Debatt ● Karl Philip Lund

Vi trenger vurderingsformer der KI ikke kan gjøre jobben for deg

KI-detektorer er symptomet. Vurderingsformen er sykdommen.

Portrett av Karl Philip Lund
Hovedproblemet er at vi har bygd et vurderingssystem som gjør KI-detektorer nødvendige i utgangspunktet, skriver forfatteren.
Karl Philip Lund
Karl Philip Lund Høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og partner i INEVO Karl Philip Lund Karl Philip Lund
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mathilde Rebnord og medstudentene hennes ved NLA ble anklaget for KI-fusk basert på en rapport fra GPTZero. De fikk ikke se rapporten. De fikk ikke legge fram ChatGPT-loggen sin. De fikk ikke vise notatene fra skriveprosessen. Valget de ble stilt overfor var å godta beskyldningen — eller få opprettet en formell fuskesak.

Saken har fått nesten 70 000 visninger på LinkedIn. Det er ikke tilfeldig. Den treffer noe studenter over hele landet kjenner på: frykten for å bli feildømt av et verktøy ingen av partene egentlig forstår.

La meg være tydelig på én ting først: KI-detektorer fungerer ikke. 

Det er ikke min påstand alene. MIT Sloan konkluderer med det samme i sin veileder til undervisere: KI-detektorer har høye feilrater og fører til at studenter feilaktig anklages for juks. OpenAI — selskapet bak ChatGPT — la ned sin egen KI-detektor fordi den ikke var treffsikker nok. Hvis de som bygger teknologien ikke klarer å lage en fungerende detektor, gjør ikke GPTZero det heller.

Å bruke et slikt verktøy som grunnlag for en fuskeanklage — og samtidig nekte å vise rapporten — er ikke teknologibruk. Det er maktmisbruk.

Men jeg tror ikke hovedproblemet er den enkelte foreleser. Hovedproblemet er at vi har bygd et vurderingssystem som gjør KI-detektorer nødvendige i utgangspunktet.

Tradisjonell vurdering hviler på en antagelse: at teksten studenten leverer, reflekterer studentens kompetanse. Den antagelsen var rimelig i 2019. 

I 2026 er den brutt. En hjemmeeksamen kan i dag skrives på 20 minutter med en språkmodell. Ikke fordi studentene er late, men fordi verktøyet eksisterer og alle vet det.

Responsen fra sektoren har stort sett vært to varianter: enten kjører vi KI-detektorer mot studentene (som ikke virker), eller vi returnerer til håndskrevne skoleeksamener. Det siste er heller ingen løsning. 

MIT Sloan peker på at håndskrevne eksamener, muntlige presentasjoner og in-class writing rammer skjevt — særlig studenter som skriver sakte for hånd, har prestasjonsangst, eller ikke har undervisningsspråket som morsmål. Begge responsene er forsvarsposisjoner. Ingen av dem løser grunnproblemet.

Grunnproblemet er at vi fortsatt bare ser på produktet. Én tekst. Én dag. Én vurdering.

MIT Sloan anbefaler noe de kaller en «process statement» — en kort redegjørelse der studenten forklarer hvordan oppgaven ble løst, inkludert hvilke KI-verktøy som ble brukt, hvordan informasjon ble verifisert, og hvilke beslutninger studenten selv tok. Det er et godt første skritt. Jeg mener vi kan gå lenger.

Det vi trenger er vurderingsformer der KI ikke kan gjøre jobben for deg — fordi det som vurderes, er noe annet enn sluttproduktet. 

Hvem starter tidlig. Hvem tar initiativ uten instruksjoner. Hvem intererer på arbeidet sitt. Hvem stiller gode spørsmål i intervjuer med reelle bedrifter. Hvem løfter teamet når det står på. Hvem bruker KI til analyse og refleksjon — ikke bare til å generere tekst.

Disse signalene er observerbare. De lar seg strukturere. Og samlet over et helt semester gir de et langt rikere bilde av studentens kapasitet enn én eksamen på fire timer kan gjøre.

Jeg har jobbet med dette i tolv år ved Høyskolen Kristiania, og holder nå på å ferdigstille en artikkel som beskriver rammeverket systematisk: fem dimensjoner, tretten signaler, med et retrospektivt valideringsstudie under planlegging. 

Poenget her er ikke å presentere detaljene, men å peke på at alternativene finnes. De er ikke ferdig utviklet. De trenger utprøving, kritikk og empirisk testing. Men de finnes.

Så, tilbake til Mathilde.

Det Rebnord beskriver, er en student som hadde prosessen dokumentert — notater, utkast, logger — men som ikke fikk bruke noe av det. Fordi systemet var designet til å vurdere bare produktet, og da ble KI-detektoren den eneste «objektive» dommeren.

Hadde prosessen vært en del av vurderingen fra starten, hadde det ikke vært nødvendig med en detektor i det hele tatt. Studentens arbeid ville vært synlig hele veien.

Det er dit vi må. Ikke flere detektorer. Ikke flere håndskrevne eksamener. Men vurderingsformer som faktisk ser studenten — og som tåler at KI eksisterer, fordi de aldri var avhengige av å ignorere den.

Karakterer er ikke døde fordi KI drepte dem. De er døde fordi de aldri målte det viktigste.

Åpenhet: Dette innlegget er i sin helhet skrevet i samarbeid med Claude (Anthropic), basert på mine egne notater, tidligere tekster og tolv års undervisningspraksis. Argumentene, erfaringene og konklusjonene er mine.

vurderingsform meninger debatt vurdering karl philip lund kunstig intelligens høyskolen kristiania
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Flere lærerstudenter går rett ut i praksis

    Solveig Mikkelsen

    Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.

    Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.

    Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.

    — Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.

    For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.

    Elever i et klassrom sammen med en masterstudent.
    I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde

  • Nytt styre for unge forskere

    Hilde Kristin Strand

    Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.

    — Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind.

    Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.

    — Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.

    — Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.

  • Tusenvis protesterer mot konferanse i USA

    Matilde Erdal

    Mer enn 2000 ma­te­ma­ti­ke­re har sig­nert en un­der­skrifts­kam­pan­je som opp­ford­rer Den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­tikk­uni­o­nen (IMU) til å flyt­te sin fi­re­åri­ge kon­fe­ran­se uten­for USAs lan­de­gren­ser.

    Slik som pla­nen ser ut nå, skal kon­fe­ran­sen fin­ne sted i byen Phi­la­del­phia i juli.

    Un­der­skri­ver­ne trek­ker frem en rek­ke be­kym­rin­ger, in­klu­dert USAs på­gå­en­de krig mot Iran og ri­si­ko­en for at uten­lands­ke aka­de­mi­ke­re kan bli pro­fi­lert og ar­res­tert av ame­ri­kans­ke im­mi­gra­sjons- og toll­myn­dig­he­ter (ICE) hvis de rei­ser til kon­fe­ran­sen.

    Iføl­ge en ut­ta­lel­se fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den in­ter­na­sjo­na­le ma­te­ma­ti­ker­kon­gres­sen i 2026 fort­set­te som plan­lagt.

    En stor be­kym­ring for de engasjerte bak un­der­skrifts­kam­pan­jen er ri­si­ko­en for at del­ta­ker­ne blir tra­kas­sert el­ler ar­res­tert av ICE.

    — Man­ge aka­de­mi­ke­re har valgt å ikke rei­se til USA i lys av be­kym­rin­ger rundt hånd­he­ving av im­mi­gra­sjons­lov­giv­nin­gen, og noen ma­te­ma­ti­ke­re gjør det sam­me, sier Da­niel Flo­res, en dok­tor­grads­stu­dent i ma­te­ma­tikk ved Purdue University, til In­side Higher Ed.

    Flo­res har be­stemt seg for å boi­kot­te kon­fe­ran­sen hvis den ikke flyt­tes uten­for USA.

    Fle­re or­ga­ni­sa­sjo­ner har al­le­re­de an­non­sert pla­ner om å boi­kot­te ICM, in­klu­dert det ku­bans­ke ma­te­ma­tikk- og da­ta­be­hand­lings­sel­ska­pet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.

    ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois.

  • Slettet studielån for nesten en milliard

    Solveig Mikkelsen

    Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.

    I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.

    Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.

    Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.

    Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.

    Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.

    Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år.

  • Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder

    Matilde Erdal

    Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.

    Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.

    Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.

    Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby.

  • Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris

    Sveinung Engeland

    Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.

    — Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.

    Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.

    — Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.

    Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

    Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.

    Hilde Henriksen Waage på kontoret
    Hilde Henriksen Waage

  • Fast­renta på studie­lån går opp

    Sveinung Engeland

    Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.

    Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:

    • Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
    • 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
    • 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
    • 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)

    Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.

    De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.

    Fastrentene i Lånekassen går opp.

  • Moser frontar opprop mot bombing av universitet

    Njord V. Svendsen

    Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.

    På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.

    Forskerforum skreiv om saka først.

    21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.

    Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.

    May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran.
  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS