Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.

Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

• Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
• 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
• 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
• 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

Forskerforum skreiv om saka først.

21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

Nina Kristine Reitan er ansatt som ny forskningssjef i avdelingen Software Engineering, Safety and Security i Sintef Digital.

— Jeg blir inspirert av å utvikle løsninger som skaper verdi for samfunn, virksomheter og brukere. Jeg gleder meg til å gjøre dette sammen med de sterke fagmiljøene i SINTEF, sier Reitan i en pressemelding.

Hun kommer fra jobben som administrerende direktør for Rise Fire Research i Trondheim, som er deleid av Sintef. Reitan har en doktorgrad i fysikk og medisinsk teknologi ved NTNU. Hun har jobbet i Sintef siden 2012, og ble administrerende direktør i Rise Fire Research i 2019.

Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital, er svært fornøyd med ansettelsen.

— Hun har erfaring som toppleder, og vet hva det vil si å lede forskere og sette retning. Jeg opplever henne som en leder som tar tak, sier Hagen.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.

— Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.

Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.

Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.

— For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.

Finn Gunnar Nielsen er valgt til ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Nielsen er professor emeritus, og ble valgt inn på årsmøtet til NTVA i slutten av mars. Han har bakgrunn fra både akademia og industri, blant annet som direktør ved forskningssenteret for olje og energi i Norsk Hydro og som sjefforsker i Equinor. I 2018 vant han NTVA sin ærespris for arbeid med utviklingen av verdens første fullskala, flytende vindturbin.

– Skal vi løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi avhengige av et enda tettere samarbeid med industrien. NTVA skal være en pådriver for dette, samtidig som vi må jobbe aktivt for å sikre rekrutteringen til de teknologiske fagene, sier Nielsen i en pressemelding.

Han ønsker at akademiet skal prioritere å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv.

– Teknologi kjenner ingen landegrenser. Derfor vil det også være viktig å styrke samarbeidet med de øvrige nordiske akademiene, slik at vi sammen kan stå sterkere i den internasjonale kunnskapskonkurransen, sier Nielsen.

Stiftelsen Fritt Ord viderfører utlysning av stipender til masterprosjekter, som ble startet i 2024.

Stipendene er på 40.000 kroner og er ment for prosjekter som som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt, ifølge Fritt Ord.

Støtten kan gå til generell støtte i studentfasen eller til spesifikke utgifter. Prosjekter der det trengs støtte til relevante reiser, research og datainnsamling vil bli prioritert.

Søknadsfristen er 5. juni.

Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.

Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.

— Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.

Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.

Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.

20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.

Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.

Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.

– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.

Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.

NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.

— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.

60 prosent av studentene ved UiT Norges arktiske universitet er fra Nord-Norge, mens 62 prosent av alle studentene får jobb i Nord-Norge etter utdanningen.

Det viser en kandidatundersøkelse, der UiT har spurt alle som ble uteksaminert i årene 2023 og 2024 om hvordan det har gått etter endt utdanning.

– Der går vi i et lite pluss, og de to prosentene bidrar til litt vekst i kompetansen i arbeidsmarkedet i landsdelen, sier seniorrådgiver Ivar Lie ved UiT i en nyhetssak på uit.no.

Det er studenter nordfra som i størst grad tar arbeid i Nord-Norge. 33 prosent får seg jobb sørpå, og fem prosent i utlandet, ifølge undersøkelsen.

— 10 prosent av studentene er fra utlandet, og nærmere halvparten av disse tar arbeid i Nord-Norge. Disse bidrar med viktig kompetanse til landsdelen, sier Lie.

Svarprosenten er 48 prosent, noe Lie påpeker er bedre enn de fleste slike nettbaserte undersøkelser.

Mia Heimdal mottar Carnegies heltefonds gullmedalje for innsatsen hun gjorde da hennes kollega Ingrunn Bjørnsdottir ble angrepet med kniv av en student under et møte 24. august 2023.

Det melder Uniforum.

Medaljen deles ut 20. april, og til avisen sier Heimdal at hun synes det er fint det endelig skjer noe positivt i saken.

— Kanskje kan dette bli en slags avslutning.

Carniegie heltefond sitt formål er «å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre. I særlig grad er det viktig å fremheve de lokale og uselviske helter som gode eksempler for andre.» skriver fondet på egne sider.

Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.

– Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.

Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.

Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.

Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.

Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.

– Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.

Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.

Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.

Det melder Universitetsavisa.

Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.

Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.

Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.

— At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.

NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.

SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.

— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.

VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.

– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.

Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.

– Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.

Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.

– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.

Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.

– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.

Det tekniske universitetet i Isfahan i Iran opplyste i helgen at det er truffet i et amerikansk-israelsk luftangrep for andre gang siden krigen brøt ut. Det melder NTB.

Iran har varslet gjengjeldelse etter at dette universitetet og Det teknisk-naturvitenskapelige i Teheran ble angrepet tidligere i uka.

Det iranske utenriksdepartement opplyste lørdag at titalls universiteter og forskningssentre er angrepet i løpet av krigen.

Israel har erkjent å ha angrepet universiteter i Iran og blant annet vist til at det ved flere av dem pågår forskning på kjernefysikk og våpen.

Som Khrono tidligere har skrevet, har flere universitet i Midtøsten gått over til digital undervisning som følge av krigen.

I fjor søkte 27 prosjekter om støtte til tiltak for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering. Nå har Forskningsrådet fordelt 23 millioner kroner til 23 søkere. Det skriver Kifinfo i en pressemelding.

Ett av prosjektene som fikk gjennomslag er UiT Norges arktiske universitets «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena (COMICA)» – et initiativ som bruker humor for å skape nye samtaler mellom studenter og undervisere om mangfold og arbeidsmiljø.

– Prosjektet COMICA er innovativt fordi det kombinerer humor og tegneserier i studier av kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademiske arbeidsmiljøer, sier prosjektleder Giovanna Bertella, professor ved UiT, til Kifinfo.

Nord universitets prosjekt «SAMSAM» er et samarbeid med UiT, NTNU og OsloMet, og skal styrke samiske perspektiver ved breddeuniversitetene.

– Heldigvis er interessen for kunnskap og kompetanse om samiske samfunnsforhold, rettigheter og perspektiver økende. Gjennom SAMSAM er målet å skape ordninger og føringer for det videre arbeidet på et nasjonalt nivå, sier prosjektleder Tove Mentsen Ness.

Også prosjekter ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) og Norges idrettshøgskole har fått støtte.