Ny forskningssjef i Sintef Digital

Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand på dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.

— Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.

Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.

Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.

— For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.

Finn Gunnar Nielsen er valgt til ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Nielsen er professor emeritus, og ble valgt inn på årsmøtet til NTVA i slutten av mars. Han har bakgrunn fra både akademia og industri, blant annet som direktør ved forskningssenteret for olje og energi i Norsk Hydro og som sjefforsker i Equinor. I 2018 vant han NTVA sin ærespris for arbeid med utviklingen av verdens første fullskala, flytende vindturbin.

– Skal vi løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi avhengige av et enda tettere samarbeid med industrien. NTVA skal være en pådriver for dette, samtidig som vi må jobbe aktivt for å sikre rekrutteringen til de teknologiske fagene, sier Nielsen i en pressemelding.

Han ønsker at akademiet skal prioritere å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv.

– Teknologi kjenner ingen landegrenser. Derfor vil det også være viktig å styrke samarbeidet med de øvrige nordiske akademiene, slik at vi sammen kan stå sterkere i den internasjonale kunnskapskonkurransen, sier Nielsen.

Stiftelsen Fritt Ord viderfører utlysning av stipender til masterprosjekter, som ble startet i 2024.

Stipendene er på 40.000 kroner og er ment for prosjekter som som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt, ifølge Fritt Ord.

Støtten kan gå til generell støtte i studentfasen eller til spesifikke utgifter. Prosjekter der det trengs støtte til relevante reiser, research og datainnsamling vil bli prioritert.

Søknadsfristen er 5. juni.

Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.

Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.

— Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.

Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.

Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.

20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.

Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.

Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.

– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.

Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.

NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.

— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.

60 prosent av studentene ved UiT Norges arktiske universitet er fra Nord-Norge, mens 62 prosent av alle studentene får jobb i Nord-Norge etter utdanningen.

Det viser en kandidatundersøkelse, der UiT har spurt alle som ble uteksaminert i årene 2023 og 2024 om hvordan det har gått etter endt utdanning.

– Der går vi i et lite pluss, og de to prosentene bidrar til litt vekst i kompetansen i arbeidsmarkedet i landsdelen, sier seniorrådgiver Ivar Lie ved UiT i en nyhetssak på uit.no.

Det er studenter nordfra som i størst grad tar arbeid i Nord-Norge. 33 prosent får seg jobb sørpå, og fem prosent i utlandet, ifølge undersøkelsen.

— 10 prosent av studentene er fra utlandet, og nærmere halvparten av disse tar arbeid i Nord-Norge. Disse bidrar med viktig kompetanse til landsdelen, sier Lie.

Svarprosenten er 48 prosent, noe Lie påpeker er bedre enn de fleste slike nettbaserte undersøkelser.

Mia Heimdal mottar Carnegies heltefonds gullmedalje for innsatsen hun gjorde da hennes kollega Ingrunn Bjørnsdottir ble angrepet med kniv av en student under et møte 24. august 2023.

Det melder Uniforum.

Medaljen deles ut 20. april, og til avisen sier Heimdal at hun synes det er fint det endelig skjer noe positivt i saken.

— Kanskje kan dette bli en slags avslutning.

Carniegie heltefond sitt formål er «å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre. I særlig grad er det viktig å fremheve de lokale og uselviske helter som gode eksempler for andre.» skriver fondet på egne sider.

Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.

– Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.

Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.

Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.

Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.

Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.

– Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.

Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.

Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.

Det melder Universitetsavisa.

Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.

Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.

Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.

— At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.

NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.

SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.

— Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.

VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.

– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.

Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.

– Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.

Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.

– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.

Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.

– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.

Det tekniske universitetet i Isfahan i Iran opplyste i helgen at det er truffet i et amerikansk-israelsk luftangrep for andre gang siden krigen brøt ut. Det melder NTB.

Iran har varslet gjengjeldelse etter at dette universitetet og Det teknisk-naturvitenskapelige i Teheran ble angrepet tidligere i uka.

Det iranske utenriksdepartement opplyste lørdag at titalls universiteter og forskningssentre er angrepet i løpet av krigen.

Israel har erkjent å ha angrepet universiteter i Iran og blant annet vist til at det ved flere av dem pågår forskning på kjernefysikk og våpen.

Som Khrono tidligere har skrevet, har flere universitet i Midtøsten gått over til digital undervisning som følge av krigen.

På et allmøte ved Høyskolen Kristiania torsdag ble det kjent hvilke faglige ledere som skal inn i den nye høgskoleledelsen.

Den nye faglige organiseringen med tre fakulteter ble bestemt tidligere i måneden: Fakultet for næring og organisasjon, Fakultet for teknologi og helse og Fakultet for kultur og samfunn. Fakultetsnavnene er tentative, opplyser høgskolen.

Ny prorektor blir professor Tor-Morten Grønli, dekan for Kultur og samfunn blir Kristin Arnesen, dekan for teknologi og helse blir Hans Christian Åsheim, mens dekan for næring og handel blir Casper Claudi Rasmussen.

Tidligere er det blitt informert om at Tine Widerøe blir ny konserndirektør for Divisjon for studentopplevelser, Aleksander Nikolic blir konserndirektør for Divisjon for strategi, økonomi og virksomhet, og Jyoti Sharma trer inn som konserndirektør for divisjon for marked og forretning.

– Prosessen med å finne konserndirektør for Divisjon for digitalisering og teknologi pågår fremdeles, men vi satser på å lande dette i løpet av april, sier administrerende direktør Solfrid Lind.

Lind overtar selv som rektor ved høgskolen i august, og vil da være både administrerende direktør og rektor.

Forskningsrådet blir med i det europeiske samarbeidet om den åpne avgiftsfrie publiseringsplattformen Open Research Europe (ORE).

Dermed får norske forskere tilgang til gratis åpen publisering, skriver regjeringen i en pressemelding.

— Gjennom denne plattformen blir det både gratis for alle å lese forskningsartikler og gratis for forskere å publisere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Open Research Europe ble etablert av Europakommisjonen i 2021 for å gi EU‑finansierte forskere en kostnadsfri åpen publiseringsplattform. Plattformen har vokst jevnt, med over 1200 publiserte artikler og mer enn 6300 forfattere fra over 3000 institusjoner verden over.

— Jeg er veldig glad for at vi nå er en del av dette europeiske samarbeidet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

I fjor søkte 27 prosjekter om støtte til tiltak for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering. Nå har Forskningsrådet fordelt 23 millioner kroner til 23 søkere. Det skriver Kifinfo i en pressemelding.

Ett av prosjektene som fikk gjennomslag er UiT Norges arktiske universitets «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena (COMICA)» – et initiativ som bruker humor for å skape nye samtaler mellom studenter og undervisere om mangfold og arbeidsmiljø.

– Prosjektet COMICA er innovativt fordi det kombinerer humor og tegneserier i studier av kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademiske arbeidsmiljøer, sier prosjektleder Giovanna Bertella, professor ved UiT, til Kifinfo.

Nord universitets prosjekt «SAMSAM» er et samarbeid med UiT, NTNU og OsloMet, og skal styrke samiske perspektiver ved breddeuniversitetene.

– Heldigvis er interessen for kunnskap og kompetanse om samiske samfunnsforhold, rettigheter og perspektiver økende. Gjennom SAMSAM er målet å skape ordninger og føringer for det videre arbeidet på et nasjonalt nivå, sier prosjektleder Tove Mentsen Ness.

Også prosjekter ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) og Norges idrettshøgskole har fått støtte.

Australia tar nå grep for å bli med i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Statsminister Anthony Albanese kunngjorde nylig at landet vil inn i programmet fra og med 2027, skriver Times Higher Education.

Det er tidligere enn det som fram til nå har blitt kommunisert utad.

Beslutningen kommer parallelt med en ny handelsavtale og et sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Australia og EU. Den australske regjeringen mener at et medlemskap i Horisont Europa vil gi bedre avkastning på forskningsmidler gjennom samarbeid og tilgang til store internasjonale prosjekter.

De forskningsintensive universitetene i Group of Eight bidrar med opptil halvparten av innmeldingskostnaden. Ifølge direktør Vicki Thomson er prisen for å stå utenfor høyere enn å være med.

Også universitetsorganisasjonen Universities Australia støtter initiativet, og peker på økt innovasjon, produktivitet og konkurransekraft.

Kritikere advarer mot omfattende byråkrati og fragmentert finansiering, men regjeringen mener gevinsten er større, særlig gjennom økt internasjonalt samarbeid og innflytelse på neste rammeprogram etter 2027.

UiT Norges arktiske universitet åpner for å gi studiepoeng for utvalget militære lederutdanninger. Ifølge universitetet har de gjennomført en grundig faglig vurdering av grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret og konkludert med at deler av denne utdanningen kan godkjennes som studiepoeng på valgfrie emner på bachelornivå.

– Dette handler om å anerkjenne den kompetansen mange allerede har, og om å unngå dobbeltlæring. Militær befalsutdanning gir omfattende lederkompetanse, beslutningsevne og profesjonsforståelse som er fullt på høyde med kravene på bachelornivå, sier Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT, i en pressemelding.

Den nye ordningen omfatter er:

• Grunnleggende befalsutdanning (GBU)/Lagfører fellesutdanning (LFU)
• Videregående befalsutdanning 1 (VBU1)
• Videregående befalsutdanning 2 (VBU2)

UiT anbefaler at studenter med relevant militær utdanning kan få godkjent inntil 30 studiepoeng for GBU/LFU, og inntil 10 studiepoeng for henholdsvis VBU1 og VBU2, som valgfrie emner i bachelorgrader.

Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) roper varsko etter å ha mottatt en tsunami av innovasjonssøknader, skriver Science Business.

Søknadene regelrett flommet inn med 425 søknader til programmet for fysisk KI og 284 til programmet for hvordan man kan erstatte dyreforsøk i vitenskapelige eksperimenter.

De utlyste programmene gir finansiering på mellom 300.000 euro til 2,5 millioner euro til lagene som vinner frem med sine søknader.

— Er det på grunn av KI? Er det fordi medlemsstatene kutter i sine forsknings- og innovasjonsbudsjetter? Jeg vet ikke, sier EIC-president Michiel Scheffer til Science business, men legger til at KI er mye brukt og masseproduserer søknader.

På Linkedin har han tidligere skrevet: KI produserer middelmådige søknader. Likevel må disse vurderes. Dette utgjør en stor byrde for de som skal vurdere søknadene.

Nå vil EIC undersøke hvor stor andel av søknadene som faktisk skyldes KI.

EIC er en del av det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa.