Lærerstudentene reagerer på statsbudsjettet

Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.

Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.

Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.

Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

— Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Det melder flere amerikanske medier.

Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.

Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.

Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.

To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

– I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

– Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) søker nye medlemmer for perioden 2026–2030, skriver de på sin egen nettside.

VKM er en faglig uavhengig komité som utarbeider vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer og risikovurderinger innen matproduksjon, trygg mat og miljø.

Komiteens arbeid gir myndighetene et uavhengig kunnskapsgrunnlag i saker av stor betydning for helse og miljø, og VKM leverer vurderinger til blant annet Mattilsynet og Miljødirektoratet, og har også oppdrag fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter, står det på komiteens nettside.

For å bli medlem må søkerne ha doktorgrad og dokumentert vitenskapelig kompetanse innen ett eller flere av VKMs fagområder. Medlemmene deltar på bakgrunn av egen faglige ekspertise og representerer ikke arbeidsgiver eller andre interesser.

Medlemskap gir mulighet til å arbeide med samfunnsaktuelle problemstillinger, delta i tverrfaglige prosjekter og bygge faglige nettverk. Arbeidet godtgjøres etter statens satser. VKM arrangerer et digitalt informasjonsmøte 4. februar, informeres det om.

Universitetet i Bergen (UiB) etablerer landets første sivilingeniørstudium i kvanteteknologi.

Det melder universitetet selv i en pressemelding.

Studiet åpner for studenter høsten 2026.

— Dette er et viktig steg for norsk teknologisatsing. Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Kvanteteknologi regnes som en av de mest banebrytende teknologiene i vår tid, og gir helt nye muligheter innen blant annet sensorteknologi, kryptografi, materialutvikling og databehandling. Med det nye programmet vil UiB ta en nasjonal lederrolle i utdanning av framtidens kvanteteknologer, står det i pressemeldingen fra UiB.

Trump-administrasjonen ønsker å splitte opp National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder i Colorado, som karakteriseres som et av verdens viktigste miljøer for klima- og værforskning.

Det opplyser Det hvite hus, ifølge USA Today News.

NCAR er føderalt finansiert og har siden 1960 vært sentralt i utviklingen av moderne værvarsling og klimaforskning. Ifølge administrasjonen skal senteret gjennomgås for det de kaller «klimaalarmisme», og forskningsaktivitet knyttet til klima kan bli fjernet. Viktige funksjoner som værmodellering og superdatabehandling skal flyttes til andre institusjoner eller steder.

Planen innebærer blant annet å stenge Mesa-laboratoriet i Boulder. Tiltakene skal settes i gang umiddelbart, skriver USA Today News.

NCAR har rundt 830 ansatte og drives av University Corporation for Atmospheric Research (UCAR), et konsortium av over 130 universiteter og høyskoler. Det er uklart hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne.

Beslutningen kommer samtidig som Trump-administrasjonen foreslår store kutt i den amerikanske vær- og havforskningen, blant annet i NOAA. Flere forskere reagerer kraftig. NCAR er internasjonalt kjent for banebrytende arbeid innen værvarsling, blant annet forbedrede orkanprognoser.

Den folkekjære norske artisten, Bjørn Eidsvåg, blir æresdoktor ved Lunds universitet.

Nyheten ble offentliggjort tirsdag denne uken.

— Dette så jeg ikke komme. Du verden så stas! skrev Bjørn Eidsvåg selv på sin Facebook-profil tirsdag.

— Eidsvågs lyrikk kjennetegnes av en dypt menneskelig eksistensialisme der religiøse motiver integreres med livsnære og ofte kampfylte uttrykk. Hans musikk kretser rundt den menneskelige erfaringen, kampen mellom tanker og følelser, relasjonenes sårbarhet og søken etter mening, står det blant annet i begrunnelsen for æresdoktoratet.

Dekan ved Det teologiske fakultet ved Lunds universitet, Alexander Maurits, uttaler følgende i en kommentar på universitetets nettside:

— Gjennom sin musikk har Bjørn Eidsvåg utviklet et felles kulturelt rom der tradisjonelle grenser mellom tro og sekularitet løses opp og erstattes av en samtale som er både tilgjengelig og teologisk meningsbærende.

Forskningsrådet tildeler støtte til 23 innovasjonsprosjekter i norske bedrifter.

Bedriftene skal blant annet utvikle ny løsning for høytemperatur varmepumper, batterisystemer for storskala solcelleanlegg og undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes for å overvåke oljesøl.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

185 millioner kroner går til næringslivsaktører innen miljøvennlig energi og 86 millioner til petroleumsforskning.

— Energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og energisikkerhet. Næringslivet spiller en nøkkelrolle. Jeg ser frem til å følge prosjektene som skal utvikle ny energiteknologi som vi trenger for å øke energieffektiviseringen og konkurransekraften, sier energiminister Terje Aasland.

Her kan du sjekke hvem som får støtte.

Forskningsrådet fordeler nå 277 millioner kroner til helseforskning og institusjon, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

120 millioner kroner gis til åtte prosjekter for å styrke bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant annet får OsloMet 15 millioner til å utvikle løsninger for digital hjemmeoppfølging av eldre immigranter.

Universitetet i Oslo (UiO) med partnere får 20 millioner kroner for å utvikle forsyningssikkerhet av legemidler, står det i pressemeldingen.

— Samarbeid mellom forskning, offentlige aktører og næringsliv er viktig for å drive frem teknologi og innovasjon som helsetjenesten trenger. Disse prosjektene viser hvordan slike partnerskap gir smartere løsninger, skaper verdier og bidrar til omstilling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

— Det er viktig å øke forskingsinnsatsen i de offentlige helsetjenestene og i samarbeid med forskere og næringsliv. Disse prosjektene er gode eksempler på dette, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Se oversikt over hvilke prosjekter som får midler her.

Tirsdag var det minnestund for tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, som gikk bort 5. desember 2025, 69 år gammel.

Minnestunden ble arrangert av UiT. Husebekk skal bisettes fra Tromsø domkirke mandag 15. desember. Hun ble sist vinter rammet av en alvorlig kreftsykdom.

Husebekk tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ble uteksaminert lege fra Universitetet i Tromsø i 1982, og ble senere spesialist og professor i immunologi samme sted.

Khrono intervjuet Husebekk i høst.

— Jeg har en alvorlig diagnose, så jeg er preget av det, men jeg er ikke døende, sa Husebekk da Khrono spurte henne om hvordan helsetilstanden var på det daværende tidspunkt.

— Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot, sa Husebekk også.

Nåværende UiT-rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden tirsdag, og viderebringte blant annet følgende ord fra statsråd Sigrun Aasland:

— Anne Husebekk har satt dype spor. Hun var en fremragende akademiker som har bidratt til ny viten, og hun har bragt verden fremover. Hun var en forkjemper for vitenskapens uavhengighet og integritet. Hun var utforskende og ikke redd for å tenke nytt — også på studentenes vegne. Hun hadde en lang karriere ved UiT som forsker og underviser, men ikke minst som innovativ og uredd leder. Hun hadde kompetanse, erfaring og visjoner, og sto støtt også når det stormet.

Mange fakulteter ved NTNU melder at de har problemer med å få ansatt økonomer.

Det skriver Universitetsavisa (UA), som har snakket med flere HR-ledere ved ulike fakulteter ved NTNU.

Gjennomgangsmelodien er den samme over alt.

— Vi opplever at det er tøff konkurranse om økonomer, uttaler blant andre Merete Thorsvik, seksjonssjef HR på Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet).

Fellesadministrasjonen sliter også med å få ansatt nok erfarne økonomer.

UA har spurt organisasjonsdirektør ved NTNU Bjørn Haugstad om NTNU bør tilby høyere lønn til økonomer.

— Lønn vil alltid være et virkemiddel som må vurderes når man ønsker å tiltrekke flere søkere, svarer han.

Onsdag 26. november vart den nye samarbeidsavtalen mellom Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen underteikna ved HVL campus Bergen.

HVL har samarbeidd godt med Sjøkrigsskolen i fleire år, men no vert samarbeidet styrka og formalisert i ein eigen avtale, skriv HVL i ei pressemelding.

— Med ein ny tryggleikspolitisk situasjon peiker fleire på eit auka behov for at sivile og militære kunnskapsmiljø søkjer saman. Det gjer vi no, og eg ser fram til framhaldet. Tryggleik og beredskap er grunnleggjande for oss, seier HVL-rektor Gunnar Yttri.

Sjøkrigsskolen er lokalisert på Laksevåg i Bergen, og er ein av Forsvaret sine tre krigsskular. Institusjonen driv i hovudsak med leiarutdanning til Forsvaret, og ilbyr tre- og fireårig høgskulestudium som gjev profesjonsutdanning som offiser eller befal i Forsvaret.

I avtalen mellom HVL og Sjøkrigsskolen står det mellom anna følgande:

«Når tilhøva ligg til rette for det, kan partane samarbeida om utdanning gjennom t.d. bachelor- og/eller masteroppgåver eller infrastruktur/lab. Det er ingen økonomiske forpliktingar knytt til den denne overordna avtalen. Partane har ein felles ambisjon om å leggje til rette for tilsetjingar i kombinerte stillingar for å bidra til forsking, innovasjon og utdanning.»

Høgskulen i Volda (HVO) gjekk heilt til topps då Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) delte ut prisen for årets Erasmus+-institusjon 2025, skriver HVO i ei pressemelding.

I konkurranse med alle landets universitet og høgskular vart HVO løfta fram som det fremste førebiletet i Noreg på internasjonalisering.

I grunngjevinga rosar HK-dir høgskulen for ein systematisk og langsiktig innsats, særleg for å sende studentar ut i verda, til land både i og utanfor Europa, og for å gi eit godt og inkluderande tilbod til innreisande studentar.

Satsinga på tett oppfølging, mellom anna gjennom det internasjonale samlingspunktet Pangaia, blir framheva som ein nøkkelfaktor bak suksessen.

Studiedirektør Jan Terje Eidset tok imot prisen på vegner av HVO, saman med medarbeidarar frå Internasjonalt kontor. Han peika på at utmerkinga er resultat av arbeid over fleire tiår.

— Vi er stolte og glade for å få denne prisen, seier Eidset.

Høgskulen har årleg rundt 200 innreisande studentar og sender ei lang rekkje studentar ut i verda gjennom Erasmus+.

Høgskulen på Vestlandet markerte denne veka 150 år med ingeniørutdanning i Bergen, ei reise som starta med 26 elevar ved Bergen Tekniske Skole i 1875, og som i dag har utvikla seg til ei av landets største ingeniørutdanningar.

Det melder HVL i ei pressemelding.

Rundt 350 nye ingeniørar blir no årleg utdanna ved HVL.

— Gratulasjonen går til heile HVL, men spesielt til fakultetet, sa rektor Gunnar Yttri då han ønska gjester, tidlegare studentar og tilsette velkomen til markeringa.

Historikar Håvard Brede Aven tok publikum gjennom utviklinga frå eliteskule for «bemidla familiar» til dagens breie utdanningstilbod, medan varaordførar i Bergen, Thomas Flesland, understreka ingeniørane si sentrale rolle i omstillinga næringslivet står i.

Ein av heidersgjestene var Trond Mohn, som gjennom Framostiftinga har bidrege til store investeringar i fagmiljøet.

Dekan Jens Kristian Fosse løfta fram breidda i Fakultetet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap, som i jubileumsåret har over 5600 studentar og tilsette frå meir enn 20 nasjonar.

Internasjonale studenter vender i økende grad blikket mot Europa når de søker masterutdanning i økonomi og ledelse.

Ifølge Financial Times rapporterer flere europeiske handelshøyskoler nå en markant vekst i søknadstallene, enkelte på opptil 11 prosent. Utviklingen skjer parallelt med at mange amerikanske universiteter opplever nedgang i internasjonale søkere.

Årsaken pekes særlig på endringer i amerikansk innvandrings- og utdanningspolitikk, som har gjort det vanskeligere for internasjonale studenter å få visum og opphold etter endt utdanning. Europeiske skoler, spesielt i EU-land med mindre restriktive ordninger, oppfattes som mer forutsigbare alternativer.

For amerikanske universiteter forsterker trenden en allerede krevende situasjon, der mange institusjoner melder om svakere internasjonal rekruttering og økende økonomisk usikkerhet. Samtidig ser europeiske handelshøyskoler muligheten til å styrke sin globale posisjon i markedet.

Fleksibel utdanning Norge (FuN) kårer Hanne Kristin Dypedal til årets nettpedagog.

Dypedal er ansatt ved NLA Høgskolen, hvor hun jobber med utvikling av fleksible nettbaserte studier, opplæring og oppfølging av ansatte.

Hun kombinerer arbeidet med nettstudier med en interesse for nevrovitenskap, noe som gir utslag i forskning på hvordan studenter lærer ved bruk av video.

«Kvalitetsutvalget vil spesielt trekke fram arbeidet med personas for å tilpasse undervisningen til studentenes ulike behov. Personas er i seg selv ikke en ny oppfinnelse, men det oppfattes som innovativt å bruke det i læringsdesign.»

I tillegg til utdelingen av årets nettpedagog, fikk Tore Johnsen ved VID vitenskapelige høyskole og Øyvind Høie Henriksen fra Universitetet i Innlandet, hederlig omtale.