Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kunstig intelligens
Eksperter frykter at KI gjør studentene dummere
Flere studier tyder på at bruk av kunstig intelligens (KI) svekker studentenes læring. — For meg blir det dumt å ikke bruke det, sier student Francesca Savalli.
Publisert
Sist oppdatert
Hun har alltid åpent et vindu med et KI-verktøy når hun jobber med studiene.
Da ChatGPT kom, begynte Francesca Savalli med å laste opp de utdelte forelesningsnotatene og be om det viktigste.
Da hun jobbet med bacheloroppgaven i offentlig administrasjon og ledelse, la hun inn mesteparten av pensumtekstene i KI-verktøyet NotebookLM.
Så var det bare å spørre hvis hun lurte på noe. Hvor i pensum står det om et bestemt tema?
Hun ber alltid om et KI-sammendrag av artiklene hun leser, selv om hun også leser dem i sin helhet på papir.
Hun har til og med fått KI til å lage en podkast av pensum, som hun hørte på mens hun var ute og gikk.
— Det har gjort livet mitt enklere. Jeg bruker mindre ting på småting, og kan bruke mer tid på andre ting, for eksempel andre fag jeg må øve meg mer i, sier studenten ved Universitetet i Oslo.
Men gjør all denne KI-bruken også noe med studentenes evne til å konsentrere seg, dykke ned i tunge tekster og lære?
Savalli selv tror ikke hun blir «dummere» av å bruke KI. Men flere er urolige for studentenes læring.
Seks av ti bekymret for læring
I en ny undersøkelse fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) svarte 58 prosent av studentene at de er bekymret for hvordan KI kan påvirke deres læring i framtiden.
Samtidig mente 48 prosent at KI kan svekke evnen til kritisk tenkning.
En student i undersøkelsen sier:
«Ja, det kan førte til at mange tar snarveier og ikke egentlig sitter igjen med nevneverdig læringsutbytte».
— Gjør KI noe med våre kognitive evner?
— Ja, det er jeg helt sikker på, sier professor i læring og digitalisering, Sten Ludvigsen, ved Universitetet i Oslo.
All læring bygger på kognitiv anstrengelse, altså at du må slite litt og tenke selv. Men med KI kan du slippe å gjøre det tunge mentale arbeidet.
— Den kognitive anstrengelsen må være gjennomgående i alle ledd av en læringsprosess, den kan risikere å bli borte. Og det er den store faren, vil mange av oss si. At vi på skolen og i høyere utdanning ikke lager undervisningsopplegg som tvinger fram denne lille kognitive anstrengelsen, sier Ludvigsen.
— Slutter nesten å tenke selv
I HVL-undersøkelsen opplevde studentene også at KI var svært nyttig.
To av tre mente KI gjør dem mer effektive. De sa de fikk økt forståelse for faget de studerte.
Men mange fortalte også at de tok snarveier. De var i tvil om de egentlig hadde forstått og lært, og om det satt.
«Jeg er redd for at jeg kanskje ikke må tenke like mye og gjør meg selv en bjørnetjeneste», skrev én.
En annen skrev at «en slutter nesten å tenke selv», da KI tenker for deg.
Førsteamanuensis Kristine Ludvigsen, en av forskerne bak undersøkelsen, sier:
— Det er utrolig interessant og viktig at de stiller de spørsmålene. Det betyr jo at de bryr seg om læringsprosessen og tenkningen sin, og hva denne teknologien gjør med oss. Det er et paradoks at de føler at de lærer mye mer, mer tilpasset og mer i bredden og dybden. Samtidig som de blir usikre på om de kommer til å huske dette og hva de egentlig har lært.
Undersøkelsen er del av et stort forskningsprosjekt om studenter og KI. Les mer om funnene i undersøkelsen i forskernes kronikk i Khrono.
Studie: Lavere hjerneaktivitet med ChatGPT
En studie fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) har fått mye oppmerksomhet.
Forskerne undersøkte hvordan ChatGPT-bruk påvirket hjernens aktivitet og læring når studentene skrev essays. De delte 54 deltakere i tre grupper: én som brukte ChatGPT som eneste informasjonskilde, én som bare brukte Google, og én som skrev uten hjelpemidler. Hjerneaktiviteten ble målt med EEG, og tekstene ble analysert og vurdert av sensorer.
