er veldig glade for at alle nå har fått flytte hjem igjen, står det i pressemeldingen.

Den amerikanske mangemilliardæren Jeff Yass gir en gave på 100 millioner amerikanske dollar til University of Austin (UATX), og institusjonen kunngjør i samme slengen at den aldri vil kreve studieavgift eller motta statlig finansiering.

Det hører med til historien at institusjonen ennå ikke er akkreditert som universitet.

Gaven markerer starten på en innsamlingskampanje på totalt 300 millioner dollar, med sikte på langsiktig økonomisk uavhengighet, skriver Austin American Statesman.

UATX ble etablert i 2021, og har i dag under 200 studenter. Institusjonen ønsker å vokse til omkring 500 studenter og på sikt bli fullt akkreditert som universitet.

Det private «universitetet» sitt hovedfokus er at de skal være fri fra statlig støtte for å kunne investere i studenten i stedet for å være avhengig av avgifter og offentlig finansiering, skiver Austin American Statesman.

Lyses forskningspris for 2024 deles mellom Merja-Ritta Stenroos, professor i engelsk språkvitenskap ved Institutt for kultur- og språkvitenskap og Mohsen Assadi, professor i energiteknologi ved Institutt for energi- og petroleumsteknologi

Begge er ansatt ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Det skriver Lyse i en pressemelding.

Merja-Ritta Stenroos forsker og underviser i engelsk språkvitenskap. har internasjonal anerkjennelse for arbeidet sitt, har utfordret etablerte teorier og bidratt med ny og banebrytende kunnskap, står det i pressemeldingen.

Om Mohsen Assadi står det at han fårprisen for sitt mangeårige arbeid med bærekraftige energiløsninger og for sin rolle i den grønne omstillingen ved Universitetet i Stavanger og i regionen.

Lyses forskningspris er en ærespris som deles ut til personer eller fagmiljøer ved UiS eller NORCE som har utmerket seg de siste årene, særlig i det året prisen gjelder. Vinnerne får et stipend og diplom.

— De to prisvinnerne representerer ulike fagområder, men har det til felles at de har markert seg både nasjonalt og internasjonalt, og har bidratt sterkt til utviklingen av sine fagmiljøer. Vi gratulerer begge prisvinnerne, uttaler Gyrid Holmen konserndirektør for HR i Lyse.