Hvordan få A på masteroppgaven?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Masteroppgaver er et tema i media for tiden. Plagiatutfordringer, bruk av kunstig intelligens og sensurdilemmaer står i kø. Hvordan skal vi skille gode fra mindre gode masteroppgaver, som med sine 30 studiepoeng utgjør en fjerdedel av hele masteren?

Spørsmålet koker ned til hvordan vi setter riktig karakter. Her varierer nok praksis, men min erfaring etter 25 år i akademia er at veilederen spiller en sentral rolle. Sammen med en ekstern sensor, som veileder selv har ansvaret for å rekruttere inn, bestemmes karakteren. I knapphet på ledige sensorer kommer veilederens relasjonelle kapital til nytte; «jeg hjelper deg, du hjelper meg».

høyere utdanning

Flere får A, og færre stryker. Samtidig er det faglige nivået lavere enn før: ­— Reelt bekymret

På mitt fakultet er masteroppgavene gode, svært gode. I fjor ble snittkarakteren A (n=22)! «The work shall be of such quality that it can be published (internationally)..» sier forskriften som et kriterium for toppkarakteren A. 

En spot-sjekk på andre masterprogrammer tyder på at problemet er omfattende. Med så mange toppkarakterer kan man spørre seg om masterprogrammene er velsignet med like mange publiseringstalenter. Eller kanskje det har noe med habilitet å gjøre.

Vi gjorde et eksperiment på et av masterprogrammene våre. Alle masteroppgaver i år (n=26) ble vurdert av et team på 3 sensorer, to interne og en ekstern, alle med spredning i fagspesialitet og frikoblet fra veilederrollen. En av sensorene hadde også metodelære som fagspesialitet. 

Vi fristilte dermed veilederen og alle andre eksterne sensorer fra karaktergivningen. Nå kunne veilederen slippe å møte seg selv i døra som sensor. Resultatet ble at snittkarakteren gikk ned to karakterer, fra A til C. 

Debatt ● Atle G. Guttormsen

Takk og farvel, masteroppgaven

Med C som midtpunkt fikk nå 36 prosent bedre enn C (mot 74 prosent i fjor) og 23 prosent lavere enn C (mot 10 prosent i fjor).

En sjekk på tilsvarende programmer ved seks utenlandske universiteter (Sør-Afrika, Tanzania, Vietnam, Frankrike, Italia, Nederland) viste at ingen av disse involverte veilederen som karaktergivende sensor eller i rekruttering av ekstern sensor. Noe slik ville være inhabilt … 

Kanskje vi har et karakter-inflasjonsproblem som kan løses med frikobling av veilederen?

Debatt ● Roger Klev

Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs