Flere institusjoner: — Bruker ikke tilsynssensor slik OsloMet har gjort Flere institusjoner forteller at de aldri bruker tilsynssensor slik OsloMet har gjort ved en omdiskutert anatomieksamen. Rektor ved OsloMet sier også det er uvanlig, og at saken er uheldig.
Konstruktiv kvalitetsdebatt. Svar til Eide og Storstad Vi tror på konkrete og konstruktive forslag til kvalitetsforbedringer i sektoren, for eksempel ved å rette oppmerksomheten mot karakterer, arbeide utviklingsorientert og styrke fulltidsstudenten.
Studenter nå til dags — verre enn før? Påstander om problemene med dagens studenter er like utbredte som påstander om problemene med dagens ungdom alltid har vært. Men hva er egentlig sannheten om dagens studenter, og hva er myter uten empirisk dekning?
Den store akademiske svekkelsen som har hjemsøkt vårt land Er vi vitne til en akademisk svekkelse, med redusert kvalitet, i det norske skole- og utdanningssystemet? Vi er blant dem som har tatt til orde for at så er tilfelle. Når vår bekymring ikke tas på alvor, men møtes med bagatellisering og avvisning selv fra ledelseshold, gir det grunn til ytterligere bekymring.
Når karakteren blir avgjørende for den akademiske veien videre Er karakterer alene en god indikator på om man blir en god ph.d.-student? Når vi vet at fullføring av et doktorgradsløp krever ulike former for kompetanse, bør vi tenke nytt om egnethet til en forskerkarriere.
Fortellingen om forfall hviler på nostalgi og en svunnen tid Påstanden om at det vandrer tusenvis av studenter rundt på norske universiteter som egentlig ikke har lyst på å være der, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i.
Her får flest A: — Motivasjon og læring henger sammen For 20 år siden fikk 10,8 prosent av de norske studentene A. I dag oppnår 14,6 prosent samme karakter. Flest A-er blir delt ut ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Hvordan få A på masteroppgaven? Kanskje vi har et karakter-inflasjonsproblem som kan løses med frikobling av veilederen?
Nei til å tenke nytt. Svar til Folkestad og Ryssevik Folkestad og Ryssevik er engstelige for å forandre norsk utdanning, skriver Per-Odd Eggen i sitt svar. — Jeg mener utviklingen av utdanning på alle nivåer går alt for sakte og ønsker grunnleggende endringer velkommen.
Ny opptaksordning må ikke få spenne beina under Fullføringsreformen To stortingsmeldinger står i motsetning til hverandre. Dette bør ordnes opp i før ny opptaksordning trer i kraft, mener Per-Odd Eggen, som også ser lys i tunnelen.
Regjeringens avvisning av opptaksprøver er skuffende Det overrasker meg at regjeringen avviser muligheten for opptaksprøver ved universitetene, en avgjørelse som presenteres uten annet logisk grunnlag enn å ville unngå en opptaksprøveindustri som i Sverige.
Slik vil regjeringen endre opptakssystemet: — Høres grusomt ut Regjeringen vil fjerne nesten alle tilleggspoengene man kan få ved opptak til høyere utdanning. Det betyr at karakterene fra videregående skole blir mye viktigere.
Det er blind klagesensur som er problemet Klagesystemet er ressurs- og tidkrevende, men å belaste deler av denne kostnaden studentenes oftest nokså magre budsjetter, er likevel feil. Problemet ligger et annet sted.
NSO: Nei til klagegebyr, ja til flere klagemuligheter Studenters rettssikkerhet og reelle mulighet til å klage må styrkes. Et gebyr vil gjøre det motsatte, mens en ny ordning for å klage på karakter vil være et løft fra dagens ordning.
Korttenkt om klager Jeg skal ikke si at dagens system for å klage på eksamenskarakteren er perfekt, men løsningen er ikke å innføre en korttenkt avgift der vi risikerer at klageinstituttet forbeholdes de studentene som har penger til overs.
Varsler opprydning til våren: -— Kan ikke bruke årevis på å ta opp fag Blir det slutt på at studenter kan forbedre karakterer fra videregående og forsvinner tilleggspoengene? Til våren kommer svaret.
Går fra 6 på videregående til D på jussutdanningen Kommende jusstudenter tror de vil prestere mye bedre enn hva de faktisk gjør, viser ny studie. — De første årene som jusstudent kan være en sjokkartet opplevelse, sier professor.
Får ikkje vitnemål etter fire års studiar. Sensurstreik rammar 145 britiske universitet Tusenvis av studentar må sjå langt etter karakterar, gradar og vitnemål denne sommaren. Norske Philip Vogsted er ein av dei.
Fikk tre ulike karakterer på samme eksamen 230 studenter klaget seg to karakterer eller mer opp på eksamener ved Universitetet i Oslo i fjor. Student Linn Eielsen mener det bør undersøkes nærmere hvorfor det er slik.
To av tre jusstudenter ønsker flere vurderingsformer enn skoleeksamen Juridisk studentutvalg ønsker mer debatt rundt eksamensformene, og vil arrangere debatter utover høsten med fagansvarlige og studenter.
