Får medalje etter knivdrama på UiO

Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.

– Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.

Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.

Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.

Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.

Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.

– Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.

Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.

Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.

Det melder Universitetsavisa.

Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.

Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.

Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.

— At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.

NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.

SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.

— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.

VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.

– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.

Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.

– Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.

Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.

– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.

Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.

– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.

Det tekniske universitetet i Isfahan i Iran opplyste i helgen at det er truffet i et amerikansk-israelsk luftangrep for andre gang siden krigen brøt ut. Det melder NTB.

Iran har varslet gjengjeldelse etter at dette universitetet og Det teknisk-naturvitenskapelige i Teheran ble angrepet tidligere i uka.

Det iranske utenriksdepartement opplyste lørdag at titalls universiteter og forskningssentre er angrepet i løpet av krigen.

Israel har erkjent å ha angrepet universiteter i Iran og blant annet vist til at det ved flere av dem pågår forskning på kjernefysikk og våpen.

Som Khrono tidligere har skrevet, har flere universitet i Midtøsten gått over til digital undervisning som følge av krigen.

På et allmøte ved Høyskolen Kristiania torsdag ble det kjent hvilke faglige ledere som skal inn i den nye høgskoleledelsen.

Den nye faglige organiseringen med tre fakulteter ble bestemt tidligere i måneden: Fakultet for næring og organisasjon, Fakultet for teknologi og helse og Fakultet for kultur og samfunn. Fakultetsnavnene er tentative, opplyser høgskolen.

Ny prorektor blir professor Tor-Morten Grønli, dekan for Kultur og samfunn blir Kristin Arnesen, dekan for teknologi og helse blir Hans Christian Åsheim, mens dekan for næring og handel blir Casper Claudi Rasmussen.

Tidligere er det blitt informert om at Tine Widerøe blir ny konserndirektør for Divisjon for studentopplevelser, Aleksander Nikolic blir konserndirektør for Divisjon for strategi, økonomi og virksomhet, og Jyoti Sharma trer inn som konserndirektør for divisjon for marked og forretning.

– Prosessen med å finne konserndirektør for Divisjon for digitalisering og teknologi pågår fremdeles, men vi satser på å lande dette i løpet av april, sier administrerende direktør Solfrid Lind.

Lind overtar selv som rektor ved høgskolen i august, og vil da være både administrerende direktør og rektor.

Forskningsrådet blir med i det europeiske samarbeidet om den åpne avgiftsfrie publiseringsplattformen Open Research Europe (ORE).

Dermed får norske forskere tilgang til gratis åpen publisering, skriver regjeringen i en pressemelding.

— Gjennom denne plattformen blir det både gratis for alle å lese forskningsartikler og gratis for forskere å publisere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Open Research Europe ble etablert av Europakommisjonen i 2021 for å gi EU‑finansierte forskere en kostnadsfri åpen publiseringsplattform. Plattformen har vokst jevnt, med over 1200 publiserte artikler og mer enn 6300 forfattere fra over 3000 institusjoner verden over.

— Jeg er veldig glad for at vi nå er en del av dette europeiske samarbeidet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

I fjor søkte 27 prosjekter om støtte til tiltak for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering. Nå har Forskningsrådet fordelt 23 millioner kroner til 23 søkere. Det skriver Kifinfo i en pressemelding.

Ett av prosjektene som fikk gjennomslag er UiT Norges arktiske universitets «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena (COMICA)» – et initiativ som bruker humor for å skape nye samtaler mellom studenter og undervisere om mangfold og arbeidsmiljø.

– Prosjektet COMICA er innovativt fordi det kombinerer humor og tegneserier i studier av kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademiske arbeidsmiljøer, sier prosjektleder Giovanna Bertella, professor ved UiT, til Kifinfo.

Nord universitets prosjekt «SAMSAM» er et samarbeid med UiT, NTNU og OsloMet, og skal styrke samiske perspektiver ved breddeuniversitetene.

– Heldigvis er interessen for kunnskap og kompetanse om samiske samfunnsforhold, rettigheter og perspektiver økende. Gjennom SAMSAM er målet å skape ordninger og føringer for det videre arbeidet på et nasjonalt nivå, sier prosjektleder Tove Mentsen Ness.

Også prosjekter ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) og Norges idrettshøgskole har fått støtte.

Australia tar nå grep for å bli med i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Statsminister Anthony Albanese kunngjorde nylig at landet vil inn i programmet fra og med 2027, skriver Times Higher Education.

Det er tidligere enn det som fram til nå har blitt kommunisert utad.

Beslutningen kommer parallelt med en ny handelsavtale og et sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Australia og EU. Den australske regjeringen mener at et medlemskap i Horisont Europa vil gi bedre avkastning på forskningsmidler gjennom samarbeid og tilgang til store internasjonale prosjekter.

De forskningsintensive universitetene i Group of Eight bidrar med opptil halvparten av innmeldingskostnaden. Ifølge direktør Vicki Thomson er prisen for å stå utenfor høyere enn å være med.

Også universitetsorganisasjonen Universities Australia støtter initiativet, og peker på økt innovasjon, produktivitet og konkurransekraft.

Kritikere advarer mot omfattende byråkrati og fragmentert finansiering, men regjeringen mener gevinsten er større, særlig gjennom økt internasjonalt samarbeid og innflytelse på neste rammeprogram etter 2027.

UiT Norges arktiske universitet åpner for å gi studiepoeng for utvalget militære lederutdanninger. Ifølge universitetet har de gjennomført en grundig faglig vurdering av grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret og konkludert med at deler av denne utdanningen kan godkjennes som studiepoeng på valgfrie emner på bachelornivå.

– Dette handler om å anerkjenne den kompetansen mange allerede har, og om å unngå dobbeltlæring. Militær befalsutdanning gir omfattende lederkompetanse, beslutningsevne og profesjonsforståelse som er fullt på høyde med kravene på bachelornivå, sier Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT, i en pressemelding.

Den nye ordningen omfatter er:

• Grunnleggende befalsutdanning (GBU)/Lagfører fellesutdanning (LFU)
• Videregående befalsutdanning 1 (VBU1)
• Videregående befalsutdanning 2 (VBU2)

UiT anbefaler at studenter med relevant militær utdanning kan få godkjent inntil 30 studiepoeng for GBU/LFU, og inntil 10 studiepoeng for henholdsvis VBU1 og VBU2, som valgfrie emner i bachelorgrader.

Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) roper varsko etter å ha mottatt en tsunami av innovasjonssøknader, skriver Science Business.

Søknadene regelrett flommet inn med 425 søknader til programmet for fysisk KI og 284 til programmet for hvordan man kan erstatte dyreforsøk i vitenskapelige eksperimenter.

De utlyste programmene gir finansiering på mellom 300.000 euro til 2,5 millioner euro til lagene som vinner frem med sine søknader.

— Er det på grunn av KI? Er det fordi medlemsstatene kutter i sine forsknings- og innovasjonsbudsjetter? Jeg vet ikke, sier EIC-president Michiel Scheffer til Science business, men legger til at KI er mye brukt og masseproduserer søknader.

På Linkedin har han tidligere skrevet: KI produserer middelmådige søknader. Likevel må disse vurderes. Dette utgjør en stor byrde for de som skal vurdere søknadene.

Nå vil EIC undersøke hvor stor andel av søknadene som faktisk skyldes KI.

EIC er en del av det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa.

Mannen i 20-årene er varetektsfengslet og siktet for befatning med 25 kilo kokain.

Det skriver Bergens Tidende.

Mannen er en av tre personer som ble pågrepet 3. desember i fjor etter en større narkotikaetterforskning i Vest politidistrikt.

– Det er en alvorlig sak, der et nettverk i Bergen inngår i et større nasjonalt nettverk, sier politiadvokat Jørgen Henriksen til BT.

Seks personer er siktet i saken. Politiet mener studenten har en hovedrolle i nettverket sammen med en mann i 30-årene, som er bosatt på Østlandet og har en lederstilling i byggebransjen. Sammen skal de to ha kjøpt narkotika for nesten ti millioner kroner.

Politiet knytter ikke saken til noe miljø på NHH, men mener etterforskningen viser at mannen skal ha hatt en ledende rolle i narkotikaomsetning i hele landet.

Ifølge BT skal de siktede ha betalt for leveransene av narkotikaen med blant annet kryptooverføringer.

Den siktede studenten har fengslingsmøte bedt om løslatelse. I retten viste han til at han var student på NHH og ville prioritere eksamen.

Professor ved Universitetet i Bergen, Charalampos Tzoulis, er tildelt Hjernerådets forskningspris 2026. Tzoulis, som også er overlege ved Nevroklinikken, Haukeland universitetssjukehus, får prisen for sin fremragende forskning på Parkinsons sykdom og relaterte hjernesykdommer.

Tzoulis arbeid har vært viktig for å heve kunnskapen om de biologiske mekanismene bak Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative hjernesykdommer.

— Belastningen fra hjernesykdommer er stor både for den som rammes, deres pårørende og ikke minst samfunnet. For at vi skal forebygge og behandle hjernesykdom mer effektivt, er vi helt avhengig av dedikerte forskere som Charalampos Tzoulis. Tzoulis har et imponerende engasjement og står bak fremragende forskning som virkelig utgjør en forskjell», sier Henrik Peersen, som er generalsekretær i Hjernerådet.

Tzoulis sier han er dypt takknemlig for anerkjennelsen.

— Nevrodegenerative sykdommer representerer en enorm belastning for enkeltmennesker og samfunnet, og behovet for nye løsninger er presserende, sier han.

Hjernerådet deler hvert år ut en pris til en forsker som i særlig grad bidrar til hjerneforskningen og til økt bevissthet om hjernesykdommer i Norge.

Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.

Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.

Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.

Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.

Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.

– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.

Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.

Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.

– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.

Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.

Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.

Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.

For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.

Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?

Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.

— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.

Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.

Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.

Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.

I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.

— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.

USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.

Det skriver Sit i en pressemelding.

Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.

— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.

Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.

Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.

I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.

— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.

— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.

Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.

Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.

Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.

— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.