Debatt ● TOR ARNE MOXHEIM
Bruk av KI kostet de beste studentene toppkarakteren
Vi trodde studenter som brukte KI ville få bedre resultater. Overraskende gikk det motsatt vei for dem som vanligvis presterer best.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Denne våren fikk vi en uventet og tankevekkende påminnelse om at snarveier ikke lønner seg. På hjemmeeksamen i mikroøkonomi leverte mange av studentene svar basert på kunstig intelligens (KI). Det gikk galt for flere av dem.
En av eksamensoppgavene ba studentene tolke og utlede en etterspørselfunksjon. Mange studenter opplever dette som et krevende tema. Da vi undersøkte hva som hadde skjedd på eksamen, la vi spørsmålet inn i ulike språkmodeller. KI «løste» oppgavene på en måte som så korrekt ut ved første øyekast. KI hoppet imidlertid elegant over hele utledningen og ga en «oppskrift» basert på eksponentene i funksjonsuttrykket.
Raskt, enkelt og helt feil i denne konteksten.
Dette var en snarvei som verken forelesninger eller pensumlitteratur tillegger noen verdi, og som aldri ble nevnt gjennom semesteret. Et tosifret antall studenter leverte inn en variant av dette svaret fra KI, og mistet mange poeng på denne oppgaven.
Evalueringen skulle måle evnen til å utlede, resonnere og forklare. Da studentene lot KI gjøre jobben, framsto svaret som et tilfeldig tall – som trukket opp av en svart flosshatt eller hentet fra et eventyr.
Det som overrasket oss var ikke at KI ble brukt. Det var ventet. Overraskelsen var at KI-bruken faktisk fikk de beste studentene til å prestere dårligere. Vi hadde trodd at KI ville løfte resultatene. Og da særlig for sterke kandidater som vi antar har utviklet gode læringsstrategier for hvordan de utnytter KI som læringspartner. I dette tilfellet ble snarveien via KI til en snubletråd.
Overraskelsen var at KI-bruken faktisk fikk de beste studentene til å prestere dårligere.
Studentene har ikke blitt oppfordret til å la være å bruke kunstig intelligens. Vi tenker at KI er bra og bruker det også i undervisningen. Men vi har også informert studentene om at bruk av KI forutsetter at studentene har basiskunnskaper i emnet. Uten dette vil de slite med å vurdere om KI faktisk gir dem reell hjelp.
Denne erfaringen viser at både undervisning og eksamensformer må tilpasses en tid der KI er allestedsnærværende. UNESCO peker i rapporten Guidance for generative AI in education and research (2023, side 12) på at utdanningssystemer må vektlegge kritisk tenkning fremfor å gjengi ukritisk svar som KI gir. Norske undersøkelser fra HK-dir (21.2.2025) viser at mange studenter bruker KI aktivt i studiearbeidet, men at få vurderer kvaliteten på svarene kritisk.
Vi må ta høyde for at stadig flere av våre studenter adopterer KI. Studiebarometeret fra Nokut (nettside 10.2.2024) sier fire av fem studenter bruker KI og at nesten 70 prosent av studentene har ingen eller i liten grad tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Vi ved Universitetet i Innlandet bør og skal finne en måte å dele våre og tidligere studenters erfaringer med KI når vi underviser dette emnet for nye kull. Studentene trenger trening i å stille gode spørsmål, gjennomskue feil og bruke teknologien reflektert.
Resultatene beskrevet her antyder at det fortsatt er et mulighetsvindu for å utfordre studentenes bruk av KI. Men vinduet er i ferd med å lukkes idet språkmodellene bare blir bedre og bedre. Snart kan vi kanskje ikke lenger se forskjell på om et reflektert svar er fra et menneske eller en maskin.
Utfordringen framover er å få studentene til å stole mer på egen faglig dømmekraft. De må forstå at de ofte kan formulere bedre og mer presise svar enn KI. Deres styrke i dag er at de kan bruke teknologien som støtte i læringsprosessen. Men i eksamenssituasjonen må de fortsatt lene seg på sin egen forståelse. KI kan være en verdifull læringspartner, men bare hvis studentene slutter å bruke den som en snarvei. Ellers risikerer de igjen at KI koster dem toppkarakteren.