Antall privatister øker – Henrik Asheim er bekymret Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) mener at privatistordningen presser poenggrensene til universitetsstudier kunstig høyt.
Trenger man over seks i snitt for å bli lege? Overhodet ikke! Det haster med å forbedre opptaksprosessen. I verste fall kan vi risikere at ungdommer mister troen på at de kan bli lege i Norge.
90 prosent av studentene fikk toppkarakter Av 183 studenter var det 160 som fikk karakteren A. NTNU skal nå granske saken.
Problemet med karakterene - hvorfor én eller to sensorer er feil spørsmål Flertallet av studentene jeg har jobbet med de siste årene har formulert et sterkt ønske om å ha en annen type utdanning, der de kan fokusere på læring og forståelse, i stedet for hele tiden stresse over karakterer og vurderinger.
Riktig karakter med dobbel sensur? Ved å ta i bruk, og kombinere, ulike vurderingsformer, slik som prosjektarbeider og prøver, får studenten en mer helhetlig vurdering og – etter vår mening – en riktigere karakter.
Eksamen og antall sensorer er også et spørsmål om vurderingskompetanse og definisjonsmakt Utvikling av vurderingskompetanse er en forutsetning for å beholde definisjonsmakten, skriver prorektor Astrid Birgitte Eggen.
Forsker vil stryke eksamenskarakterer fra vitnemålene Eksamenskarakterene for kullene fra videregående skole i 2019 og 2020 bør strykes fra vitnemålene, mener Nifu-forsker, som ellers frykter for tilliten til opptakssystemet.
Å klage på en karakter, handler ikke om manglende respekt Særlig om en har en forventning til at en begrunnelse skal kunne være informativ og fremme læring. Karakteren E eller B formidler i realiteten svært lite, skriver innleggsforfatteren.
Det sier seg selv at systemet for karakterbegrunnelsr ikke er bærekraftig – ressursbruken er faktisk hinsides Enhver fornuftig virksomhet ville stoppet et slikt ressurssluk umiddelbart.
Nå må kvinneyrkenes lønnskrav tas på alvor Det kan være verdt å minne at søkningen til tre av velferdsstatens viktigste yrker i realiteten gikk tilbake ved opptaket til høyere utdanning, skriver forfatteren.
Flere har bestemt seg for hjemmeeksamen Det blir hjemmeeksamen og bokstavkarakterer for jusstudentene ved Universitetet i Oslo i høst. Også ved NTNU har noen fagmiljø bestemt seg for at det blir hjemmeeksamen denne høsten.
Hva skal avgjøre opptak til høyere utdanning? Er det åpenbart feilaktig vitnemål eller dokumenterte, individuelle kvalifikasjoner som skal bestemme ved opptak, spør foreldre til IB-elever.
IB-elever får ny vurdering av søknaden til høyere utdanning Elever som gikk ut av International Baccalaureate (IB)-linjer denne våren skal få en ny vurdering av søknaden til høyere utdanning hvis de selv ønsker det, melder Kunnskapsdepartementet.
IBO snur i karaktersettingen av IB-elevene Kunnskapsdepartementet ser nå på hva dette vil bety for årets opptak til høyere utdanning.
IB-elev Venus Khop Chon: — Politikarane vil la saka dø ut Kunnskapsdepartementet vil ikkje gripe inn i saka til IB-elevane. Dei peiker heller mot klageretten.
Ny karakterskala møter motbør Det er stor motstand mot forslaget om en ny karakterskala med ikke bestått/bestått/utmerket, viser høringen om ny universitets- og høyskolelov.
Forsker kritiserer Aune-utvalgets nye karakterskala Aune-utvalget vil ha en ny tretrinns karakterskala inn i loven. Nifu-forsker er kritisk.
Presser på for at alle skal få bestått på grunn av korona Mer enn 150 universiteter og colleger i USA har innført varianter av bestått/ikke bestått. Studenter ved Yale og Harvard vil gå enda lenger.
Forslag til ny karakterskala forvirrer studenter Ny karakterskala. Aune-utvalget foreslår en ny karakterskala som skal gi foreleserne mer tid til å følge opp studentene, og minke eksamenspresset på studentene. Men studentene trekker på skuldrene.
Juss, press og stress: Manglar tillit til sensor og karaktersetting Eksamen. Puggekultur og karakterjag pregar jusstudentane. No endrar fakulteta i Oslo, Bergen og Tromsø på eksamenen og evaluering.
Vil vurdere å kutte ut karakterar på universitetet Eksamen. — Karakterar kan vere eit hinder for læring, meiner dekan ved Universitetet i Bergen.
Automatisk begrunnelse på eksamen gir ikke automatisk økt læring Karakterer. Man bør være skeptisk til å innføre krav om automatisk begrunnelse på eksamen. Studentenes læring vil kunne reduseres av å innføre et slikt krav, skriver Eirik Abrahamsen og Jon Selvik ved Universitetet i Stavanger.
