KI har ikke erstattet universitetet — den har avslørt det

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tor W. Andreassen treffer en nerve når han skriver at vi forbereder studentene på en verden som ikke eksisterer. Kunstig intelligens har på kort tid endret tempoet i kunnskapsarbeid og utfordret etablerte former for undervisning og vurdering. 

Men når Andreassen leter etter årsaken, havner han for raskt i bygninger, forretningsmodeller og auditorier. Spørsmålet er ikke først og fremst hvordan universitetene er organisert. Spørsmålet er hva vi er til for.

La oss begynne nettopp der.

Debatt ● Tor W. Andreassen

Vi forbereder studentene på en verden som ikke eksisterer

Hvis kritikken er at universitetenes forretningsmodell er utdatert, må vi i det minste si det som det er: Den virker.

Jo flere studenter, jo mer penger i kassen. Digital undervisning og nettbaserte studier har økt tilgangen betraktelig. Nå kommer KI‑baserte, adaptive læringsformer som bidrar til at flere gjennomfører. Også det gir uttelling i finansieringssystemet.

Som forretningsmodell er dette alt annet enn havarert. Tvert imot.

Det virkelig interessante, og langt mer ubehagelige, spørsmålet er derfor ikke om modellen fungerer, men hvordan den forholder seg til universitetenes samfunnsoppdrag. Det er fullt ut mulig å ha et finansieringssystem som virker rent økonomisk, men uten at det i samme grad støtter opp under det oppdraget universitetene er satt til å ivareta.

Debatt ● Rolf Magnus Grung

Tre tiltak for en mer forsvarlig bruk av KI ved hjemme­eksamen

Mye av dagens KI‑debatt bærer preg av det man i dansk idedebatt har kalt epokepanikk: forestillingen om at vi står ved et absolutt brudd, der tidligere erfaring og institusjonell kunnskap plutselig er irrelevant. 

Det gir høy temperatur, men dårlig presisjon.

Kunstig intelligens «vet» mye, men utvikler ikke ny kunnskap på egen hånd. Den lever av eksisterende innsikt. Når kommersielle aktører nå betaler for tilgang til forskningslitteratur for å trene modellene sine, er det et tydelig signal: Det åpne internettet er brukt opp. Fremtidens teknologier er avhengige av forskningsbasert kunnskap.

Universitetene er derfor ikke bare utdanningsinstitusjoner. De er kunnskapsprodusenter, også for et samfunn preget av KI. Uten forskning stopper tilførselen. Det gjelder også for algoritmene.

Debatt ● Hanne Cecilie Geirbo og Sylvia Lysgård

Vi må lære å forstå teknologien «skriftspråk»

Kritisk tenkning er ikke noe universitetene plutselig har glemt. Det er, og har alltid vært, selve kjernen i forskningsbasert utdanning. 

Utfordringen er ikke mangel på ambisjon, men at våre måter å synliggjøre og vurdere denne tenkningen på ikke har holdt tritt.

Selvsagt må vi bruke mindre tid på ren gjenfortelling og mer på anvendelse, diskusjon og faglig friksjon. Men dette er ikke en pedagogisk revolusjon. Det er en justering av tyngdepunkt.

Utfordringen ligger ikke enten i hvordan vi underviser eller i hvordan vi vurderer, men i spennet mellom dem. Likevel er det i vurderingen problemet nå blir akutt, fordi det er der vi avgjør hva som faktisk teller som kunnskap.

Debatt ● Atle Guttormsen

Slutt å jakte på «KI-fusk» — begynn å forstå KI

Når en student kan levere en språklig plettfri og faglig korrekt tekst uten at vi med rimelig sikkerhet vet hvem som har skrevet den, svekkes vurderingens legitimitet. Å tolke dette som et moralsk problem, juks eller snarveier, er å forklare et strukturelt sammenbrudd med individuelle motiver.

Kritisk tenkning er mer enn å stille spørsmål. Den viser seg i hvordan man resonnerer, prioriterer, justerer kurs og forsvarer valg i møte med motargumenter. 

Mye av dette er vanskelig å lese ut av en ferdig besvarelse. Det er langt lettere å observere i prosess, dialog og faglig samtale.

Derfor kan løsningen på et høyteknologisk problem vise seg å være mindre futuristisk enn vi tror: mer vekt på vurdering av prosess, mer muntlighet, mer faglig samhandling. 

Ikke som nostalgisk tilbakeskuing, men som en presisering av hva vi faktisk ønsker å vurdere.

Debatt ● Karl Philip Lund

Vi trenger vurderingsformer der KI ikke kan gjøre jobben for deg

Da blir også rom, tid og tilstedeværelse relevante igjen. Ikke fordi bygningene er gamle, men fordi ensidig fokus på effektiv overføring har gjort dem fattigere enn de trenger å være.

Så til et siste poeng.

Studiebarometeret har nylig introdusert en indikator for studenters faktiske tilstedeværelse på campus. Kanskje peker dette mot et spenningsforhold mellom det finansieringssystemet måler, og det universitetene ønsker å fremme: læring som faktisk skjer i møtet mellom studenter, fagmiljø og campus.

Kunstig intelligens kan ta feil. Den hallusinerer, forenkler og bommer. Det gjør mennesker også. Forskjellen er at mennesker kan bli motsagt, justere kurs og bli klokere, i møte med andre.

Debatt ● 313 akademikere

Opprop: Kritisk front mot KI i offentlig sektor

Universitetets kjerneoppdrag er fortsatt å utvikle og vurdere slik dømmekraft. 

KI har ikke gjort dette overflødig. Men den har gjort det umulig å overse hvor sårbart vårt vurderingssystem faktisk er.

Det er ikke universitetet som er blitt irrelevant i møte med KI. Det er våre måter å gjenkjenne kunnskap på som er blitt avslørt.

Forfattererklæring: Jeg har brukt Copilot som assistent for å bearbeide språk og som sparringpartner. Innholdsmessige synspunkter, struktur og kildebruk er forfatterens eget.

Debatt ● Egil Kristensen

Mer KI, mer universitet