Debatt ● Seks forskere / HVL, UiT og UiB
«Kunnskapens sukker» og nye tankemønstre
Vi har undersøkt studenters refleksjoner om hvordan bruk av KI påvirker deres tenkning og læring.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ved Høgskulen på Vestlandet har 1543 studenter svart på spørsmål om hvordan bruk av generativ kunstig intelligens (KI) endrer måten de tenker og lærer på. Svarene er både inspirerende og tankevekkende.
«Jeg tester ut det jeg tenker, og (...) utvider mine tanker», «Min erfaring er at det (...) utvider horisonten min», «Jeg blir utfordret til å komme ut av fastlåst tankesett og se ting fra andre perspektiv», «Ja, den kan ofte hjelpe til å tenke utenfor boksen ved at den setter i gang tankemønstre jeg kan fullføre», «ChatGPT forklarer på en måte som gir kreativitet, åpner opp et tankesett».
Når studenter skriver om hvordan KI endrer måten de tenker og lærer på, er det ofte koblet til å få nye perspektiv. Studentene skriver om kreativitet og hvordan ideer, tanker, ordforråd, perspektiv, refleksjoner og horisonten utvides.
I tillegg legger studenter vekt på at de lærer bedre og går mer i dybden ved at de tester ut argumenter og ber om tilbakemelding på egen forståelse og i skriving.
Som undervisere i høyere utdanning er slike erfaringer noe vi drømmer om at studentene skal oppleve når vi er sammen med dem. Se bare for deg en evaluering hvor studentene skriver dette om din undervisning!
Fra det omfattende materialet i undersøkelsen får vi studentenes refleksjoner om mange ulike tema. Et eksempel er hvordan KI blir brukt på nye måter i studentenes samarbeidsoppgaver. Blant annet bruker studenter generativ KI som hjelp i gruppearbeid, både for å gi retning og faglig veiledning, fordele oppgaver, avklare uenigheter, lage synteser av ulike bidrag, og til å støtte diskusjon i gruppa:
«Om vi diskuterer temaer har jeg brukt ChatGPT for å gå mer i dybden, og få innspill på ulike synsvinkler», «Har man vanskelig for å diskutere et tema eller f.eks. en tekst kan ChatGPT hjelpe en gruppe i gang med tankeprosessen ved å gi spørsmål man kan spørre selv eller andre» og «Vi bruker ChatGPT i gruppeoppgaver hvor diskusjonen står fast og vi trenger litt ideer å samle tankene rundt».
KI får rollen som læringspartner, bonuslærer, veileder, sparringpartner, kritisk venn og prosjektleder. Studenter trekker også frem hvordan de bruker KI til å forstå fagstoff på en tilpasset måte:
«Og så hjelper den veldig med at jeg kan stille alle de dumme spørsmålene mine» og «hjelpe med å fordøye og forstå vanskelig fagstoff i forelesninger».
De dumme spørsmålene er imidlertid viktige, og det er spørsmål vi ofte deler.
For det første er de ikke dumme, men en viktig del av den sosiale samhandlingen og dialogen som er grunnleggende for all læring. For det andre bidrar studentens spørsmål også til verdifull tilbakemelding på undervisningen ved universitet og høyskoler. Vi må snakke om hvordan vi kan bruke KI på en måte som styrker den faglige dialogen, ikke lukker den ned, eller gjør at vi bygger ned faglige fellesskap:
«Jeg blir mindre avhengig av å møte på skolen for å spørre studentassistenter, medstudenter eller foreleser hvis jeg lurer på noe» og «det hjelper for de som har angst for å snakke med lærere og trenger veiledning».
Vi må snakke om hvordan vi kan bruke KI på en måte som styrker den faglige dialogen, ikke lukker den ned, eller gjør at vi bygger ned faglige fellesskap.
66 prosent av studenter opplever at bruk av generativ KI i studiene gjør dem mer effektive. De opplever økt forståelse for faget de studerer, samt at veiledning og forklaringer er tilpasset eget kunnskapsnivå. Likevel er det mange som skriver om snarveier og en tvil om de egentlig har forstått, lært og sitter igjen med vedvarende kunnskap.
Studentene som har svart på undersøkelsen er både åpne, og kritiske. 58 prosent av studentene bekymrer seg for hvordan bruk av KI i studiene kan påvirke læring i fremtiden og 48 prosent mener at bruk av KI kan svekke evnen til kritisk tenkning.
Studentene kommer med interessante og kritiske refleksjoner som er verdt å snakke høyt om:
«Gjer at eg lærer det raskare, men kan vere at eg ikkje hugsar det så godt», «Kan muligens gi en falsk følelse av sikkerhet», «Ja, det kan førte til at mange tar snarveier og ikke egentlig sitter igjen med nevneverdig læringsutbytte», «Ja, KI kan ta bort de unødvendige delene av læringsprosessen» eller «gjør at man kan hoppe over mange hindringer i læringen».
Alle som har prøvd å lære seg noe nytt vet at det kan være et slit. Å lære kan være stillstand, omveier, blindveier, tvil, strev, motstand og ubehag. Å lære noe kan også være interessant, en opplevelse av flyt, av glede, oppdagelse, mening, og en tilhørighet til et fagfelt.
Vi tror ikke at snarveier til forståelse finnes, vi tror heller at det finnes en del omveier. Men om KI er en slags snarvei, er det ikke da rimelig at studenter prøver å unngå noen av omveiene?
At bruk av generativ KI i læringsarbeid har en pris er noe mange av studentene er opptatt av. Sitatene under er eksempler:
«Ja, føler jeg bruker mindre tid på å tenke selv fordi det er så lett å spørre ChatGPT om hjelp, jeg sitter mer fast i tankene mine om jeg ikke hadde hatt ChatGPT», «Jeg er redd for at jeg kanskje ikke må tenke like mye og gjør meg selv en bjørnetjeneste», «Jeg er veldig redd for å bli avhengig av KI, og at jeg mister min egen og medstudenters evne til å tenke kreativt», «Evnen til å tenke selv, grave etter info og gjøre egne vurderinger holder på å visne bort» og «Vil si at en slutter nesten å tenke selv da KI gjør det for deg»
At bruk av generativ KI i læringsarbeid har en pris er noe mange av studentene er opptatt av.
Det er interessant at studentene skriver om å lære bedre, mer tilpasset, bredere og mer i dybden, samtidig som de trekker frem risikoen for ikke å ivareta evnen til å tenke selv og for å ikke huske det de har lært i etterkant. Hvordan kan det ha seg at KI både utvider tanker og horisont, og samtidig gjør at studenter er redd for at de tenker mindre? Hvordan kan dette henge sammen? Et sitat fra en av studentene sammenligner KI med sukker:
«Jeg anerkjenner at ChatGPT på en måte er kunnskapens sukker. Umiddelbar respons, men kanskje ikke noe som setter seg, med mindre man jobber for det».
59 prosent av studentene brukte KI daglig eller ukentlig. 25 prosent av studentene hadde opplevd at KI ble brukt som en aktiv del av undervisning, og 23 prosent av studentene oppga at de hadde fått veiledning om bruk av KI i læringsarbeid.
Av tallene kan vi trekke slutningen om at mye av bruken av generativ KI i læringsarbeid skjer individuelt og uten veiledning.
I studentenes refleksjoner skinner grunnleggende spørsmål gjennom: Hvordan lærer man? Hva er sammenhengen mellom skriving og tenkning? Hva styrker eller svekker evne til å tenke kritisk og gjøre egne vurderinger? Hva er kunnskap? Hva er gode måter å lære på, alene, sammen, og med teknologi? Hva vil vi med utdanning?
Spørsmålene er tidløse, de er viktige, de aktualiseres med bruk av KI i læringsarbeid, og studentene strever med å finne ut av dem alene. Generativ KI rommer en rekke ulike teknologier, som brukes i ulike faglige kontekster, for ulike formål og med ulike intensjoner.
KI har fått oss alle, ansatte og studenter, til å stille grunnleggende spørsmål om både kunnskap og læring, men også om hva denne teknologien gjør med de ulike disiplinene og profesjonene.
Vi foreslår at vi alle, uavhengig av hvilke teknologier vi bruker, tavle, kritt, blyant, eller KI-chatbots, utforsker de grunnleggende spørsmålene sammen. Ikke fordi de er listet opp som et kompetansemål, men fordi universitetet er en møteplass og et sted for nysgjerrighet, undring og utforsking — et faglig fellesskap.
Innlegget er skrevet av:
Kristine Ludvigsen, førsteamanuensis, universitetspedagogikk, Høgskulen på Vestlandet / UiT, Norges arktiske universitet
Cecilie Hansen, stipendiat, pedagogikk, Universitetet i Bergen
Camilla Bjelland, førsteamanuensis, universitetspedagogikk, Høgskulen på Vestlandet
Odin Schei, stipendiat, universitetspedagogikk, Høgskulen på Vestlandet
Marko Lukic, PhD, digital partner, Helped, UiT, Norges arktiske universitet
Anja Møgelvang, førsteamanuensis, universitetspedagogikk, Høgskulen på Vestlandet