Foreslår opptaksprøve på medisin i Oslo Medisin. Universitetet i Oslo ønsker å innføre egnethetsprøve for en del av opptaket til medisinstudiet, som i dag har landets klart høyeste poenggrense . Kunnskapsdepartementet er positive, og de andre universitetene følger spent med.
Krangler om karakterer på NMBU Karakterer. Prorektor for utdanning ved NMBU vil skrote bokstavkarakterer. «Underlig ureflektert», kaller nylig avgått statssekretær Bjørn Haugstad innlegget, som er under intens debatt på facebook.
Studentlederne vil beholde karakterene i høyere utdanning Karakterer. Studentlederne rundt om i det ganske land er relativt samstemte om bokstavkarakterer. Parlamentsleder Jens Lægreid ved UiO vil forsøke å reparere noen knuste ruter før man brenner huset ned.
Prorektor vil skrote dagens karaktersystem i akademia Karakterer. Prorektor for utdanning ved NMBU, Solve Sæbø, mener at bokstavkarakterer hindrer studentenes læring, og vil fjerne dagens karakterer.
Sjekk faresignalene for frafall Frafall. Stadig dårligere karakterer, flytting mellom fag og studiesteder, er signaler på at studenter kan komme til å droppe ut.
Ulik praksis for veileder som sensor på master Ved flere institusjoner, blant dem Universitetet i Bergen og nå NTNU, får ikke studentens veileder sitte i sensurkommisjonen som vurderer masteroppgaver. Andre steder er det annerledes.
På tide å luke ut verstingene NOKUT-direktør Terje Mørland oppfordrer landets universiteter og høgskoler til å rydde i eget reir og luke ut verstingene som er for snille med karakterene til egne studenter.
«A er ikke bare en A» Er en A en A? Kunnskapsminister Henrik Asheim, NSO-leder Mats J. Beldo, UHR-leder Mari Sundli Tveit, Abelias Håkon Haugli og NOKUT-sjef Terje Mørland gir svar.
Stor grad av hjemmedømming Hvert år blir karakterbruken i høyere utdanning sjekket ut. I 2016 ble humanistiske fag vurdert, og konklusjonen er at man i stor grad finner fenomenet «hjemmedømming».
Sensorveiledninger er en stor fordel for alle parter Fastsetting av karakter mellom intern og ekstern sensor blir både enklere, raskere og bedre når begge sensorer kan rette besvarelsene på basis av en god sensorveiledning, skriver førstelektor Theo Schewe.
Karakterer: Faglig skjønn og administrativ logikk I 2013 oppsto det en interessant sak ved HiOA, hvor Einar Belsom mente seg overkjørt av FS, det studieadministrative systemet for universiteter og høgskoler, skriver Arve Hjelseth ved NTNU.
Signalene vi får om karakterer er uklare Hva hjelper det å være streng i form av å gi studentene dårlige karakterer, spør Anton Havnes ved HiOA/Universitetet i Oxford.
Færre får A på masteren sin De siste årene er det gradvis færre masterstudenter som får toppkarakterer, men fortsatt er det for mange, mener Kunnskapsdepartementet. De forventer også færre A-er på bachelornivå.
Gode karakterer er ikke så veldig viktig Ifølge en ny rapport fra NIFU er ikke karakterer eller utenlandsopphold blant de viktigste kriteriene i en ansettelsesprosess.
Vil ta bort karakteren E Lærerstudent Sverre Søraas mener kvaliteten på lærerutdanningen må bli bedre og vil ha bort karakteren E på lærerstudiene.
Bør NOKUT arrangere eksamen? Nasjonale deleksamener i matematikk for blant annet lærerstudenter er en ordentlig dårlig idé, skriver Bjørn Smestad ved lærerutdanningen.
U-Multirank gir store muligheter for HiOA Prorektor Frode Eika Sandnes skriver om tiltaket U-Multirank som vurderer og rangerer 850 av alle verdens høgskoler og universitet, deriblant HiOA.
Hedmark og Bergen er best i høgskoleklassen Høgskolen i Hedmark og i Bergen ble best i klassen 2013 når det gjelder toppkarakter og lav strykprosent på eksamen. Gjøvik tar jumboplassen.
Krav om begrunnelse møter motstand Studentene jobber for at alle skal få automatisk begrunnelse på eksamen, men ansatte har sterke motforestillinger. Årlig avlegges over 80.000 eksamener på høgskolen.
Etterlyser faglig skjønn i karaktersetting Da varslersaken på HiOA ble tatt opp på styremøtet på Fakultet for samfunnsfag (SAM) torsdag, mente flere av styremedlemmene at det kan slå helt feil ut når karakterer skal settes av en maskin, i stedet for å basere seg på faglig skjønn.
Nyeste artikler
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
«De stille boikottene» rammer Israel hardest: — Fenomenet er utbredt
Digital eller fysisk læring: Studenten bør ha rett til å velge
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Å ta doktorgrad må eg vel klara, tenkte han. Så skjedde livet
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort