NHH-student skal ha handlet hasj og kokain for nesten ti millioner

Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) roper varsko etter å ha mottatt en tsunami av innovasjonssøknader, skriver Science Business.

Søknadene regelrett flommet inn med 425 søknader til programmet for fysisk KI og 284 til programmet for hvordan man kan erstatte dyreforsøk i vitenskapelige eksperimenter.

De utlyste programmene gir finansiering på mellom 300.000 euro til 2,5 millioner euro til lagene som vinner frem med sine søknader.

— Er det på grunn av KI? Er det fordi medlemsstatene kutter i sine forsknings- og innovasjonsbudsjetter? Jeg vet ikke, sier EIC-president Michiel Scheffer til Science business, men legger til at KI er mye brukt og masseproduserer søknader.

På Linkedin har han tidligere skrevet: KI produserer middelmådige søknader. Likevel må disse vurderes. Dette utgjør en stor byrde for de som skal vurdere søknadene.

Nå vil EIC undersøke hvor stor andel av søknadene som faktisk skyldes KI.

EIC er en del av det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa.

Professor ved Universitetet i Bergen, Charalampos Tzoulis, er tildelt Hjernerådets forskningspris 2026. Tzoulis, som også er overlege ved Nevroklinikken, Haukeland universitetssjukehus, får prisen for sin fremragende forskning på Parkinsons sykdom og relaterte hjernesykdommer.

Tzoulis arbeid har vært viktig for å heve kunnskapen om de biologiske mekanismene bak Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative hjernesykdommer.

— Belastningen fra hjernesykdommer er stor både for den som rammes, deres pårørende og ikke minst samfunnet. For at vi skal forebygge og behandle hjernesykdom mer effektivt, er vi helt avhengig av dedikerte forskere som Charalampos Tzoulis. Tzoulis har et imponerende engasjement og står bak fremragende forskning som virkelig utgjør en forskjell», sier Henrik Peersen, som er generalsekretær i Hjernerådet.

Tzoulis sier han er dypt takknemlig for anerkjennelsen.

— Nevrodegenerative sykdommer representerer en enorm belastning for enkeltmennesker og samfunnet, og behovet for nye løsninger er presserende, sier han.

Hjernerådet deler hvert år ut en pris til en forsker som i særlig grad bidrar til hjerneforskningen og til økt bevissthet om hjernesykdommer i Norge.

Kari Nygaard blir leder for styringsgruppa i Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. Ifølge pressemeldingen er Nygaard godt kjent med Framsenteret.

Hun har tidligere jobbet i flere institutter, blant annet Havforskningsinstituttet og NIVA er hun var i 20 år. Senere har hun ledet NILU i 12 år. Nygaard leder nå sitt eget selskap og har bred erfaring med styreverv, både i instituttsektoren, Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter og innovasjonsselskapet på Kjeller.

Framsenteret består av 21 institusjoner som samarbeider om forskning som er viktig for forvaltningen av nordområdene. I 2026 er 20 forskningsprogrammer og prosjekter i arbeid, som involverer rundt 400 forskere og teknikere.

Ledelsen består av en styringsgruppe som utnevnes av Klima- og miljødepartementet.

Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.

– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.

Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.

Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.

– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.

Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.

Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.

Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.

For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.

Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?

Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.

— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.

Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.

Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.

Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.

I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.

— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.

USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.

Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.

Det skriver Sit i en pressemelding.

Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.

— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.

Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.

Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.

I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.

— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.

— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.

Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.

Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.

Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.

— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.

Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).

Det skriver ANSA i en pressemelding.

Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.

— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.

— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.

Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.

Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.

Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.

Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.

Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.

Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.

— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.

I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.

Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.

Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.

— Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.

Åremålet til administrerende direktør i Forskningsrådet er seks år og utløper i mars 2027. Stillingen lyses nå ut, og styret i Forskningsrådet har nedsatt et rekrutteringsutvalg som skal gjennomføre prosessen.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

— Vi lyser nå ut en av de mest sentrale lederstillingene innen forskning og innovasjon i Norge. Stillingen lyses ut fordi åremålet til nåværende administrerende direktør går ut. Jeg ser fram til prosessen, sier styreleder Gunnar Bovim.

I dag er det Mari Sundli Tveit som har stillingen. Hun er i sitt første åremål. I Forskningsrådet kan direktøren tilsettes i inntil to åremålsperioder.

Søknadsfristen er 23. april og rekrutteringsprosessen vil pågå fram til sommeren 2026, melder Forskningsrådet.

Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.

Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.

Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.

Dette er søkerne:

• Emil Øvretveit, student
• Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
• Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
• Søker unntatt offentlighet

Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.

Det skriver Times Higher Education.

I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.

Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.

NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.

Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.

Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:

Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.

— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.

— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.

De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.

Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.

– Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.

Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.

Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.

– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.

Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

– Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.