Noen funn:
- Studentene som brukte ChatGPT, viste betydelig lavere aktivitet i hjerneområder knyttet til kreativitet, oppmerksomhet og minne.
- ChatGPT-studentene hadde også mye større problemer med å huske og sitere korrekt fra teksten de nettopp hadde skrevet, enn de som ikke gjorde det.
- ChatGPT-brukernes tekster ble svært like og omtalt av sensorene som «sjelløse».
Studien introduserer begrepet «metakognitiv latskap». I stedet for å anstrenge seg for å forstå og huske viktig kunnskap selv, overlates en betydelig del av jobben til KI-verktøyet. Dette gjør det vanskeligere for studentene å lære på egen hånd og få en dyp forståelse av det de jobber med.
Mot slutten av eksperimentet ble noen studenter fratatt tilgangen til ChatGPT og måtte klare seg uten hjelpemidler. Disse viste fortsatt tegn til lavere aktivitet i visse hjernenettverk. De hadde også en tendens til å gjenbruke typisk «ChatGPT-språk».
Det kan tyde på at hjernen fortsetter i et spor med lavere egeninnsats, selv etter at verktøyet er borte.
Studien er ikke fagfellevurdert ennå.
Sammenligner med løping
— Gjør KI oss dummere?
— Den kan gjøre oss dummere. Og de store konsekvensene vil ikke bli synlig på kort sikt, men på lengre sikt vil problemene bli mer og mer synlige, sier professor Sten Ludvigsen.
— Hvordan da?
— De som har en tilbøyelighet til å utsette oppgaver, kan kanskje få en forsterking av et dysfunksjonelt mønster. Det krever jo mye å lære, sier han.
Han forteller at han løp en halvtime på tredemølla denne morgenen. Det var fristende å gi seg etter 20 minutter, da ubehaget kom.
— Men jeg vet jeg må ta de ti siste minuttene også. Selv om dette ikke er helt det samme som kognitiv anstrengelse, har det en del likhetstrekk.
Han sier at teknologien kan automatisere selve læringsprosessen, og mener dette er et stort samfunnsproblem vi må ta på alvor. Ifølge Ludvigsen gjelder utfordringen ikke bare i skolen og høyere utdanning, men også i arbeidslivet, der vi mangler gode strategier for læring og kompetanseutvikling.
— Du lærer det ikke selv
Student Francesca Savalli tror ikke at KI svekker læringen hennes. Hun sitter fortsatt og leser utskrifter av artikler, og noterer på arkene. Man blir fortsatt testet på skriftlig eksamen, minner hun om.
— Før hadde man ikke internett, og man måtte bruke bøker til alt. Nå kan man google det. Det betyr ikke at man blir dummere. Man bruker ny teknologi og gjør livet sitt enklere, sier hun, der hun sitter på mesaninen i Georg Sverdups hus på Blindern, med utsikt over bibliotekets foajé.
Noen steinkast lenger opp på Blindern, på en leseplass på SV-fakultetet, er student Martinas Bartulis ikke like positiv.
— Før måtte du sitte og lese artikler, google og se på videoer. Du lærer noe når du leter. Nå kan du spørre «Chat», og få svar på under ett minutt. Men du lærer det ikke selv, men bare får svaret og går videre, sier studenten i biovitenskap.
Han forteller om da han tok en snarvei ved å få ChatGPT til å lage et sammendrag av en artikkel de skulle diskutere i klassen.
— De snakket om ting jeg ikke engang visste at stod i artikkelen. Jeg følte meg ute av samtalen, og skjønte ikke hva de snakket om.
—Kan bli bekymret
— Vi vet jo en del om hvordan man lærer. Og det gjør at man kan bli bekymret for hvordan KI kan gripe inn i læringsprosessen, sier fysikkprofessor Anders Malthe-Sørenssen.
Han leder et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på KIs konsekvenser for høyere utdanning.
Hvordan man lærer med KI blir en sentral del av utredningen, bekrefter han.
— Hvorfor kan man bli bekymret?
— Fordi man vet at for læring er det å gjenta ting og tvinge seg selv til å huske — den mentale anstrengelsen er en veldig sentral del av læringsprosessen. Det er slitsomt for oss alle. Og det kan være fristende å ta en snarvei hvor du ikke trenger å gjøre så stor anstrengelse, for eksempel ved å bruke et KI-verktøy, sier han.
Å unngå å ta snarveier krever selvregulering.
— Og selvregulering vet vi jo av erfaring at mennesker ikke er supergode på, sier han.
For går man ikke glipp av noe når hvis man dropper å lese tunge forskningsartikler, men bare mater dem inn i ChatGPT for å få et sammendrag?
— Man kan frykte det. Noen ganger kan det være nyttig å bare få dette oversiktsbildet. Men det som kan bekymre er at det er viktig å bygge opp mange knagger for senere læring og resonnering. Så du kan gå glipp av det. Og så er det jo det å følge og føre et lengre resonnement. Det krever øvelse i å lese tekster som har et lengre resonnement og å gjennomføre et resonnement, sier Malthe-Sørenssen
Men han påpeker at KI også kan være et nyttig læringsverktøy — til å lage oppsummeringer, treningsoppgaver og alternative forklaringer — så lenge studentene bruker det bevisst og ikke bare griper etter ferdige svar.
Brukte KI mest til avanserte tenkeoppgaver
En studie fra Anthropic, selskapet bak taleroboten Claude, viser imidlertid hva slags oppgaver studenter faktisk brukte KI-verktøyet til.
Det analyserte nesten 600.000 Claude-samtaler og fant at det særlig var avanserte tenkeoppgaver studentene delegerte videre. Altså ikke enkle oppgaver som oversettelser og sammendrag, som man kanskje skulle tro.
«Det er legitime bekymringer for at KI-systemer kan bli en «krykke» for studentene, og dermed hemmer utviklingen av de grunnleggende ferdighetene som legger grunnlaget for tenkning på et høyere nivå», står i rapporten.
En annen studie, som Khrono tidligere har omtalt, tyder på at KI hjelper studentene å få bedre karakterer tidlig i studiet. Samtidig mister studentene noe av den grunnleggende treningen som trengs for å lykkes på høyere nivå.
— Blir man dummere av KI?
— Jeg tror det korte svaret er at ved naiv bruk kan man fort bli litt dummere av KI. Ikke minst kan vi som samfunn bli litt dummere av KI, hvis vi ikke bruker det kritisk, sier Malthe-Sørenssen.
Merker en tydelig endring hos studentene
Psykolog og førstelektor Lars Dehli ved Høyskolen Kristiania har merket en tydelig endring hos studentene sine.
Studentene hans tar en eksamen der de først holder en forberedt presentasjon, før de blir muntlig utspurt av sensor.
Før var det veldig samsvar mellom nivået på studentenes presentasjon og den muntlige høringen, forteller han.
— Men siden ChatGPT og KI ble allment, ser man en veldig dissonans. Kanskje de har en presentasjon på høyt nivå, med innfløkt bruk av fagbegreper. Men så faller de helt igjennom i høringen. De kan ikke fagstoffet og svarer ikke på spørsmål fra egen presentasjon. Hva er det som foregår her? spør Dehli.
Han tror ikke KI svekker konsentrasjonen, men peker på risikoen for at evnen til kritisk tenkning, prosessering og refleksjon blir borte hvis man lener seg for mye på KI.
— I gamle dager, da jeg var student, satt jeg på kafé og leste, streket under, kommenterte i margen, hadde kollokvium og prosesserte meg fram til ting: «Aha, nå skjønner jeg hva Pavlovs hundeeksperiment er!». Hvis du ikke prosesserer ting, mister du evnen til det også.
— Redd for at jeg vil slutte å lære
I HF-kantina på Blindern treffer vi to studenter som rett og slett avstår fra å bruke KI i studiene.
— Det er et verktøy som kan gjøre ting mye enklere. Men jeg er litt redd for at det skal bli en «quick fix» og at jeg går glipp av mye, sier litteraturstudent Tiril Løkken.
Hun forteller om studentvenner som har brukt mye KI.
— Så kommer de opp til eksamen og må lese hele pensum på nytt, fordi de ikke har fått inn alt.
Medstudent Alva Orvedal istemmer:
— Jeg er redd for at hvis jeg blir for vant til å bruke det, kommer jeg til å slutte å lære selv.