akademisk frihet

— Aktører ville stoppe munnen på meg

— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sier professor Hilde Henriksen Waage. Hun forteller om et mangeårig press fra blant andre Mona Juul.

Hilde Henriksen Waage på kontoret
— Belastende, sier professor Hilde Henriksen Waage om måten hun har blitt møtt på i flere tiår.
Hilde Kristin Strand
Hilde Kristin Strand Tekst:
Publisert

— Noen av det jeg har opplevd fra Thorbjørn Jagland og Mona Juul er så ille at jeg ikke vil fortelle om det. Men det var et sjokk å bli møtt på denne måten, sier professor Hilde Henriksen Waage.

De siste dagene har norske medier skrevet spaltemeter om Juul, hennes ektefelle Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland, og deres forhold til seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Juul og Rød-Larsen var helt sentrale i Osloprosessen på 1990-tallet. Nå forteller Hilde Henriksen Waage for første gang om at hun ble kalt inn på teppet hos Mona Juul, som den gang var statssekretær i Utenriksdepartementet. Bakgrunnen var at Waage, som var forsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), skulle lage to forskningsrapporter om Oslo-avtalen.

— Våren 2000 ble jeg innkalt til Mona Juul på hennes kontor. Der ble jeg fortalt av Mona Juul at av hensyn til Norges rolle i fredsprosessen i Midtøsten, fikk jeg ikke lov til å fortsette min evaluering, sa Waage til VG torsdag.

Hun sa også at hun høsten 1998 hadde blitt kontaktet av Juul, som lurte på hvorfor hun, på oppdrag for UD, skulle gå i gang med en historisk analyse av Norges rolle i Midtøsten før Oslo-forhandlingene startet i januar 1993 uten å snakke med henne og ektemannen på forhånd.

— Det var åpenbart at de ville ha kontroll på framstillingen av Osloprosessen, og ikke ville at prosessen skulle granskes, sier Waage til Khrono.

— Stemplet som rabiat

I et intervju med Khrono i desember 2024 fortalte Waage om konfliktene med Utenriksdepartementet (UD). Først i forbindelse med hovedfagsoppgaven hennes seint på 1980-tallet, deretter med de to rapportene vel ti år seinere. Den gang sa hun ingenting om at Juul hadde prøvd å stoppe henne.

— Hvorfor har du ikke sagt noe om dette før nå?

— Det finnes viktigere konflikter, som problemet med at dokumenter har forsvunnet, sier Waage, og viser til at en god del dokumenter knyttet til osloavtalen ikke finnes i tilgjengelige arkiver. Ni måneder, fra januar til september 1993, mangler helt i UDs arkiver, ifølge Waage.

— I dag snakker man mye om akademisk frihet. Tenkte du allerede på slutten av 1990-tallet at noen ville rokke ved din akademiske frihet?

— Ja, det var soleklart. Det har vært systematisk hele veien, og det har vært utrolig belastende. Jeg hadde stempel som rabiat forsker, helt fra konfliktene med UD i 1987, og jeg fikk beskjed om at UD ville saksøke meg. Da brøt Thorvald Stoltenberg, som var utenriksminister, inn.

Waage er tydelig på hva hun hele tiden har sett på som hennes jobb.

— Det var å være en dyktig forsker, ikke å levere politisk korrekte rapporter. Men det var aktører som prøvde å stoppe munnen på meg, og media har langt på veg spilt på lag med dem.

Berømmer Prio

I 2005 ble Waage ansatt som førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo (UiO), og fikk opprykk til professor to år senere. 

— Som å komme ut i frisk luft, sier hun.

Forskningen hennes om Osloprosessen har blitt publisert i prestisjetunge tidsskrift, og ble hennes internasjonale gjennombrudd.

— Hadde det vært enklere for deg dersom du hadde skrevet disse rapportene som UiO-professor?

— Prio stod last og brast ved min side, og komporimisset ikke på et komma. Det vil jeg til de grader berømme. For det er et dilemma for et institutt, som er avhengig av inntekter. Det er vanskeligere å angripe en historieprofessor ved Universitetet i Oslo og si at vedkommende ikke har noe å fare med, men jeg tror likevel personangrepene hadde vært like.

Har prøvd å fortelle i tjue år

Ambassadør Mona Juul og tidligere statsminister Thorbjørn Jagland er begge siktet for korrupsjon. Bakgrunnen er vennskapet deres med Jeffrey Epstein, og penger og tjenester Juul og hennes ektefelle Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland skal ha fått.

— Er du overrasket over det som nå kommer fram, når det gjelder kjennskap og vennskap?

— Det som er nytt, er at nettverket beskrives mer nå enn tidligere. Jeg har prøvd å snakke om det jeg har blitt utsatt for i tjue år, seinest i den vitenskapelige artikkelen Drømmekanalen i Historisk tidsskrift i 2024, sier Waage til Khrono.

I artikkelen beskriver hun det hun kalle en eventyrfortelling, og konkluderer blant annet med at «de populærvitenskapelige framstillingene av Norges rolle i fredsprosessen i Midtøsten har hatt — eller i det minste tjent — flere overordnede politiske mål».

Etter saken i VG har Waage fått mange henvendelser fra nåværende og tidligere kolleger, og fra andre forskere. De gir henne mye støtte og ros.

— Men mange sier at «endelig gidder man å bry seg om din versjon». Det er heldigvis ikke så mange forskere som opplever noe slik, det er de av oss som jobber med dagsaktuelle og politisk brennbare spørsmål som trår oppi det med begge beina.

Ikke svar

Waage sier at hun er klar over at hva som skjedde mellom henne og Juul, blir ord mot ord.

VG har snakket med Prios tidligere direktør Dan Smith. Han sier at han ikke var på møtet med Mona Juul, men at han husker at Wage fortalte om det.

— Hun sa at Mona Juul hadde sagt at det ikke ville bli gitt midler til den andre rapporten, sier han til VG.

Khrono har tatt kontakt med både Juul og Jaglands advokater, uten å få svar.

Til VG skriver Juul advokat Thomas Skjelbred at «min klient er nå først og fremst opptatt av å bidra med sin kunnskap ovenfor Økokrim som etterforsker saken, og sin arbeidsgiver i Utenriksdepartementet. Min klient står i en ekstremt krevende situasjon, både med etterforskningen og den voldsomme medieoppmerksomheten, og hennes fokus nå må være på det — og ikke forhold som ligger 30 år tilbake i tid».

prio akademisk frihet jeffrey epstein hilde henriksen waage nyheter utenriksdepartementet mona juul thorbjørn jagland
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • To drepne i skyteepisode på universitet i USA

    Njord V. Svendsen

    To personar mista livet og ein blei skadd i ein skyteepisode ved South Carolina State University i USA torsdag kveld.

    Hendinga skal ha funne stad i ein eit bygg med studentbustader på ein av campusane til universitetet, ifølgje ABC News. Ingen detaljar er kjende om eventuelle mistenkte for ugjerninga.

    Det har også tidlegare vore skyting på den same universitetscampusen. I Oktober 2025 mista ein person livet og ein annan vart skadd i ein skyteepisode.

    Der er om lag 2800 studentar ved universitetet.

  • Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk

    Njord V. Svendsen

    Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

    Totalt har sju personer søkt på stillingen.

    UiT har ansvar for kvensk.

    – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

    UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

    Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

    – Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

  • Vikingtids­­museet mangler 200 millioner

    Njord V. Svendsen

    Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

    Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen.

    Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

    Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

    Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

    Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

    — Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

  • Universitets­­museum satte rekord

    Njord V. Svendsen

    Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

    Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT.

    Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

    Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

    – Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

  • UiS-professor blir UiT-æresdoktor

    Njord V. Svendsen

    Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

    Professor Elaine Munthe, æresdoktor ved UiT
    Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge.

    Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

    – I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

    Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

    – Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

  • Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

    Joar Hystad

    Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

    På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

    Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

    Slik ser søkerlisten ut:

    • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
    • Thomas Horn, partner i Schjødt
    • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
    • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
    • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
    • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
    • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
    • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
    Anine Kierulf på sitt kontor i Domus bibliotheca. En kvinne med halvlangt brunt hår og briller ikledd mørk blå fløyelsdress og kremhvit silkebluse sitter i en fløyelslenestol med mønster. Ved siden av henne står en stige og en bokhylle.
    Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb.

  • Åpner forsknings­senter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

  • Foreslår mer penger til studenter som får barn

    Joar Hystad

    Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

    Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

    I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

    — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

    Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Studiebarometeret
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS