Over halvparten av  klimaforskerne har blitt hetset og trakassert

— Vi skal kunne uttale oss uten å bli trakassert, sier Sanna Wolk, leder for det svenske fagforbundet SULF.

En rapport som SULF nylig har lansert, viser at 39 prosent av forskere og undervisere ved svenske universiteter og høgskoler har vært utsatt for en eller annen form for trusler og trakassering. 

Og noen forskergrupper er ekstra utsatt: Nesten 60 prosent av forskere innen klima, kriminologi, migrasjon og kjønnsforskning har opplevd å bli trakassert etter å ha uttalt seg til media.

Rapporten, som er omtalt av blant annet svenske TV4, viser at kvinnelige forskere oftere opplever å bli trakassert og hetset.

Tilbake i 2022 gjennomførte NRK en undersøkelse blant 224 norske klimaforskere. Den gangen svarte 35 prosent at de hadde fått ubehagelige tilbakemeldinger etter å ha uttalt seg om klimaforskning.

Rapporten fra SULF konkluderer med nesten det dobbelte, og forteller også at trakasseringen av de nevnte forskergruppene har økt de siste årene.

— Det er et demokratiproblem, slår Sanna Wolk fast.

— Ekstremt viktig

Forsknings- og høyere utdanningsminister i Sverige, Lotta Edholm (Liberalerna), uttaler at funnene i rapporten er helt uakseptable.

— Det er viktig at det finnes støtte til de som blir utsatt. Utdanningsinstitusjonene må ta dette på største alvor, sier hun.

Den svenske regjeringen har allerede satt i gang en utredning som har som formål å styrke den akademiske friheten.

— Det er ekstremt viktig at forskningen er fri og at forskere ikke trues og trakasseres, sier Lotta Edholm.

Debatt ● Helene Muri

Høfligere tone kan få flere forskere til å delta i samfunnsdebatten

Har fortalt om hets

I 2024 sto klimaforsker Helene Muri ved NTNU fram og fortalte at hun hadde blitt utsatt for drapstrusler og kjønnsdiskriminering etter å ha presentert forskningsresultatene sine.

— Jeg får kommentarer på alt fra at jeg er ei dum, stygg kjerring som burde overlate forskningen til menn, til drapstrusler og detaljert oppskrift på hvordan jeg bør ta livet mitt. Det er mye som er veldig ekstremt, fortalte Muri i en debatt arrangert i samarbeid mellom  NTNU og Khrono.

Tidligere denne uken hadde Muri et leserinnlegg i Khrono der budskapet var at en høfligere tone kan få flere forskere til å delta i samfunnsdebatten.

Når Khrono spør henne om hva hun tenker om funnene i den svenske rapporten, svarer hun at hun ikke er overrasket.

Mange tenker seg ikke om

— Det er mer politikk i klimasaken nå enn det som var tilfelle før. Det blir fort ampert og folk hisser seg opp. Mange tenker seg nok ikke skikkelig om før de for eksempel skriver på sosiale medier, sier Muri.

Hun mener det er mange grep som kan tas for å bedre situasjonen og minske hetsen mot utsatte forskere.

— Det er sammensatt, men helt konkret så bør deteksjonen av hets og trakassering i sosiale medier bli bedre. Det må settes en ny standard for hva som er greit og ikke greit, sier Muri, og legger til at hun sjelden opplever at det virker å blokkere og rapportere stygge kommentarer på sosiale medier.

— Men en ting er de sosiale mediene. En annen ting er det som kommer på e-post. Sosiale medier kan jeg la være å gå inn på, men e-posten min må jeg sjekke. Det forventer arbeidsgiveren min, sier Muri.

klimaforsker

Utsatt for drapstrusler og kjønnsdiskriminering